Om Gudsstaten
Om Gudsstaten (latin De Civitate Dei, også nevnt som De Civitate Dei contra Paganos, Gudsstaten mot hedningene) er en bok skrevet på latin av Augustin av Hippo tidlig på 400-tallet, og tok for seg Gud, martyrium, jødene, og andre kristne filosofer.
Augustin skrev avhandlingen for å forklare kristendommens forhold til andre religioner og filosofier, og til de romerske autoriteter som den etterhvert ble økende sammenflettet med. Den ble skrevet kort etter at Roma var blitt angrepet og herjet av vestgotere i år 410. Denne hendelsen etterlot romerne i sjokktilstand og mange ytret at hendelsen var en straff for å ha forlatt romernes tradisjonelle guder. Det var i denne atmosfæren at Augustin søkte å skape tillit til kristendommen, og skrev at det var Guds rike som til slutt ville triumfere — symbolsk. Gudsstaten var uforgjengelig i motsetning til den menneskelige stat som var forgjengelig. Augustins øyne var fiksert på himmelen, et tema som ble gjentatt av mange senantikke kristne kunstformer.
Boken presenterer den menneskelige historie som en konflikt mellom det som Augustin kaller for menneskenes stat og Guds stat, en konflikt som er bestemt i å ende i en seier for sistnevnte. Gudsstaten er merket for mennesker som gir avkall på jordiske gleder og dedikerer seg til å fremme kristne verdier. Menneskenes stat, på den annen siden, består av mennesker som har blitt avledet fra Gudsstaten. De to statene er ikke ment å representere faktiske steder eller organisasjoner, skjønt Augustin tenkte opplagt den kristne kirke var hjertet i Gudsstaten.
Til tross for kristendommens betegnelse som offisiell religion for Romerriket erklærte Augustin at bokens budskap var åndelig heller enn politisk. Kristendommen, argumenterte han, burde være opptatt av det mystiske, himmelske byen Jerusalem (Det nye Jerusalem) enn til jordisk politikk.
I hvilken grad boken var ment å skulle oppfattes symbolsk er åpent spørsmål. Augustin var selv tilhenger av å bruke makt og tvangskonvertering av hedninger og ikkekristne, slik det kommer til syne i hans 93. brev til biskop Vincentius som ble skrevet i år 408.[1] Spesielt i middelalderen ble boken tatt til inntekt for at kirken skulle ha total makt, inkludert verdslig, og med paven som overmakt. Augustin ga argumenter for at kun en kristen stat kunne være en god stat. Sammen med skriftene til den senere Thomas Aquinas, fikk Om Gudsstaten sterk innflytelse på den teologiske tenkningen for forholdet stat og kirke gjennom hele middelalderen.[2]
Om Gudsstaten finnes i norsk oversettelse fra 2002.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Deschner, Karlheinz: Og hanen galte annen gang. Oslo 1972. Side 156.
- ^ Politisk idéhistorie: Religion og politikk Arkivert 6. februar 2006 hos Wayback Machine.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Augustin : De civitate Dei, Gudsstaten eller Guds by. Oversatt, og med forord av Reidar Aasgaard. Pax Forlag 2002. ISBN 82-530-2371-5
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Komplett tekst fra NewAdvent.org (engelsk)
- Komplett originaltekst — The Latin Library (latin).
- An introduction to The City of God Arkivert 6. juli 2008 hos Wayback Machine. – en introduksjon ved James J. O'Donnell