Daniel Harvey Hill

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Daniel Harvey Hill
Daniel Harvey Hill
Født 12. juli 1821
York district i Sør-Carolina
Død 24. september 1889 (68 år)
Charlotte i Nord-Carolina
Troskap USA
CSA
Tjenestetid 1842 - 1849 (USA)
1861 - 1865 (CSA)
Rang major (USA)
generalløytnant (CSA)
Kommandoer divisjon i Army of Northern Virginia
korps i Army of Tennessee
Militære slag Den mexicansk-amerikanske krig

Den amerikanske borgerkrig

Senere arbeid redaktør av The Land We Love
president for University of Arkansas
president for Middle Georgia Military and Agricultural College of Milledgeville

Daniel Harvey Hill (12. juli 1821 – 24. september 1889) var en konføderert general under den amerikanske borgerkrigen og intellektuell i Sørstatene. Han var kjent som en aggressiv leder, og som en dypt religiøs mann med en tørr og sarkastisk humor. Han var svoger av Stonewall Jackson og nær venn av både James Longstreet og Joseph E. Johnston, men hans uenigheter med både Robert E. Lee og Braxton Bragg gjorde at han kom skjevt ut med president Jefferson Davis. Hans militære evner var høyt respekterte, men han ble ikke benyttet i henhold til hans evner mot slutten av borgerkrigen.

Daniel Harvey Hill blir vanligvis henvist til som D.H. Hill i historiske gjenfortellinger for å skille ham fra A.P. Hill som tjenestegjorde sammen med ham i Army of Northern Virginia.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

D.H. Hill ble født i Hill's Iron Works i York County i Sør-Carolina og var sønn av Solomon og Nancy Cabeen Hill. Hans farfar, oberst William «Billy» Hill, var fra Irland og hadde et jernstøperi i York County hvor han laget kanoner for den kontinentale armé. Hans morfar var fra Skottland. Hill ble uteksaminert fra United States Military Academy i 1842 som nr 28 av 56 kadetter. Han ble plassert i 1st United States Artillery. Han utmerket seg i den mexicansk-amerikanske krig hvor han ble midlertidig forfremmet til kaptein for motet han viste i slaget ved Contreras og slaget ved Churubusco, og videre til midlertidig major for slaget ved Chapultepec. Han sa opp fra sitt verv i februar 1849 og ble professor i matematikk ved Washington College (nå Washington and Lee University) i Lexington. I løpet av denne tiden publiserte han en algebrabok som var kjent for sine tekstoppgaver som kritiserte nordstatsfolk og inkluderte spørsmål som å finne profitten til en handelsmann fra Connecticut gjennom bedrageri. Han sluttet seg i 1854 til fakultetet til Davidson College i Nord-Carolina og ble i 1859 overoppsynsmann ved North Carolina Military Institute i Charlotte.

Han giftet seg den 2. november med Isabella Morrison som var datter av Robert Hall Morrison, en presbyteriansk prest og den første presidenten ved Davidson College, og gjennom hennes mor, en niese av guvernøren av Nord-Carolina, William Alexander Graham. De fikk totalt ni barn. En av sønnene, Harvey jr, tjenestegjorde som president ved North Carolina State College (nå North Carolina State University). Deres yngste sønn, Joseph Morrison, var høyesterettsjustitiarius i Arkansas' høyesterett fra 1904 til 1909.

Isabellas yngre søster, Mary Anna, giftet seg i juli 1857 med Thomas J. Jackson som senere fikk kallenavnet «Stonewall» som konføderert offiser. Hill og Jackson hadde truffet hverandre under den mexicansk-amerikanske krigen og utviklet senere et tettere vennskap da begge bodde i Lexington i 1850-årene.[1][2]

Borgerkrigen[rediger | rediger kilde]

Ved utbruddet av borgerkrigen ble D.H. Hill oberst i et konføderert infanteriregiment. I ledelsen av dette vant han slaget ved Big Bethel nær Fort Monroe i Virginia den 10. juni 1861. Kort tid etter dette ble han forfremmet til brigadegeneral.

Han deltok i slaget ved Yorktown og slaget ved Williamsburg, operasjoner som startet Peninsula-felttoget våren 1862, og som generalmajor ledet han en divisjon i slaget ved Seven Pines og syvdagersslaget.

Hill og Unionens generalmajor John Adams Dix inngikk den 22. juli 1862 en avtale om generell utveksling av krigsfanger mellom Unionen og Konføderasjonens arméer.[3] Denne avtalen ble kjent som Dix-Hill-kartellet.

I Maryland-felttoget den 1862 kjempet Hills menn i slaget ved South Mountain. De var spredt så langt nord som Boonsboro da kampene begynte, men divisjon kjempet hardt og gav Lees hær tid nok til å konsentrere seg i nærheten ved Sharpsburg. Hills divisjon opplevde harde kamper ved den beryktede «Bloody Lane» i slaget ved Antietam, og han samlet noen få menn fra forskjellige brigader for å holde linja i det kritiske øyeblikket. Tre hester ble skutt under ham i løpet av slaget.[4]

Hills divisjon ble holdt som reserver i slaget ved Fredericksburg. På dette tidspunktet hadde konfliktene med Lee begynt å nå overflaten. I reorganiseringen av Army of Northern Virginia etter Stonewall Jacksons død, ble ikke Hill utnevnt som korpskommandant. Han hadde allerede blitt koblet fra Lees hær og sendt til hans hjemstat for å rekruttere styrker. Under Gettysburg-felttoget ledet han de konfødererte reservestyrkene som beskyttet Richmond og lyktes i å stå i mot en halvhjertet fremrykning fra Unionens styrker under Dix og Erasmus Keyes sent i juni. Han ble i 1863 sendt til den nylig reorganiserte Army of Tennessee med en midlertidig forfremmelse til generalløytnant for å lede general Braxton Braggs korps. I den blodige og forvirrende seieren i slaget ved Chickamauga, deltok Hills styrker i noen av de hardeste kampene. Etterpå sluttet Hill seg til flere andre generaler som åpent fordømte at Bragg ikke klarte å utnytte seieren. President Davis kom personlig for å rydde opp i denne krangelen, til Braggs fordel, og mot de andre generalene. Army of Tennessee ble reorganisert, og Hill stod uten oppgaver. Davis nektet så å bekrefte Hills forfremmelse, noe som i realiteten degraderte ham til generalmajor.

Etter dette ledet D.H. Hill som frivillig mindre aksjoner. Hill deltok i slaget ved Bentonville i Nord-Carolina, den siste kampen til Army of Tennessee. Hill var divisjonskommandant da han sammen med general Joseph E. Johnston overgav seg den 26. april 1865.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Fra 1866 til 1869 redigerte Hill et magasin, The Land We Love, i Charlotte, som tok for seg sosiale og historiske emner og hadde stor innflytelse i sør. Han ble i 1877 den første presidenten av University of Arkansas, en stilling han hadde til 1884, og i 1885 ble han president av Military and Agricultural College of Milledgeville i Georgia frem til august 1889 da han trakk seg på grunn av dårlig helse. General Hill døde i Charlotte måneden etterpå og ble gravlagt i Davidson College Cemetery.[5][6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bridges, Lee's Maverick General, s. 21-25, 277.
  2. ^ Justices, Judges and Officers of the Courts (1686-2006). Arkansas Judiciary. Besøkt 29. januar 2008.
  3. ^ Se Dixs rapport til krigsminister Edwin Stanton, 23. juli 1862, Official Records, Series II, vol. 4, s. 265-68.
  4. ^ Hills rapport fra hans operasjoner fra 23. juli til 17. september 1862 er inkludert i Official Records, Series I, Vol. 19, s. 1018-1030.
  5. ^ Bridges, Lee's Maverick General, s. 277-279.
  6. ^ Owen and Owen, Generals at Rest, s. 176.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • R. V. Johnson and C. C. Buel, Battles and Leaders of the Civil War, 1887-88.
  • Clement Anselm Evans (editor), Confederate Military History, 1899.
  • Bridges, Hal (1961). Lee's Maverick General: Daniel Harvey Hill. New York: McGraw-Hill. 
  • Hawkins, Vincent B. (1992). «Daniel Harvey Hill» The Harper Encyclopedia of Military Biography, Edited by Trevor N. Dupuy et al.. New York: HarperCollins. ss. 332–33. 
  • US Department of War (1880 - 1901). The War of the Rebellion: A Compilation of the Official Records of the Union and Confederate Armies. Washington: Government Printing Office. 
  • Richard Owen; James Owen (1997). Generals at Rest: The Grave Sites of the 425 Official Confederate Generals. Shippensburg, PA: White Mane Publishing Co.. ISBN 1-57249-045-4. 

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]