Daniel Steen
| Daniel Steen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. juli 1883 | ||
| Død | 26. aug. 1958 (75 år) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Daniel Dominic Steen (født 12. juli 1883 i Kristiania, død 26. august 1958) var en norsk diplomat og ambassadør.[1][2][3]
Han var sønn av kjøpmann[4] Daniel Steen (1830–1895) og Thora Marie Schjødt (1849–1924). Etter examen artium 1901 og cand.jur. 1906 ble han attaché ved legasjonen i London i 1910 og legasjonen i Paris 1911, før han tok et år som sekretær i UD 1912. I 1915 var han sekretær ved legasjonen i Washington, så visekonsul og chargé d'affaires ved legasjonen i Havanna 1916–1918. Han giftet seg i 1918 i Havanna med den Paris-fødte konsuldatter Madeleine Catherine Lucchetti (1891–1960).[5] I tiden 1919–1920 var han konsul, legasjonssekretær og chargé d'affaires ved legasjonen i Buenos Aires. Etter ett år som byråsjef i Utenriksdepartementet i 1920, var han tilbake i Washington som legasjonsråd 1921–1925 og ditto i London 1926. Fra 1934 var han generalkonsul i Montréal, konsulatet hevet til legasjon i 1942. Steen var norsk sendemann til Canada fra 1942, etterhvert relokert til Norges ambassade i Ottawa på slutten av 1940-tallet. Han fikk St. Olavs Orden i 1946. Kona fikk også en St. Olavs Orden i 1946 for sitt virke i Canada under krigen, hun ledet den norske avdeling av Røde Kors i landet, og var i 1954 en av bare 45 norske kvinner med St. Olav.[6] Han fikk avskjed fra Ottawa i 1953.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Steen, Daniel i Hvem er Hvem 1948.
- ^ Dødsdatoen hentet fra gravferdsetaten i Oslo
- ^ Mellomnavnet Dominic er nevnt på en annen gravplass
- ^ Faren laget ifølge Geir Tandberg Steigan såpe og parfymerier i Nedre Slottsgate 7 som han selv lot selge i Kongens gate 33.
- ^ Dødsannonse i St. Olav, katolsk tidsskrift den 30. juli 1960.
- ^ 45 norske kvinner har fått St. Olav i Aftenposten den 14. september 1954.