Daur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Daur (egenbetegnelse: Daor; 達斡爾族 pinyin: Dáwò'ěrzú) er regnet med i Folkerepublikken Kina som en ett av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Ifølge folketellingen i 2000 var det 132 394 av dem i Kina, for det meste i provinsene Indre Mongolia, Heilongjiang og Xinjiang.

Historie[rediger | rediger kilde]

Daur (Tagour) her plassert mellom elvene Nonni og Amur på et fransk kart fra 1734. Jaxa var en daurisk by forut for den ble erobret av Khabarovs russiske røvertokt i 1651.

DNA-analyser har vist at daurene er etterkommere av khitanerne.[1] Dette var noe som også Qianlong-keiseren i sin tid visste, eller antok.

1600-tallet bebodde noen, eller alle, daurer områdene langs elvene Sjilka, øvre Amur, og Zeja. Dermed ble dette området gjerne kalt Dauria, tilsvarende Transbajkal (de russiske områder øst for Bajkalsjøen.

Da russiske oppdagere og eventyrere trengte inn og tildels raidet i området tidlig i 1650-årene (ikke minst under Jerofej Khabarovs herjinger i 1651), så de av og til hvordan dauriske bønder nedbrant sine mindre landsbyer og tok tilflukt i større bosettinger. Da russerne prøvde å få dem til å underkaste seg tsaren og avkrevde dem jasak (tributt), nektet daurerne som oftest, og sa at de allerede betalte tributt til Shunzhi-keiseren (i russiske kilder ble dette navnet oppfattet som Shamshakan).[2] Så gikk kosakkene til angrep, og de klarte som regel å innta de dauriske småbyer med bare små egne tap. For eksempel meldte Khabarov at han bare mistet fire mann da han i 1651 stormet den dauriske fyrsten Guigudars by (Гуйгударов городок) (dessuten ble 45 kosakker såret, men de kom seg alle sammen). Kosakkene meldte at de selv drepte 661 daurer, «store og små», hvorav 427 under selve angrepet, og at de tok til fange 243 kvinner og 118 barn, og kunne bemektige seg 237 hester og 113 storfe.[2] Den erobrede dauriske byen Jaxa ble til den russiske byen Albazin.

Stilkt ovenfor den russiske ekspansjon i Amur-bekkenet ble daurene mellom 1654 til 1656, under Shunzhi-keiserens styre, tvunget til å flytte sørover til breddene av elven Nonni. Derfra ble de stadig utskrevet av Qing-keiserne til tjeneste innen bannersystemet.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Li Jinhui: DNA Match Solves Ancient Mystery, china.org.cn 08/02/2001.
  2. ^ a b Вадим Тураев (Vadim Turayev), О ХАРАКТЕРЕ КУПЮР В ПУБЛИКАЦИЯХ ДОКУМЕНТОВ РУССКИХ ЗЕМЛЕПРОХОДЦЕВ XVII ("Regarding the omissions in published documents of Russian 17th-century explorers")