De syv skjønnheter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bahram ser portrettene av de syv skjønnheter. 1479. Nizami-museet for aserbajdsjansk litteratur, Baku

De syv skjønnheter eller Haft Paykar (هفت پیکر) er det fjerde dikt av den persiske dikter Nezami, som han skrev i 1197 på oppdrag av herskeren av Maragha, ʿAlāʾ-al-Dīn Körpe-Arslān bin Aq-Sonqor.[1]

De syv skjønnheter forteller om Bahrām Gurs, innvevd i syv fortellinger om syv skjønne prinsesser. Bakgrunnen for fortellingen er at Bahrām Gur en gang åpnet et låst skap i det prektige palass Chavernal som byggmesteren Semavar hadde bygget for han far Yazdegerd I. I skapet fant han bildene av syv verdensberømte skjønnheter. Han forelsket seg straks i alle syv.[2]

Dette verket av Nezāmi er grunnlag for teaterstykket Turandot, som ble satt i scene av Carlo Gozzi og Friedrich Schiller. I 1952 tilkom også en ballett av den aserbajdsjanske komponist Gara Garayev[3].

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nizami: Die sieben Geschichten der sieben Prinzessinnen. (Prosaoversettele av Rudolf Gelpke) Manesse, Zürich 1959
  • François de Blois: Haft Peykar. I: Encyclopædia Iranica.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Iranica.
  2. ^ Franz von Erdmann (oversettelse): Die Schöne vom Schlosse Muhammed Nisameddin dem Gendscher. (persisch und deutsch). Universitäts-Typographie, Kasan 1832, S. 12, 14f
  3. ^ Wilfried Fuhrmann: Gara Garayev (Kara Karaev).. 14. November 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]