De åtte gamle steder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

De åtte gamle steder (tysk Die Acht Alten Orte) var de åtte kantonene som utgjorde Det sveitsiske edsforbund mellom 1353 og 1481. («Sted» eller Ort var en gammel betegnelse for kanton.) De oppstod av forbundet mellom de tre urkantonene (Unterwalden, Schwyz og Uri) ved at Luzern (1332), Zürich (1351), Glarus (1352), Zug (1352) og Bern (1353) ble medlemmer.

I to kriger (slagene ved Sempach i 1386 og Näfels I 1388) vant De åtte gamle steder avgjørende seire over habsburgerne. Etter dette gjennomgikk edsforbundet en kraftig ekspansjonsperiode, der kantonene erobret Aargau og Thurgau fra Habsburg (1415 resp. 1460), allierte seg med en rekke frie byer, grevskaper, herligheter og abbedier (såkalte zugewandte Orte) og opprettet flere avhengige områder (gemeine Herrschaften).

Mellom 1481 og 1513 ble edsforbundet utvidet med kantonene Fribourg, Solothurn, Basel, Schaffhausen og Appenzell. Disse omtales ofte som «De 13 gamle steder».