Dansker i Sør-Slesvig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Flagg benyttet på Flensborghus med Sønderjyllands våpen.
Kart med tyske, danske og nordfrisiske stedsnavn.

Den danske minoriteten i Sør-Slesvig er en folkegruppe som regner seg som dansker, og som bor i den nordlige delen av delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Medlemmene av den danske minoriteten er normalt tyske statsborgere, selv om de har dansk som morsmål. Selv kaller de seg danske sydslesvigere.

Språket er dansk (rigsdansk, ofte som sørslesvigsk dialekt) og sønderjysk. Her finnes også en frisisk minoritet som snakker frisisk. Tysk blir mer og mer vanlig som hjemmespråk.

Det danske mindretallet omfatter om lag 50 000 menneske som er organisert i et rikt foreningsliv. Det er om lag 50 skoler, og like mange barnehager, kirker, bibliotek, fritidshjem, en dansk avis og et politisk parti.

Den danske minoriteten skyldes at området mellom Eider og dagens grense mellom Danmark og Tyskland var styrt av danske konger fram til 1864. Hertugdømmet Slesvig var både dansk len og i personalunion med Danmark, i og med at den danske kongen også var hertug av Slesvig.

Etter den andre slesvigske krig ble styringen av Slesvig overtatt av Preussen. Etter første verdenskrig ble det i 1920 foretatt en folkeavstemning som avgjorde at Nord-Slesvig skulle gjenforenes med Danmark.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]