David Bosch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
David Bosch
Født13. des. 1929Rediger på Wikidata
Kuruman
Død15. apr. 1992Rediger på Wikidata (62 år)
N4 road
BeskjeftigelseTeolog, sakprosaforfatter, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Pretoria
Universitetet i Basel
Sør-Afrika-universitetet
NasjonalitetSør-Afrika
Utmerkelser2. klasse av Baobab-ordenen (2014)

David Jacobus Bosch (født 13. desember 1929, død 15. april 1992) var en sørafrikansk professor i missiolog og forfatter av Transforming Mission: Paradigm Shifts in Theology of Mission (1991), et vesentlig læreverk innen kristen misjon. Bosch ble født i Kuruman i Kapp-provinsen i Sør-Afrika, og døde i en bilulykke i 1992, 62 år gammel.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Bosch ble oppdratt i et nasjonalistisk afrikander-hjem der det fantes lite respekt for landets fargede innbyggere. Bosch støttet Nasjonalistpartiet da det i 1948 kom til makten og begynte å gjennomføre sin apartheid-praksis.

Det samme året startet Bosch på lærerskolen ved Universitetet i Pretoria, og gjennom den kristne studentorganisasjonen fikk han mer kontakt med noen av de fargete innbyggerne i Sør-Afrika. Her startet et livslangt engasjement innenfor kristen misjon, og Bosch begynte snart å stille spørsmål ved apartheid-systemet.

Misjonærkarriere[rediger | rediger kilde]

Med et kall til å bli misjonær byttet Bosch utdanning, og ble uteksaminert med grader innenfor teologi; Bachelor of Divinity og en Master of Arts med språkene afrikaans, nederlandsk og tysk. Han dro til Sveits for å jobbe med en doktorgrad innenfor Det nye testamentet ved Universitetet i Basel, under Oscar Cullmann, som påvirket Bosch til å engasjere seg innen økumenikk.

I 1957 begynte Bosch å jobbe som misjonær for Den nederlandske reformerte kirke, og plantet kirker i Transkei.

Professor i missiologi[rediger | rediger kilde]

Ti år serere, i 1967, ble han ansatt for å undervise i kirkehistorie og missiologi ved Den nederlandske reformerte kirkes praktisk-teologiske seminar som lærte opp kirkeledere i Transkei. Der knyttet han også bånd til romersk-katolske og anglikanske kirker, og begynte å utvikle sin tjeneste som skribent innenfor misjonsteori. Bosch skrev om sine bekymringer for at kristen misjon for å bringe gode nyheter til afrikanere kunne blandes sammen med koloniserende, nasjonalistiske motiver som skapte raseskiller.

What is the end goal of mission with such a motivation? Is it to maintain the white people in South Africa--or is it the foundation of the church of Christ...? Is it to serve South Africa--or to serve God? Is it to hear together the sentimental voice of our own blood--or to hear together the last command of Christ? Have we, by this missionary motive, created a sheep in wolf's clothes--or is it perhaps a wolf in sheep's clothes?[1]

Bosch forlot sitt college i 1971 for å bli professor i missiologi ved University of South Africa i Pretoria, som på den tiden var Sør-Afrikas eneste universitet der svarte og hvite kunne studere sammen. Der var han redaktør for bladet "Theologia Evangelica" og fortsatte å skrive.

Bosch ble tilbudt Chair of Mission and Ecumenics ved Princeton Theological Seminary i New Jersey, USA, men valgte å bli i Sør-Afrika og jobbe mot apartheid fra innsiden av sitt hjemland og den reformerte kirken. I 1979 var han med å koordinere en samling for mer enn 5000 afrikanske kristne med alle slags bakgrunner. Dette var en demonstrasjon av kirken som et alternativt fellesskap som uttrykker Guds rike. I 1982 var Bosch initiativtaker til et åpent brev til Den nederlandske reformerte kirke, signert av mer enn 100 pastorer og teologer. Brevet fordømte apartheid offentlig, og kalte på kirken til å forene svarte og hvite kirker.

Bosch var også en brobygger for evangelikale og for økumenikk i den verdensvide kirken. Han deltok både på Lausanne-kongressen og samlinger med Den evangeliske verdensalliansen, samtidig som han arbeidet for Kirkenes verdensråd.

Bosch underviste over store deler av Europa, Storbritannia og Nord-Amerika.

Bosch døde i en bilulykke, 62 år gammel. Hans bidrag og hans påvirking på misjonsvitenskapen på verdensbasis var enorm.

Missiolog og professor ved Fuller Theological Seminary, Wilbert Shenk, skrev om Bosch:

David Bosch's tragic death in an automobile accident April 15, 1992, has left all of us who have known him as a friend, colleague, outstanding mission theologian, and church statesman with a sense of inseparable loss. He combined in his life and ministry first-rate scholarship and devoted Christian discipleship. His loyalty to his native land, South Africa, seemed to be intensified precisely by a personal integrity that required that he live out what he understood the gospel to entail. David Bosch knew existentially, and to a degree most of us never reach, what it means to live and work against the stream of culture--to be countercultural. He was the prophet among us. Along with his vast knowledge of the field of biblical studies, theology, church history, and missiology, David Bosch had the rare ability to distill the insight and wisdom to meet the demands of the day. His broad sympathies with all parts of the Christian family and his gifts of communication made him a trusted and respected friend wherever he went.

I 2013 ble Bosch tildelt Baobab-ordenen for sin innsats.[2]

Transforming Mission[rediger | rediger kilde]

Bosch skrev mer enn 150 artikler og seks bøker, deriblant hans magnum opus Transforming Mission: Paradigm Shifts in Theology of Mission (1991). Boken ble fremhevet som banebrytende av Hans Küng, som kalte boken den første misjonsboken som tok i bruk paradigmeteori. Lesslie Newbigin kalte boken en ny standard — en form for "Summa Missiologica" — som en referanse til Thomas Aquinas' grunnleggende verk fra 1200-tallet, Summa Theologiae.

Boken undersøker først det nytestamentlige misjonsparadigmet (rundt 30–100), og så fire paradigmer i kirkehistorie: den østlige kirkens misjon (100-600), den vestlige kirkens misjon (600-1500), reformasjonstiden (1500–1800) og den protestantiske misjonsepoken (1800–2000). Deretter utforsker Bosch de fremvoksende, post-moderne, økumeniske misjonspraksisene i vår nære historie, og finner evangelikale strømninger og retninger som fokuserer mer på rettferdighet og frigjøring.

Sitater[rediger | rediger kilde]

Mission is, quite simply, the participation of Christians in the liberating mission of Jesus, wagering on a future that verifiable experience seems to belie. It is the good news of God's love, incarnated in the witness of a community, for the sake of the world.[3]

Our mission has not life of its own: only in the hands of the sending God can it truly be called mission. Not least since the missionary initiative comes from God alone.[4]

Protestants, in particular, are challenged...with respect to their overly pragmatic mission structures, their tendency to portray mission almost exclusively in verbalist categories, and the absence of missionary spirituality in their churches, which often drastically impoverishes all their commendable efforts in the area of social justice (212).

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Witness to the World: The Christian Mission in Theological Perspective, John Knox Press, 1980.
  • Transforming Mission: Paradigm Shifts in Theology of Mission, Orbis Books, 1991.
  • Believing in the Future: Toward a Missiology of Western Culture, Trinity Press International, 1995. (publisert av hans kone etter hans død)
  • A Spirituality of the Road, Wipf and Stock Publishers, 2001.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jesus, Die lydende Messias, en ons sendingmotief (Jesus, the Suffering Messiah, and our Missionary Motive, translated into English by Kevin Livingston) (1961)
  2. ^ «Media Statement by the Chancellor of the National Orders, Dr Cassius Lubisi» Arkivert 25. mai 2014 hos Wayback Machine., Sør-Afrikas presidentembete, 22. april 2013.
  3. ^ Transforming Mission: Paradigm Shifts in Theology of Mission (1991)
  4. ^ Transforming Mission: Paradigm Shifts in Theology of Mission, 390.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]