De danske kronregaliene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De danske kronregaliene: 1. Christian IVs krone 1595 midt i bildet; 2. Christian Vs krone 1665-70 øverst; 3. Dronningkronen 1731 nederst; 4. Septeret til høyre; 5. Kroningskården til venstre og 6. rikseplet nederst til høyre.
Christian IVs krone ble utført av gullsmeden Dirich Fyring i Odense i 1595-1596. Kronen er i gull med emalje, taffelstener og perler og har en samlet vekt på 2895 gram.
Christian Vs lukkede krone er utført av den tyske gullsmeden Paul Kurtz. Den er i gull og veier litt over to kilo.

De danske kronregaliene er regaliene som utgjør verdighetstegnene til det danske monarkiet.

Samlingen omfatter tre kroner, et septer, et rikseple, et rikssverd og en salvingskrukke. Det eldste av disse er Christian IIIs rikssverd fra 1551. Regaliene oppbevares på Rosenborg slott.

De gamle kronregaliene[rediger | rediger kilde]

Blant de «gamle» kroningsregaliene regnes Christian IIIs rikssverd og Christian IVs krone.

Christian IIIs rikssverd er utført av gullsmed Johann Siebe i 1551.[1] Sverdet var det første som ble overrakt kongen under kroningshøytideligheten og ble benyttet siste gang i 1648.[1] Etter innføringen av eneveldet i 1660 overtok salvingskården rikssverdets funksjon.[1]

Christian IVs krone ble utført av Dirich Fyring (Didrik Fuiren) i Odense 1595–1596.[2] Den ble benyttet da Christian IV ble kronet i 1596 og av sønnen Frederik III i 1648.[2] Kronen er i gull med emalje, taffelstener og perler og har en samlet vekt på 2895 gram.[2]

På denne tiden var det vanlig med en lukket krone, men Christian valgte en åpen krone som de nordiske unionskongene hadde gjort før ham. På denne måten ville han markere at han var arving til et samlet Norden.[2]

På slutten av sin regjeringstid pantsatte han kronen til en bank i Hamburg og sønnen Frederik III måtte innløse den før han selv ble kronet.[2]

De nye kronregaliene[rediger | rediger kilde]

Før innføringen av eneveldet i 1660 var det formelt sett Riksrådet som valgte kongen og medlemmene av rådet satte kronen på kongens hode. Etter 1660 ble dette endret og kongen kronet seg selv.[3]

Frederik III bestilte en tronstol av narhvaltann utført av Bendix Grodtschilling[4] samt sølvløver i naturlig størrelse. Hoffgullsmed Ferdinand Küblich var kunstneren bak Frederiks sølvløver; kongen hadde bestilt seks stykker, men de ble ikke ferdig før han døde.[5] Kongens castrum doloris i Københavns slottskirke ble voktet av de tre løvene.

Frederiks sønn Christian V var den første som ble kronet og salvet med sølvløvene til stede og med en ny krone.[6]

Christian Vs krone er utført av den tyske gullsmeden Paul Kurtz som bodde i København.[6] Den er inspirert av den franske kongen Ludvigs XIVs krone; den har en lukket form og skal symbolisere den eneveldige kongens absolutte makt.[6] Den gamle kongeringens spisse gavler slik man ser på Christian IVs krone har på eneveldets krone blitt til åtte palmetter, fire store og fire små, med diamantbesatte ribber. I den forreste palmetten, loddrett over den flate safiren sitter en stor taffelsten. Gavlspissenes forlengelser danner flate, diamantbesatte bøyler som møtes over ringens sentrum hvor de samles i en blått emaljert, diamantbesatt kule (globe) med et diamantbesatt kors på toppen.

I tillegg til kronen kom septer, rikseple og salvingskrukke som siden ble benyttet av alle enevoldskongene ved deres kroninger, siste gang av Christian VIII i 1840 og som fremdeles – sammen med sølvløvene – er i bruk ved monarkens castrum doloris. Både septeret, rikseplet og salvingskrukken ble utført til Frederik IIIs kroning i 1648.[3]

Dronningkronen ble utført til Sophie MagdaleneChristian VIs dronning – av hoffjuveleren Frederik Fabritius d.e. i 1731.[7] Denne kronen ble brukt frem til 1840.

Referanser[rediger | rediger kilde]