Daniel Quinn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Daniel Quinn (født 1935 i Omaha, Nebraska) er en amerikansk forfatter, kjent blant annet for hans bok Ishmael (1992), en roman som undersøker oldtidens myter, og som han vant den litterære prisen Turner Tomorrow Fellowship Award for i 1991.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Daniel Quinn har studerte ved de amerikanske universitetene Saint Louis University og Loyola University Chicago, foruten også Universitet i Wien. Han mottok bachelorgraden i engelsk, summa cum laude, i 1957.

I 1975 avsluttet han sin karriere som utgiver for å bli frilansforfatter. Quinn er best kjent for sin roman Ishmael (1992), som han vant Turner Tomorrow Fellowship Award for i 1991. Denne prisen ble etablert for å oppmuntre forfattere til å søke «kreative og positive løsninger på globale problemer». Ishmael er den første i en trilogi som omfatter The Story of B, og My Ishmael. Filmen Instinct (1999) med Anthony Hopkins og Cuba Gooding, Jr. er delvis basert på denne fortellingen.

Ishmael og dens oppfølgere ga økende berømmelse for Quinn utover 1990-tallet, og ble en velkjent forfatter innenfor bestemte segmenter av miljøbevegelsen, anarkistbevegelsen og blant anarko-primitivistene. Quinn har reist i omfattende grad for å forelest og diskutere sine bøker.

Mens responsen på Ishmael var hovedsakelig positiv har Quinn fått en god del strid rundt sin påstand at ettersom befolkningsvekst er en funksjon av mattilgang vil matvarehjelp til fattige nasjoner dramatisk forverre en massiv krise relatert til befolkningsøkning og miljø.

Det har blitt hevdet at hans argument er en modifisert versjon av Thomas Malthus, skjønt Quinn hevder at problemet er ikke mangel på mat, men at tilgang på mat ikke går til å fø på de som sulter. Han foreslår at den nåværende befolkningsveksten er uholdbar både for mennesker og andre levende arter, og at tilsynelatende velvillig politikk vil nå skape masseødelegger i et vidt perspektiv. Som bevis for dette peker han på utryddelsen av 200 arter om dagen ved menneskelige handlinger. Quinn har også foreslått at den lave fødselsraten i utviklingsland er irrelevant som motbevis for hans tese ettersom den voksende matproduksjonen i utviklingsland er hva som øker befolkningsveksten i den tredje verden.

Quinn har gjentatte ganger hevdet i sine bøker at han snakker om befolkningen som i helhet, og ikke en kunstig underavdeling som eksempelvis Østerrike. Hans argument er enkelt: mer mat betyr flere mennesker. Ikke nødvendigvis flere mennesker i eksempelvis Finland, men hvor enn ekstra mat i Finland går. Hans argument støtter seg på det fysiske fakta at jo mer mat som blir spist omsette større befolkningsmasser. Han hevder spesielt at sult i problemområder er ikke nødvendigvis betinget av at ekstra mennesker er flyttet til områder som kan fø på dem. Han motsetter seg matvarehjelp for at det ganske enkelt opprettholder en uholdbar eller ikke bærekraftig befolkningsvekst.

Quinns bok Tales of Adam ble utgitt i 2005 etter en lang konkurs-strid med hans opprinnelige utgiver. Boken er formet som et perspektiv fra animists (åndedyrker) øyne i syv noveller.

Quinn lever for tiden i Houston, Texas sammen med sin hustru Rennie.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Dreamer, 1988
  • Ishmael, 1992
  • The Story of B, 1996
  • Providence: The Story of a 50 Year Vision Quest (selvbiografi), 1996
  • My Ishmael, 1997
  • A Newcomer's Guide to the Afterlife (sammen med Tom Whalen), 1997
  • An Animist Testament (lydbok hvor Quinn leser The Tales of Adam og The Book of the Damned), 1999
  • Beyond Civilization, 2000
  • The Man Who Grew Young (tegneserie), 2001
  • After Dachau, 2001
  • The Holy, 2002
  • Tales of Adam, 2005
  • Work, Work, Work, 2006
  • If They Give You Lined Paper, Write Sideways, 2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]