Datia (fyrstestat)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 25°40′N 78°28′Ø

Datia
Fyrstestat
1626 – 1948
Plasseringa til Datia
Kolonitidens India: Britisk India i rødt, fyrstestatene i gult.
Hovedstad Datia
Språk Bundeli
Religion Hinduisme (95%)
Styreform Monarki
Historisk periode Mogulriket
Kolonitidens India
 - Grunnlagt 1626
 - Opphørte 1948
Areal
 - 1901 2 359 km²
Innbyggere
 - 1901 est. 173 759 
     Befolkningstetthet 73,7 /km² 
I dag en del av Delstaten Madhya Pradesh
i India

Datia var en indisk fyrstestat i regionen Bundelkhand i det som i dag er delstaten Madhya Pradesh i India. Staten grenset til Gwalior, andre fyrstestater og til United Provinces i Britisk India. Datia ble etablert i 1626 og eksisterte til den ble innlemmet i unionen Vindhya Pradesh i 1948. Den hadde i 1901 et areal på 2 359 km2 og en befolkning på 173 759. Hovedstaden var byen Datia.

Geografi, samfunns- og næringsforhold[rediger | rediger kilde]

Datia lå i landskapet dannet av elvene Sindh og Betwa. Med unntak av åsene i distriktet Seondha, er landskapet her for det meste flatt. Årsnedbøren var på 965 mm. Det fantes jungelvegetasjon. Skogsarealet dekket 710 km2 av landet. Noe under halvparten av arealet, 1 165 km2, utgjorde landbruksland. Det ble dyrket mest belgfrukter, hvete og durra, men også bomull og valmue. I 1882 ga Datia avkall på land for bygging av Betwa-kanalen og i 1884 for bygging av Midland Railway.

Den administrative enheten i Datia ble kalt tahsil. Det fantes fire slike distrikter. I tillegg til hovedstaden Datia, statens største med 24 071 innbyggere i 1901, hadde fyrstestaten to andre byer, Senodha og Nadigaon, samt 455 landsbyer.

Statens hadde bundeli som det dominerende språk. Folketellingen i 1901 fant at befolkningen besto av 95% hinduer og 4% muslimer. Befolkningsutviklingen i staten ble preget av to sultkatastrofer, den første i 1896 til 1897, den andre i 1899–1900.

I 1901 var 2% av befolkningen lese- og skrivekyndig. Den første skolen tok inn sine første elever i 1858. I 1901 var antallet økt til 29 skoler, som til sammen hadde 711 elever. Tidlig på 1920-tallet fantes det 30 grunnskoler i Datia. En skole med engelsk som undervisningsspråk ble etablert i 1864. Denne ble i 1888 til et gymnas, der elevene kunne forberede seg til opptaksprøver for Allahabad-universitetet.

Datia hadde ett sykehus, som lå i hovedstaden, og et apotek i Senodha.

Politikk og forvaltning[rediger | rediger kilde]

Staten Datia ble grunnlagt i 1626 ved et arveoppgjør innen bundela-klanen, som var rajputer. Det herskende fyrstehuset i Datia stammet fra Bhagwan Rao, en yngre sønn av Bir Sing, som hersket over staten Orchha. Territoriet han fikk av sin far ble senere utvidet ved erobring og landtildeling fra stormogulen i Delhi, som belønning for lojal tjeneste. Datias statsterritoriet var oppsplittet av områder tilhørende staten Gwalior.

En avtale med britene ble inngått i 1804. Under det store opprøret i 1857 var fyrsten, Bhawani Singh mindreårig, og den eldste rani (dronning) fungerte som regent. Hun tok britenes parti i opprøret, men døde i 1858 og ble etterfulgt av den nest eldste rani. Denne støttet en annen tronarving og det kom til borgerkrig, som endte etter britisk intervensjon og bekreftelse av Bhawani Singhs rett til gaddien. I 1862 innvilget britene en sanad som ga fyrsten rett til adopsjon i tilfelle en naturlig arving skulle mangle. Fyrstetittelen, som tidligere hadde vært raja, ble i 1877 ble oppgradert til maharaja under Bhawani Singh.

I det britiske systemet for kontroll med de indiske fyrstestatene tilhørte Datia Bundelkhand Agency, som igjen var underlagt Central India Agency. Maharajaen fikk direkte representasjon i Fyrstekammeret da dette ble opprettet i 1921.[1]

Maharajaen satt på den utøvende makt, hadde domsmyndighet og utgjorde høyeste rettsinstans i Datia. Han ble i forvaltningen assistert av en diwan. Datia benyttet britisk-indisk strafferett, men hadde sitt eget sivilrettslige system. I Bhawani Singhs regjeringstid ble det gjennomført reformer som skilte utøvende og dømmende makt. Transittavgifter ble avskaffet, kanalsystemet utviklet og herskeren ga avkall på retten til å produsere salt mot en årlig kompensasjon fra britene. Et rådgivende organ ble innført i 1929, der fyrsten presiderte over forhandlingene.[2] Til tross for slike reformer ble Datia av britene ansett som vanstyrt, en tilstand som ikke ble bedre under Govind Singh, den siste regjerende maharaja (regjerte 1907–1948).[3]

Landet hadde eget postvesen og utga fra 1893 til 1921 frimerker. Myntreformen i 1903 integrerte pengevesenet med Britisk India. Britisk-indisk rupi erstattet da lokal mynt.

Datia hadde ved inngangen til 1920-tallet en hær på 5 160 infanterister og 925 kavalerister. I tillegg kom offiserskorpset. En liten politistyrke på 270 mann og to fengsler fantes også.

Herskere[rediger | rediger kilde]

Herskerne bar først tittelen rao, så raja og til sist maharaja. Ved et besøk keiser Shah Alam II avla i Bundelkhand i 1760 fikk herskeren av Datia tittelen raja. Tittelen maharaja ble erklært arvelig i 1864. I 1877 ble tittelen lokendra lagt til, og etter dette ble herskeren titulert maharaja lokendra. Navnet ble etterfulgt av tittelen bahadur. Omtaleformen var hans høyhet. Herskeren av Datia hadde krav på salutt med 15 skudd. Som en personlig æresbevisning fikk den herskende maharajaen i 1896 to ekstraskudd.

Fra 1626 til 1948 hersket tolv fyrster over Datia, ved flere anledninger ble arvefølgen sikret ved adopsjon. Herskerne av Datia var:[4]

Senere skjebne[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med Indias selvstendighet i 1947 gikk Datia 4. april 1948 inn i De forente stater Vindhya Pradesh, en sammenslutning av 35 fyrstestater.[5] Den 1. januar 1950 sluttet Vindhya Pradesh seg til India. Ved delstatsreformen i 1956, da de gamle fyrstestatsterritoriene ble oppslukt av større delstater basert på språkgrenser, ble territoriet som hadde tilhørt Datia en del av delstaten Madhya Pradesh. Datia er i dag et distrikt i denne delstaten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ R. P. Bhargava: The Chamber of Princes, New Delhi: Northern Book Centre, 1991 (gjenutgivelse av doktorgradsavhandling fra 1943), s. 60.
  2. ^ Barbara N. Ramusack: The Indian princes and their states, (The New Cambridge History of India, III:6), Cambridge: Cambridge University Press, 2004, s. 177.
  3. ^ Fiona Groenhout: Educating Govind Singh: «'Princely character' and the failure of indirect rule in colonial India», Peter Limb (red.): Orb and Sceptre: Studies on British Imperialism and its Legacies, in Honour of Norman Etherington, Monash University ePress, 2008.
  4. ^ David Henige: Princely States of India: A Guide to Chronology and Rulers, Bangkok: Orchid Press, 2004, s. 56.
  5. ^ Bhargava, s. 318.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • «The State of Datia», i Somerset Playne: Indian States. A Biographical, Historical, and Administrative Survey, opprinnelig utgitt i London 1922, nytt opptrykk New Delhi: Asian Educational Services, 2006, s. 272–280. ISBN 81-206-1965-X

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]