Daggert
Daggert er en tveegget kniv. Daggerten er en mellomting mellom en dolk og et sverd og ble opprinnelig brukt som støt- og hoggvåpen i nærkamp.[1]Seinere er den også blitt båret som pyntegjenstand eller paradevåpen til gallauniform. Navnet kommer fra det latinske daca, det vil si «(kniv) fra Dacia».
Den særegne tveegget bladet med skjærkant i fullengde og en sentral ryggrad skiller daggert fra andre generelle kniver med enkel fullengde skjærekant. Den er typisk utstyrt med parerstang for å beskytte hånden i løpet av en kamp. Daggertens skarpe dobbelkant blad gjør det mulig å kutte motstanderen både oppover og nedover, og stikke direkte i motstanderen.[1]
Innhold |
[rediger] Historie
Ganske lik kampøkser har daggerter utviklet seg fra forhistoriske redskaper og våpen. I neolittisk tid ble daggerter framstil fra materialer som flint, elfenbein eller andre typer bein, og ble brukt som våpen siden de eldste tider i menneskelig historie. De tidligste daggert av metall dukkert opp i bronsealderen på 2000-tallet f.Kr. og gikk forut bronsealdersverdet som i seg selv utviklet seg fra daggerter i langt større størrelse.
I det førdynastiske Egypt ble daggerter benyttet som seremonielle gjenstander med skafter av gull og senere med ytterligere utførlige dekorasjoner og av variert konstruksjon. En tidlig daggert av sølv ble avdekket med design på midtribben. Tradisjonelt har en del militæroffiserer og marineoffiserer vært utstyrt med daggert som et maktsymbol. Moderne soldater er fortsatt utstyrt med kampkniver og bajonetter. På Knossos på Kreta har det blitt avdekket daggert i kobber fra tidlig minoisk tid III.[2]
Et av de tidligste objekter gjort av smeltet jern er en daggert fra før 2000 f.Kr. og ble avdekket i en kontekst som antyder at den ble benyttet som et ornamental og kostbart objekt av stor verdi. Den ble funnet i en hattisk kongegrav som er datert til rundt 2500 f.Kr. ved Alaca Höyük i nordlige Anatolia. Daggerten hadde et blad framstilt fra smeltet jern og et skaft av bronse.
Romerske soldater benyttet en pugio, en daggert med et blad som var på rundt 18-30 cm langt. Som med det romerske sverdet, gladius, ble pugio antagelig benyttet som et stikkvåpen i nærkamp og antagelig den romerske soldatens siste forsvar. Når det ikke ble benyttet i kamp fungerte det som en hendig kniv og nytteredskap.
[rediger] Referanser
- ^ a b Cassidy, William L. (1997): The Complete Book Of Knife Fighting, ISBN 0873640292, 9780873640299, ss. 9-18, 27-36
- ^ Hogan, C. Michael (2007): Knossos fieldnotes, Modern Antiquarian
[rediger] Litteratur
- Iorwerth Eiddon Stephen Edwards, Cyril John Gadd, Nicholas Geoffrey Lemprière Hammond (1970): The Cambridge Ancient History, Cambridge University Press, ISBN 0521070511
