DS «Vøringen» (1861)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
DS «Vøringen»
Xylografi av W. Waldor etter maleri av Edvard Skari
Generell info
SkipstypeLokalruteskip
Bygget1861
FlaggstatNorges flagg Bergen
RederiBrunchorst & Dekke
StatusBortevekke
SjøsattVåren 1861
Jomfrutur27. juni 1861 (første rutetur)
Skrogja
Tekniske data[a]
Skrogja
Lengde? fot
Bredde? fot
Dypgående? fot
Toppfart? knop
Hovedmaskin2-sylinder lavtrykks damp
Passasjererja
Kjøretøynei
Mannskapja

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Vøringen» (1861–1923) var et norsk dampskip, bygget i Hull og levert til skipsbyggeri og rederi Brunchorst & Dekke i Bergen i mai 1861. Det skulle gå ruten Bergen til Odda uten statsstøtte, et resultat av Stortingets bestemmelse på 1850-tallet om å privatisere kystrutene. Amtmannen for Søndre Bergenhus amt hadde da kontaktet Dekke for å få dekket ruten Bergen, innover Hardangerfjorden, til Odda. Første tur gikk 27. juni 1861 med Johan Jepsen som kaptein og Helge Aga (senere DS «Hardangeren») bak rattet.[1][2][3] Det gikk en gang i uken, en gang annen hver uke på vinteren.

Etterhvert kom der konkurrenter, som DS «Bjørnen» (1865) og DS «Vikingen» (1865).[4] I 1868 etablerte Helge Aga dette Interessentskabet Hardangeren som fikk bygd DS «Hardangeren» i 1869. I 1871 startet man Det Søndhordlandske Dampskibsselskab som tok over mye av kystrutene der omkring. Siste tur for Vøringen på denne ruten var i mars 1869.[5]

Den ble av Brunchorst & Dekke utleid i sommermånedene 1876 til 1878, som forskningsfartøy til Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78 med Henrik Mohn og Georg Ossian Sars blant lederne. Fra prosjektrapporten er det beskrevet at den kunne nå 7,5-8 knop i rolig vær. Før sommeren 1877 ble seilene hevet noe for å gi mere fart. Skipet ble lastet med 1400 tønner kull hvorav der gikk to tønner i timen. Det var seks fyrbøtere om bord i tillegg til to maskinister. Skipet hadde en sjef, to skipsoffiserer, tre styrmenn, en båtsmann, en tømmermann samt åtte helbefarne og like mange halvbefarne matroser. Serveringen ble besørget av en skipskokk med tjener og en messekokk. I tillegg kom de seks-sju forskerne.[6]

Fra 1903 til 1923 var det registrert hos Arendals Dampskibsselskab som kystruteskip (en tid den såkalte «Breviksruta»), inntil det ble hugget.

Dets historie:[7]

  • 1861: bygget i Hull, 158 brt, 108 nrt, 216 PC,1 05.0 x 15.6 x 8.5, 2cyl. Lavtrykks Damp., 30 NHK.
  • 1861: Mai: Levert som VØRINGEN for Brunchorst & Dekke, Bergen
  • 1871: Solgt til D/S Vøringens I/S, Arendal
  • 1873: Solgt til J. Hansen m.fl., Bergen
  • 1873: Ny maskin: 2cyl. Comp. (Laxevaag Maskin- & Jernskibsbyggeri, Bergen), 35 NHK
  • 1874: Jan.: Solgt til Chr. Magnus & P.G. Pettersen, Bergen
  • 1875: Jan.: Solgt til Vøringens I/S (Laurvigens Dampskibsselskab), Laurvig
  • 1881: April: Solgt til D/S Vøringens I/S (P. A. Johannessen), Skien
  • 1886: Forlenget: 178 brt, 123 nrt, 120 PC 119,3 x 15,6 x 8,5
  • 1892: Nov.: Solgt til Vøringens A/S (A. Johnsen), Skien
  • 1903: Innkjøpt av A/S Arendals Dampskibsselskab, Arendal
  • 1923: Solgt til Arendals Skibsophugnings Co., Arendal, for hogging.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Einar H. Spang (17.12.2008). «Tidlige tider - før Tide». Bergens Tidende. 
  2. ^ Åsmund Lien (14.7.2007). «Då dampbåten var moderne». Bergens Tidende. 
  3. ^ «Bergen Havn ca 1870, ukjente skip». Arkivert fra originalen 24. mars 2017. Besøkt 8. mars 2012. 
  4. ^ «Privat og fylkeskommunal dampskipsdrift». Arkivverket. 2004. 
  5. ^ O. Olafsen (1907). Ullensvang : en historisk-topografisk-statistisk Beskrivelse af Ullensvangs Herred. Bergen. 
  6. ^ Henrik Mohn (1882). Den Norske Nordhavs-Expedition 1876-78. 
  7. ^ «199 Arendal Dampskipsselskab». Skipet.no. [død lenke]