De syv søstre (Moskva)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

De syv søstre er kallenavnet på en gruppe på syv skyskrapere i Moskva oppført i Stalin-tiden i stalinistisk stil. Moskovittene kaller dem imidlertid ikke dette, men «Vysotki» (russisk Высотки), som betyr «høye bygninger». De syv søstre ble bygget i de siste årene under Stalin, fra 1947 til 1953. De er bygget i en kombinasjon av russisk barokk og gotisk stil (herav kallenavnet på byggestilen: Stalin-gotikk), og med teknologien som ble brukt til å bygge de amerikanske skyskraperne. Selv om det ble bygget mange lignende bygninger i andre (tidligere) sosialistiske land, er det bare Kultur- og vitenskapspalasset i Warszawa som kan måle seg med disse.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det første skyskraperprosjektet i Sovjetunionen var Sovjetenes palass, som ble avbrutt av den tyske invasjon i 1941 da stålrammen ble fjernet for å bygge en forsvarsmur rundt Moskva. Mellom 1947 og 1956 presenterte Boris Iofan seks nye tegninger for byen, samt for Vorobyovy Gory i mindre skala. Alle ble refusert. I 1946 kom Stalin selv opp med en ny idé om å bygge en rekke skyskrapere som ikke tok oppmerksometen bort fra Komintern. Stalin var urolig for at utlendinger skulle komme til Moskva og se at det ikke fantes skyskrapere der. Tomtene ble valgt ut mellom januar og september 1947, men man vet lite om hvorfor de forskjellige stedene ble valgt, siden denne prosessen ble holdt hemmelig. I stedet for å benytte arkitekter av tidligere kjente bygg i Moskva, slik som Aleksej Sjtsjusev gikk jobben til en ny generasjon eldre arkitekter. I 1947 var den eldste av dem, Vladimir Gelfreikh, 62 år gammel. Den yngste, Mikhail Posokhin, var 37. Individuelle komiteer ble rangert etter statusen til hver arkitekt, og så delt inn i to grupper, fire tårn av første klasse og fire tårn av andre klasse. Jobb nummer en, et Vorobyovy Gory-tårn skulle bli Statsuniversitetet i Moskva, og oppgaven gikk til Lev Rudnev. Rudnev fikk oppgaven først i september 1948 og ansatte hundrevis av profesjonelle tegnere. Han kom med en skisse tidlig i 1949. Dimitrij Tsjetsjulin fikk to tårn.

Alle bygningene ble bygget med massive stålrammer og betongfundament, som for universitetsbygningen var syv meter tykt. På utsiden ble det festet store keramikkplater på opp til 15 kvadratmeter, festet med rustfrie stålanker. Høyden på bygningene var bare begrenset av mangelen på teknologi og erfaring, for disse strukturene var langt tyngre enn de amerikanske skyskraperne.

Ressursene benyttet til å bygge de syv skyskraperne gikk utover byggingen av boliger andre steder i Moskva, og oppføringen av andre nye bygg ble halvert i denne perioden.

Statsuniversitetet i Moskva[rediger | rediger kilde]

Boris Iofan gjorde en feil da han på skissen sin plasserte skyskraperen på kanten av Spurvehøyden. Dette området var utsatt for mulige jordras, men han insisterte på valget sitt og ble derfor erstattet av Lev Rudnev. Rudnev hadde alt bygd flotte byggverk som Frunze-militærakademiet og Marshalsleilighetene i 1947, som hadde gitt ham gode skussmål hos myndighetene.

Lev Rudnev flyttet bygningen 800 meter bort fra klippen. Bygningen ble stort sett bygd av fanger i Gulag-leirer, hovedsakelig tyske krigsfanger. Arbeidsstyrken var på opp til 14 290 mann. Under byggingen ble enkelte av fangene innkvartert i 24. og 25. etasje i bygningen for å redusere transportkostnadene og tallet på vakter som måtte til. Hovedtårnet består av over 40 000 tonn med stål og ble innvidd 1. september 1953. Det er 240 meter høyt og var den høyeste bygningen i Europa frem til 1990, og er fremdeles den høyeste utdanningsbygningen i verden.

Zarkadje-administrasjonsbygget[rediger | rediger kilde]

I 1934 startet Kommissariatet for tungindustrier en arkitektkonkurranse for en ny bygning på Den røde plass som skulle erstatte GUM. Konkurransen kom imidlertid aldri i gang og GUM står fremdeles.

I 1947 ble det nærliggende historiske Zarjadje-distriktet jevnet med jorden for å gi plass til ett nytt 32 etasjer og 275 meter høyt tårn. Tårnet, som var tegnet av Tsjetsjulin, skulle bli det nest største etter Universitet. Planene ble imidlertid kansellert før byggingen kom i gang og den samme tomten ble senere benyttet til Hotell Rossia, også tegnet av Tsjetsjulin og ført opp i 1967. Det var et av de største hotellene i verden, men ble revet i 2006-2007.

Hotell Ukraina[rediger | rediger kilde]

Ukraina av Arkady Mordvinov og Vjatsjeslav Oltarzjevskij er det nest høyeste av «søstrene» med en høyde på 198 meter og 34 etasjer. Det er fremdeles det høyeste hotellet i Europa og har en total kapasitet på 1 627 senger.

Bygningen ble ført opp på den lave elvebredden og man måtte derfor grave dypt ned under vannivået. Dette ble løst med et smart pumpesystem rundt byggverket, som holdt vannet unna.

Utenriksdepartementet[rediger | rediger kilde]

Den 172 meter og 27 etasjer store bygningen ble bygget mellom 1948 og 1953 av V.G. Gelfreikh og M.A. Minkus. I dag holder Utenriksdepartementet og Handelsdepartementet i Russland til i bygningen.

Hotell Leningradskaja[rediger | rediger kilde]

Dette relativt lille hotellet (136 meter, 25 etasjer, der 19 kan brukes) ble bygget av Leonid PoljakovKomsomolskaja-plassen. Planløsningen var dårlig og ifølge Khrusjtsjov kunne en ha bygget 1 000 rom for prisen av de 354 i Leningradskaja. Dessuten var prisen på et rom var 50 % høyere enn på Hotell Moskva. Etter denne kritikken ble Poljakov fratatt Stalinprisen sin fra 1948, men fikk beholde en annen han hadde vunnet for en metrostasjon i Moskva.

Kotelnitsjeskaja-bygningen[rediger | rediger kilde]

Kotelnitsjeskaja-bygningen var også tegnet av Tsjetsjulin og er 176 meter høyt med 22 etasjer som kan brukes. Bygningen ble strategisk plassert der Moskvaelven og Jauza renner sammen. Bygningen består blant annet av en tidligere ni etasjer høy boligblokk ved Moskvaelva, tegnet av samme arkitekt og ferdigbygd i 1940. Bygningen var ment for eksklusive leiligheter, men ble like etter omgjort til kommunale leiligheter (kommunalka). Bygningen ble bygget i nygotisk stil.

Kudrinskaja-bygningen[rediger | rediger kilde]

Kudrinskaja-bygningen var tegnet av Mikahil Posokihin og Asjot Mndojants. Bygningen er 160 meter høy med 22 etasjer. Kudrinskaja-bygningen ligger i enden av Krasnaja Presnja-gaten mot Sadovoje Koltso, og ble hovedsakelig benyttet som bolig for sovjetiske, kulturelle lederskikkelser.

Den røde porten-administrasjonsbygningen[rediger | rediger kilde]

Den røde porten-administrasjonsbygningen ble tegnet av Aleksej Dusjkin, kjent for sine mange metrostasjoner. Bygningen er på 11 etasjer med et smalt tårn og en total høyde på 133 meter og 24 nivåer.

Under bygginga frøs man bakken under bygningen ved hjelp av heistunneler ned til metrostasjonen Krasnije Vorota og bygningen ble med vilje bygd slik at den hellet til en side. Når den islagte bakken under stasjonen smeltet, seg bakken sammen og bygningen rettet seg opp. Bygningen flyttet seg imidlertid ikke nok, så det ble pumpet inn varmt vann i bakken under, men dette førte til at bygningen helte for langt andre veien, men likevel ikke mer enn at det ikke kunne bli godtatt.

Triumfpalasset[rediger | rediger kilde]

Triumfpalasset ble bygget ferdig i desember 2003 og blir fra tid til annen kalt det åttende tårnet, fordi det er bygd i lignende stil. Plasseringen av bygningen i et stort boligområde, et godt stykke unna de vanlige turistområdene i byen, har imidlertid fått en del kritikk. Bygningen er høyere enn Universitetsbygningen med en høyde på 264,1 meter, og var den høyeste bygningen i Europa frem til Naberezjnaja-tårnet stod ferdig i 2007, også det i Moskva. I 2009 ble Føderasjonstårnet ferdig i Moskva, som fikk en høyde på 506 meter. Russlandstårnet, påbegynt høsten 2007, er ventet å stå ferdig i 2012 med en høyde 612 meter.[trenger oppdatering]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]