Dagny Sibblund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dagny Sibblund
Født21. jan. 1915Rediger på Wikidata
Sør-Varanger
Død2003Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePartisan, telegrafist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Dagny Sibblund Forslund (født 1917[1] i Jakobsnes, som Dagny Sneve, død 2003[2] i Sverige) var en norsk partisan.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hun var lærer i Finnmark[trenger referanse]. Hun var aktiv innen oppbygningen av en etterretningsorganisasjon, men mangel på erfaring blant medlemmene førte til at den stod i fare for å rakne høsten 1940. Dermed måtte hun og andre komme seg ut av landet, og sammen med Alf Edgar Sibblund, som hun hadde giftet seg med i 1935,[3] flyktet hun 13. september 1940 først til det russiske tettstedet Sippnavalokk, før de senere reiste videre inn i Sovjet til Murmansk.[4] Der ble hun evakuert til et sted på den andre siden av Uralfjellene mens mannen sammen med andre nordmenn drev illegalt arbeid i Finnmark. I årsskiftet 1941/42 meldte hun seg frivillig til etterretningsarbeid[5] som norsk tolk for Sovjet, og ble stasjonert i Murmansk, og aktiv som radiotelegrafist i Nordflåten sammen med blant andre Borgny Eriksen og Rasmus Rydningen.[6] Hun ble ikke aktiv partisan før mannen ble drept da flyet han var ombord i, ble skutt ned over Finland. Hun ønsket å utdanne seg til fallskjermsoldat for å fortsette der han slapp, og i «Kvinnenes forsvarshistorie» omtaler forfatteren henne som en av de legendariske skikkelsene, En annen av disse legendariske skikkelser var Dagny Sibblund - «kald og rolig, slank og vever og 1,62 på strømpelesten».[7] I et intervju med VG i 1994 beskriver hun det slik: Jeg ble forbannet. Mer sint enn tynget av sorg. Jeg bestemte meg for å ta hans plass. Jeg ville være med og frigjøre Finnmark fra nazistene.[8]

I partisankrigen i Finnmark deltok hun i Petsamo-Kirkenes offensiven og hoppet 20. oktober 1944 i fallskjerm ut over Varangerhalvøya sammen med Trygve Eriksen fra Kiberg for å forberede landgangen for en Sovjetisk marineinfanteriavdeling på Langbunes i Kiberg. Ifølge henne satte de en klar betingelse for å delta: Vi sa klart fra til sovjeterne at forutsetningen var at den sovjetiske armeen forlot Norge igjen etter frigjøringen.[8] Med dette ble hun Norges første kvinnelige fallskjermhopper.[8]

Sibblund og Eriksen landet i en myr hundre meter fra de tyske stillingene der de skjulte seg i tre døgn.[9] De fikk etterhvert kontakt med lokalbefolkningen og kunne rapportere til sovjeterne at tyskerne var på retrett i Finnmark. Etter enda et nesten-møte med tyskerne kom partisanene frem til Kirkenes, og Sibblund reiste videre til Murmansk der frostskadene hennes ble behandlet på et sykehus. Hun vendte i mars 1945 tilbake til Norge[4] og Jakobsnes der hun giftet seg med bygningsarbeideren Sixten Forslund fra Sverige.

Etter krigen ble partisanene møtt med skepsis og mistenkt for å spionere for Sovjetunionen. Dette eskalerte og en dag ble hennes svenske ektemann kalt «russerspion», han slo vedkommende og det endte med at han ble utvist fra Norge[10], noe som statsråd Gundersen benektet. Han hevdet at dette gjaldt en annen person med samme etternavn.[11] I 1949 flyttet Dagny Sibblund Forslund til Sverige, og i 1994 var hun bosatt i Örnsköldsvik.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johansen, Nils Henry (1996). Krigen i nord: fra Murmansk til Arnøy. Kirkenes: [N.H. Johansen]. s. 86. 
  2. ^ Alfsen, Marianne (2019). «6». Krigen i Nord-Norge 1940 - 1945. Narvik: Stiftelsen Narviksenteret. s. 161. ISBN 978-82-999667-7-1. 
  3. ^ «Våre falne»: 1939–1945, side 103.
  4. ^ a b Westrheim, Harry: «Landet de brente : tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944», side 41, 1978.
  5. ^ Westrheim, Harry: «Landet de brente : tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944», side 42, 1978.
  6. ^ Finnmarken: «Skipene som møtte døden», 2. mars 2013, side 12-14.
  7. ^ Vernø, Grethe: «Kvinnenes forsvarshistorie», side 77, 1990.
  8. ^ a b c d Bengt Nielsen (24.10.1994). «Dagny (79) var GERILJA-SOLDAT i fiendeland». VG: 22-23. 
  9. ^ Guhnfeldt Cato (5. mai 1995). «21 av krigens helter i ny bok». Aftenposten Aften: 16. 
  10. ^ Stortingsforhandlinger 1949 S.tid. 2378—79
  11. ^ «Stortingsforhandlinger. 1949», side 2378, høyre spalte.