De forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

De forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg var tre hertugdømmer ved den nedre Rhinen forent i personalunion og regjert av grevene av Mark fra 1521 til 1609. De inkluderte de westfalske grevskapene Mark og Ravensberg. Hertugdømmenes residens var Düsseldorf. Storstaten ble dannet da Kleve-Mark (hertugdømmet Kleve og grevskapet Mark) og Jülich-Berg-Ravensberg (hertugdømmene Jülich og Berg og grevskapet Ravensberg) ble forent i 1521.

Provinsen Jülich-Kleve-Berg var fra 1815 til 1822 navnet på en prøyssisk provins som omfattet de tidligere hertugdømmene. Men i 1822 ble den forent med provinsen Storhertugdømmet Niederrhein til Rhinprovinsen.

Herskere[rediger | rediger kilde]

Anna av Kleve (1515–1557) var engelsk dronning

Fra 1521 til 1539 regjerte hertug Johann III. Han giftet bort datteren Sibylle av Jülich-Kleve-Berg til Kursachsen. Anna av Kleve, en annen datter, var i seks måneder engelsk dronning.

1539 ble Johann etterfulgt av Vilhelm V, kalt «den rike». Hans regjeringstid tok slutt i 1592. Da tok den regjeringsudyktige Johann Vilhelm av Kleve nominelt over makten. I den første tiden ble regjeringspliktene utført av hans første hustru Jakobe av Baden. Etter at hun ble drept og et interregnum der styret ble utført av det hertugelige rådet, overtok Johann Vilhelms annen hustru, Antonie av Lothringen, regjeringen. Da Johann Vilhelm døde barnløs i 1609 brøt den jülich-kleviske arvefølgestrid ut.

Konfesjonell historie[rediger | rediger kilde]

En streng konfesjonalisering som i andre territorier fantes det ikke. Vilhelm V søkte en middelvei (via media) åpenbart inspirert av Erasmus av Rotterdams humanisme. Hertugdømmene var riktignok overveiende katolske, men det fantes betydelige minoriteter av lutheranere og kalvinister som fikk utøve sin tro fritt.