Dagens skandale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dagens skandale
Orig. Reckless
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Regissør Victor Fleming
Produsent David O. Selznick
Manus David O. Selznick (historie)
P. J. Wolfson (manus)
Norman Krasna (ukreditert)
Ted Shane (ukreditert)
Donald Ogden Stewart (ukreditert)
Medvirkende Jean Harlow
William Powell
Franchot Tone
May Robson
Ted Healy
Nat Pendleton
Rosalind Russell
Henry Stephenson
Man Mountain Dean
Robert Light
Allan Jones
Carl Randall
Louise Henry
James Ellison
Nina Mae McKinney
Leon Ames
Allen «Farina» Hoskins
Musikk Jack Virgil (ukreditert)
Sjeffotograf George J. Folsey
Klipp Margaret Booth
Filmselskap Metro-Goldwyn-Mayer
Utgivelsesår 19. april 1935 USA
Lengde 97 min
IMDb-profil
Medietilsynet

Dagens skandale (engelsk: Reckless) er en amerikansk dramamusikal fra 1935 regissert av Victor Fleming og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Jean Harlow, William Powell og Franchot Tone. Filmen handler om en musikalstjerne som får karrieren sin truet etter at hennes ektemann begår selvmord. Manus er skrevet av David O. Selznick og P. J. Wolfson.

Filmen ble ingen suksess, hverken blant kritikerne eller publikum, og tjente ikke inn produksjonskostnadene.

Handling[rediger | rediger kilde]

Musikalstjernene Mona Leslie blir fengslet for uaktsom kjøring. Hennes gode venn, sportspromotøren og gambleren Ned Riley, betaler kausjonen hennes for at hun skal kunne delta på et veldedig arrangement. Da hun kommer frem oppdager hun imidlertid at alle plassene er kjøpt av den velstående Robert Harrison jr., lederen for, og det eneste medlemmet i, S.A.M.L. (Society for the Admiration of Mona Leslie). Robert og Mona innleder et forhold med samtykke fra Ned. Monas bestemor forteller Ned at dersom han forteller Mona hva han føler for henne kommer hun til å avslutte forholdet. Han bestemmer seg til slutt for å kjøpe en giftering til Mona.

Før han får informert henne om dette gifter Mona seg med Robert en kveld mens de er fulle. Neste dag er Mona svært fornøyd med avgjørelsen deres, men Robert blir deprimert når han tenker på hvordan familien og vennene sine kommer til å reagere. I tillegg var han allerede forlovet med barndomsvenninnen sin, Josephine Mercer. Da Mona skal bli introdusert for Roberts familie og venner får hun en kjølig mottakelse av alle utenom Josephine. Robert har lyst til å flykte tilbake til New York, men Mona råder han til å bli i håp om at det skal løse seg.

Robert klarer imidlertid ikke å riste av seg følelsen at han har gjort en stor tabbe og dette blir forsterket da Josephine gifter seg. Han orker ikke tanken på henne sammen med en annen mann og drikker seg full. Da han forteller Jo hva han føler for henne og at han føler at han ble lurt til å gifte seg med Mona overhører Mona samtalen. Hun spør om Ned kan følge henne tilbake til hotellet. Robert følger etter og prøver å starte en krangel, men er for full. Mona og Ned legger han ned for at han skal sove, men da de forlater rommet hører de et skudd. De oppdager at Robert har begått selvmord. Både Mona og Ned blir tiltalt for mord, men blir frikjent. I folkets øyne var imidlertid Mona skyldig i å ha drevet Robert til å ta livet sitt.

Mona føder Roberts sønn og kommer dermed i videre konflikt med familien hans. Hun går med på å si fra seg arven på en million dollar dersom hun får beholde foreldreretten til barnet. Mona forsøker å fortsette karrieren sin ettersom hun trenger penger til å forsørge barnet, men ingen seriøse aktører ønsker å ansette henne. I all hemmelighet finansierer Ned en forestilling for henne, men advokaten hans, som er bekymeret for at Ned risikerer å gå konkurs, informerer Mona om hva han har gjort. Hun tilbyr Ned å trekke seg, men dette nekter han å gå med på. På åpningskvelden er hennes tidligere svigerfar og Josephine blant publikum. Da Mona begynner å synge blir hun forstyrret av tilrop fra publikum. Hun bestemmer seg for å fortelle sin versjon av det som skjedde med Robert, og begynner deretter å synge fra begynnelsen igjen. Etter at hun er ferdig blir hun møtt av stående applaus fra publikum. Da hun synger den neste sangen frir Ned til henne fra sidelinjen.

Sanger[rediger | rediger kilde]

  • «Reckless» fremført av Jean Harlow (dubbet av Virginia Verrill).
  • «Trocadero» fremført av Jean Harlow (dubbet av Virginia Verrill) og Allan Jones.
  • «Ev'rything's Been Done Before» fremført av Allan Jones.
  • «Hear What My Heart Is Saying» fremført av Jean Harlow (dubbet av Virginia Verrill).

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

Da Metro-Goldwyn-Mayer-skuespillerne Jean Harlow og William Powell innledet et forhold bestemte filmselskapet seg for å promotere dette. Harlow erstattet Joan Crawford i filmen A Woman Called Cheap, og filmens tittel ble endret til Reckless.[1]

Handlingen i filmen var basert på Broadway-skuespillerinnen Libby Holman, som opplevde at hennes første ektemann, den velstående tobakksarvingen Zachary Smith Reynolds, begikk selvmord. Dette førte til en skandale der Holman ble anklaget for å ha vært ansvarlig for hans død.[2] Harlow opplevde imidlertid også noe svært ligndende da hennes andre ektemann, Paul Bern, begikk selvmord, to måneder etter at de giftet seg i 1932.

Harlow kunne hverken synge eller danse, så sangstemmen hennes ble dubbet av Virginia Verrill, mens dansetrinnene hennes ble fremført av Betty Halsey.[3] Under innspillingen oppstod den en krise da Harlow begynte å miste håret etter flere års bleking.[4] Frisøren Marcel Machu ble i all hemmelighet tilkalt til settet for å begrense skadene. Han masserte olivenolje i håret hennes til det sluttet å brekke.[4] I mellomtiden ble spesialdesignede parykker bestilt fra New York, som Harlow brukte resten av innspillingen.[4]

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Skuespiller Rolle
Jean Harlow Mona Leslie
William Powell Ned Riley
Franchot Tone Robert «Bob» Harrison jr.
May Robson Fru bestemor Leslie
Ted Healy Smiley
Nat Pendleton Blossom
Rosalind Russell Josephine «Jo» Mercer
Henry Stephenson Oberst Harrison sr.
Man Mountain Dean Seg selv
Robert Light Paul Mercer
Allan Jones Allan, en sanger
Carl Randall Carl Randall, Monas dansepartener i «Trocadero»-nummeret
Louise Henry Louise
James Ellison Dale Every
Nina Mae McKinney Sangerinne
Leon Ames Ralph Watson
Allen «Farina» Hoskins Gold Dust, en jockey

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen ble ingen suksess, hverken blant kritikerne eller publikum og tjente ikke inn produksjonskostnadene.[5] Variety var skeptiske til filmen og mente at den kom til å trenge all drahjelpen den kunne få av Harlow og Powells stjernestatus.[5] The New York Times var heller ikke overbevist og mente Metro-Goldwyn-Mayer hadde malplassert Harlow i rollen.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow. Doubleday. ISBN 978-0385421577., s. 179
  2. ^ Notes for Reckless (1935). TCM.
  3. ^ Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow. Doubleday. ISBN 978-0385421577., s. 180
  4. ^ a b c d Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow. Doubleday. ISBN 978-0385421577., s. 182
  5. ^ a b Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow. Doubleday. ISBN 978-0385421577., s. 183

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]