Dagfiol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dagfiol
Dagfiol
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hesperis matronalis
L., 1753
Norsk(e) navn: Dagfiol
Hører til: Korsblomstfamilien
Habitat:
Utbredelse: Europa

Dagfiol (Hesperis matronalis) er en toårig blomst i korsblomstfamilien og kommer opprinnelig fra Italia.

Dagfiol blir ofte kalt hesperis, som den heter i Sverige og har enten hvite, rosa eller fiolette blomster som på kvelden dufter godt. Derfor har den fått det det vitenskapelige slektsnavnet hesperis, som er gresk og betyr "aften". Derfor burde blomsten kanskje egentlig hete nattfiol.

Nærbilde av blomstene.

Den er en gammel og populær prydplante som har vært dyrket i århundrer. Tidligere ble dagfiol brukt som medisin mot hoste, plager i luftveiene og mot skjørbuk, gikt og nyrestein.

I Norge finnes planten mange steder nordover til Trøndelag og ofte har den forvillet seg fra hager. Dagfiol trives best på frisk og næringsrik jord, i full sol eller halvskygge. Hvis blomsten kuttes ned rett etter blomstring, kan den bli flerårig og dermed komme tilbake flere år på rad.

Dagfiol har to nære slektninger, russedagfiol (Hesperis pycnotricha) og skumringsfiol (Hesperis tristis).