De to søstre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Færøysk frimerke til illustrasjon av naturmytiske balladen «Harpu rima», CCF 136.

«De to søstre» eller «Horpa» er ei folkevise som er dokumentert i store deler av landet. Den er i balladekatalogen The Types of the Scandinavian Medieval Ballad klassifisert som TSB A 38.

Handling[rediger | rediger kilde]

To søstre går ned til stranda. Den eldste er sjalu på den yngste og dytter henne ut i vannet. Den yngste tilbyr henne alle slags gaver og til slutt festemannen om hun hjelper henne opp, men den eldste lar henne drukne.

To vandringsmenn kommer forbi og ser liket. Den ene drar det på land og lager en harpe av henne, håret blir til harpestrenger, fingrene til stillepinner etc. Så går han opp i gården der den eldste søstera holder bryllup med den yngstes festemann. Når han begynner å spille på harpen, forteller den om mordet. Dermed blir brura drept (eller dør). I noen yngre varianter blir harpen knust og den yngste søstera blir levende igjen.

Internasjonale paralleller[rediger | rediger kilde]

Balladen er godt kjent i hele Norden og i England/Skottland. I Norge er det dokumentert ca. hundre tekster og over tjue melodier. I Sverige kalles visa «De två systrarna» (SMB 13), i Danmark «Den talende strængelek» (DgF 95), på Færøyene «Hørpurima» (CCF 136), på Island «Hörpukvæði» (IfKv 13), og i England/Skottland kalles den «The Twa Sisters» eller «Binnorie» (Child-ballade nr. 10, Roud-sang nr. 8).[1]

Utenfor det nordiske området er motivet kjent som eventyr. I brødrene Grimms samlinger kalles eventyret «Der singende Knochen», i norske oversettelser «Beinet som sang».

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

Det er gjort en rekke tradisjonsinnspillinger av denne visa. Blant de mest kjente utøverne er Ingebjørg Liestøl fra Åseral, Rønnaug Vangen fra Lom og Kristense Kyte fra Voss.

På andre språk finnes blant annet:

  • Tittelsporet på den engelske gruppen Pentangles album Cruel Sister (1970)
  • Den irske gruppen Clannads «Two Sisters» på albumet Dúlamán (1976)
  • Den svenske gruppen Folk och rackares «De två systrarna» på platen Folk och rackare (1976)
  • Den danske gruppen Sorten Mulds «To søstre» på albumet Mark II (1997)
  • Den finlandssvenske gruppen Gjallarhorns «Systrarna» på albumet Rimfaxe (2006)

Bob Dylan tok utgangspunkt i varianten «The Wind and the Rain» under komponering av «Percy's Song», utgitt på Biograph (1985)[2] – kanskje mest kjent i Fairport Conventions innspilling fra Unhalfbricking (1969).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Roud Folksong Index [1][død lenke], #8
  2. ^ Matthew Zuckerman, «If There's an Original Thought Out There, I Could Use It Right Now: the Folk Roots of Bob Dylan» (1997) [2], #14