De fire kunster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

De fire kunster (kinesisk: 四艺, pinyin: Sìyì), også kalt den høylærdes fire kunster, var ferdigheter som ble ansett som høyst passende for et dannet menneske i det gamle Kina: strengeinstrumentet qin, brettspillet qi, kalligrafi og maleri.

Ferdigheter i disse kunstformer ble skattet meget tidlig i Kinas historie, men begrepet som sådan er yngre. Den første bevarte tekst som nevner de fire sammen som en gruppe er Zhang Yanyuans Fashu Yaolu fra midten av Tang-dynastiet, og den eldste bevarte tekst som taler om dem som nettopp «de fire kunster» er en bok av Li Yu (1610 – 1680), Xianqing ouqi.