De syv daler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bahá'í
Bahai star.svg

Sentrale personer

Bahá'u'lláh
Báb`Abdu'l-BaháShoghi Effendi

Hellige skrifter
Kitab-i-AqdasKitáb-i-Íqán
De skjulte ordDe syv daler
De fire dalerBahá’í-troens skrifter
Institusjoner

Det Universelle Rettferdighetens Hus
Åndelig Råd

Andre personer

Martha RootTáhirih
Badí‘Apostler
Sakens Hender

Se også

Bahá'ís historieBabisme
SymbolerLover
KalenderBønn
Pilgrimsreise
Alle artikler om bahá'í

De syv daler (persisk هفت وادی, Haft-Vádí) er en hellig tekst innen bahá'í, skrevet av grunnleggeren Bahá'u'lláh ca 1860 som svar på spørsmål fra en irakisk dommer som også var tilhenger av sufismen.

Teksten skildrer en reise gjennom syv daler, som er syv stadier på veien til Gud: de søkendes dal, kjærlighetens dal, kunnskapens dal, enhetens dal, tilfredshetens dal, forundringens dal og dalen av sann fattigdom og fullstendig intethet. Teksten er skrevet i en poetisk stil, med hyppige referanser til sufistiske klassikere som Farid ud din Attars Fuglenes forsamling og verk av Rumi. Målet har vært å vise at Bahá'u'lláhs lære er fullt ut forenelig med sufismen. Selv tittelens «syv daler» er et sitat fra Fuglenes forsamling.[1]

Boken utgis ofte sammen med De fire daler, som er et annet av Bahá'u'lláhs verk. Bøkene er ulike i form og har ingen direkte relasjon til hverandre.

Teksten på norsk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kilde for sitat og vurderinger er Arne Rustes innledning til Bahá’í-troens skrifter, 2007