Datong (filosofi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Datong (kinesisk: 大同, pinyin: dàtóng, betyr Stor enhet eller Stor harmoni) er et klassisk kinesisk begrep benyttet i klassisk kinesisk filosofi og senere i mange sammenhengere i senere kinesisk historie. Det sikter til en utopisk visjon av verden der fred råder over alt og alle.

Begrepet er kjent fra verket Liji Liyun Datong (礼记·礼运·大同篇), sammensatt av Konfucius. Det ble benyttet av Kang Youwei i hans visjonære utopiske traktat Den Store Enhets Bok (大同书). Datong nevnes flere steder i Sun Yat-sens skrifter og finnes også i Republikken Kinas nasjonalsang. I kinesisk marxisme knyttes den til når hele verden er nådd frem til det kommunistiske utviklingsstadium.

Forskjellige forestillinger[rediger | rediger kilde]

De forskjellige klassiske forfattere hadde hver sine forestillinger om Datong: Det harmoniske fredfylte samfunn (Konfucius), universell kjærlighet (Mo Zi), det måteholdne og tilfredse folk (Laozi), dygdenes verden (Zhuangzi), og den rettferdige jorddistribusjon (Mencius). Fra klassikeren Lijis niende kapittel, Liyun, hentet man en omfattende beskrivelse om Datong: Ingen favorittisme; ikke bare fyrstens biologiske sønner, men alle undersåtter, er hans sønner; de dyktigste velges som folkets ledere; de gamle lever lykkelige liv; de sterke brukes; de unge oppdras rettelig; man tar vare på enker og enkemenn, de ensomme, de syke og uføre; menn finner arbeid og kvinner finner trygghet; det skjer ingen hamstring; alle førlige arbeider, og ikke bare for seg selv; ingen gjør ond dåd, ingen tyverier eller overfall; porten står åpen.

Tanken om Datong følges så opp gjennom kinesisk litteratur og historie; man er innom eden i ferskenlunden som beskrevet i Beretningen om de tre kongedømmer, den manikeiske keiserrådgiver Zhuang Zhuo (700-tallet), bondeopprøreren Xu Mengxing (1100-tallet), filosofen He Xinyin (1517–1579), filosofen Huang Zongxi (1610–95), dikteren Gong Zizhen (1792–1841) og opprørslederen Hong Xiuquan (1814–1864).

I den kreative politiske tenkeren Kang Youweis (1858–1927) posthume hovedverk fra 1935 Da Tongshu om den kommende lindring av menneskehetens lidelse var det tale om at stater, grenser og kriger ville opphøre, det ville være én verdensregjering, én verdenslov og ett språk. Rasene ville svinne hen ved giftemål mellom folkeslagene. Det ville bli total kvinnefrigjøring. Familiestrukturen ville forsvinne; den var opphav til kriminalitet som tyveri og mord. Barna ville oppdras som et felles samfunnsprosjekt i felles institusjoner. De gamle, syke og døende ville bli tatt vel vare på i egnede institusjoner. Privateiendom ville være borte. Med høy befolkningsvekst ville velstanden stige. Det ville bygges romskip og flyvende hus. Maten ville komme i pilleform, og det ville også finnes lykkepiller. Samme klær ville beskytte mot kulde og hete, ingen ville ha kroppshår (annet enn i nesen) fordi det er uhygienisk, man ville bade i parfymert og helsebringende vann. Kristendom, islam og konfucianisme ville forsvinne, for i Datong-verdenen ville man være som alver, og ingen liv ville utslettes.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cheng, Chung-ying (2009). «On harmony as transformation: Paradigms from the Yijing». Philosophy of the Yi: Unity and dialectics. Malden: Wiley-Blackwell. ISBN 9781444334111. 
  • Pearce, Scott (2001). «Form and matter: Archaizing reform in sixth-century China». Culture and power in the reconstitution of the Chinese realm, 200-600. Cambridge: Harvard University Press. ISBN 9780674005235.