Dansker i Sør-Slesvig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flagg benyttet på Flensborghus med Sønderjyllands våpen
Kart med tyske, danske og nordfrisiske stednavn

Den danske minoriteten i Sør Slesvig er en folkegruppe som regner seg som dansker, og som bor i den nordlige delen av delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Medlemmene av den danske minoriteten er normalt tyske statsborgere, selv om de har dansk morsmål og sinnelag. Selv kallar de seg danske sydslesvigere.

Språket er dansk (ofte sørslesvigsk dialekt) og sønderjysk. Her finnes også en frisisk minoritet som snakkar frisisk. Tysk blir mer og mer vanlig som hjemespråk.

Det danske mindretallet omfatter omlag 50 000 menneske som er organisert i et rikt foreningsliv. Det er omlag 50 skoler, og like mange barnehager, kirker, bibliotek, fritidshjem, en dansk avis og et politisk parti.

Den danske minoriteten skyldes at området mellom Eider og dagens grense mellom Danmark-Tyskland var styrt av danske konger fram til 1864. Hertugdømmet Slesvig var i personalunion med Danmark, i og med at den danske kongen også var hertug av Slesvig.

Etter Andre slesvigske krig ble styringen av Slesvig overtatt av Preussen. Etter første verdenskrig var det en folkeavstemning i 1920. Etter avstemningen ble Nord-Slesvig en del av Danmark.

Bakgrunnsstoff[rediger | rediger kilde]