De syv dyder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

De syv dyder stammer fra Psychomachia (Sjelens kappestrid), et episk dikt skrevet av Aurelius Clemens Prudentius omkr. 410, som følger kampen mellom gode dyder og onde lyter. Populariteten til dette verket i middelalderen hjalp til med å spre konspetet med hellige dyder ut igjennom Europa. Det fremholdes at hvis man praktiserer disse dydene vil man bli beskyttet mot fristelser og fra de syv dødssynder, derhvor hver en har sin motpart. På grunn av dette blir disse dydene noenganger referert til som mostridende dyder. Det er to forskjellige varianter av dydene, anerkjent av forskjellige grupper.

Senere i middelalderen grupperte Thomas Aquinas dyder, eller gode vaner, inn i syv hovedkategorier. Aquinas' etikk har siden vært sentral for Den katolske kirke. Dette betyr at denne utgaven av de syv dydene må ha hatt en ekstrem innflytelse etter de ble forfattet på 1200-tallet.

Også flere versjoner av De syv dyder eksisterer.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Aristoteles' fire kardinaldyder ble tidvis sett på som sentrale pillarer i romersk etikk. Etter Romerrikets fall ble Aristoteles' verker glemt i Vesten, inntil Thomas Aquinas gjenoppdaget dem gjennom verkene til Abu Ali Husain ebn Abdallah Ebn-e Sina og Abū l-Walīd Muhammad ibn Ahmad ibn Muhammad ibn Rushd (se under).

Prudentius' dyder[rediger | rediger kilde]

Rangert i synkende rekkefølge av hellighet; de syv hellige dydene er:

  • Kyskhet (Latinsk, Castitas) (renhet, motstrider Begjær, Latinsk Luxuria) —
    Omfatter moralsk gagnlighet og å oppnå renhet kroppslig og i tankelivet gjennom utdannelse og forbedring.
  • Måtehold (Latinsk, Temperare) (selvkontroll, mostrider Fråtseri, Latinsk Gula) —
    Praktiserer selvkontroll, avholdenhet og sindighet.
  • Barmhjertighet (Latinsk, Liberalitas) (vilje, generøsitet, motstrider Griskhet, Latinsk Avaritia) —
    Generøsitet. Vilje til å gi. Adelig i tanke eller handling.
  • Innsatsvilje (Latinsk, Industria) (etikk, motstrider Latskap, Latinsk Acedia) —
    En nidkjær og forsiktig natur innen ens handlinger og arbeid. Besluttsom arbeidsetikk. Budsjettere ens tid; kontroll på sine egne aktiviteter for å vokte seg mot latskap.
  • Tålmodighet/Tilgivelse (Latinsk, Patientia) (fred, motstrider Vrede, Latinsk Ira) —
    Tilgivelse og utholdelse gjennom sindighet. Løse konflikter fredfult, som en motsetning til vold. Evnen til å tilgi; å vise nåde overfor syndere.

Aquinas' dyder[rediger | rediger kilde]

Allegoria della carità (Caritas-allegori), Bartolomeo Colleoni. Freskomaleri fra Malpaga-slottet
Prudentia (forsiktighet), Luca Giordano (1632-1705), Palazzo Medici-Riccardi

Katolsk etikk er i stor grad basert på Thomas Aquinas' dydsetikk fra 1200-tallet. Aquinas baserer seg i sin tur på bl.a. filosofene Aristoteles, Augustin og Averroës. Aquinas deler dyder, eller gode vaner, inn i syv hovedkategorier. De siste fire er Aristoteles' kardinaldyder, mens de tre øverste er teologiske dyder.[1]

  • Tro (spes)
  • Håp (fides)
  • Kjærhet (caritas) - ifølge Aquinas den viktigste av de gode vanene, da å bryte caritas-prinsippet ødelegger lykke og sjel.
  • Forsiktighet (prudentia)
  • Rettferdighet (iustitia)
  • Mot (fortitudo)
  • Selvbeherskelse (temperantia)

Et annet perspektiv:[trenger referanse][rediger | rediger kilde]

Selvbeherskelse er nøkkelordet når det angår de syv hellige dydene. De andre hellige dydene er laget gjennom uselviske sysler:

  • Tapperhet — Streben etter mot og kunnskap
  • Generøsitet — Streben etter å gi
  • Gavmildhet — Streben etter vilje
  • Flittighet — Streben etter etikk
  • Tålmodighet — Streben etter fred
  • Godhet — Streben for veldedighet
  • Ydmykhet — Streben etter beskjedenhet

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:The Seven Virtues – bilder, video eller lyd