DS «Galtesund» (1905)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
DS «Galtesund»
DS «Galtesund» i 1931
Foto: Anders Beer Wilse
Generell info
Andre navn1905–1919: «Skandia»
1919–1920: «Skandia II»
Skipstypekystruteskip
Bygget1905
FlaggstatDanmarks flagg Rønne
Norges flagg Arendal
Rederi1919–1955: Arendals Dampskibsselskab
StatusOpphugget i Nederland i 1956.
KallesignalMTSB
Tekniske data[a]
Lengde170,1 fot
Bredde27,6 fot
Dypgående18,2 fot
HovedmaskinTriple Expansion dampmaskin (B&W)
Ytelse140 nhk
Tonnasje623 brt

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Galtesund» var et kystruteskip som gikk i kystrutefart for Arendals Dampskibsselskab i perioden 1920–1956. Skipet ble under andre verdenskrig kapret av folk fra Kompani Linge under ledelse av kaptein Odd K. Starheim og ført til Skottland. «Galtesund» kom dermed til å gå i alliert krigstjeneste som forsyningsskip resten av krigen. Skipet kom hjem til Norge etter krigen og ble på ny satt inn i kystrutefart for ADS. «Galtesund» ble solgt til opphugging i 1956.

Dansk DS «Skandia»[rediger | rediger kilde]

DS «Galtesund»[rediger | rediger kilde]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Skipet ble kapret av norske motstandsfolk 15. mars 1942 og ført til Aberdeen. «Galtesund» var på vei nordover fra Flekkefjord mot Rekefjord i rute, da seks bevæpnede karer tok kommandoen i styrehuset kl.18.40 og forlangte at skipet skulle gå til Skottland. Gruppen var ledet av kaptein Odd K. Starheim fra Kompani Linge, da under dekknavnet Ola Svendsen. En av kaprerne var Einar Skinnarland, som arbeidet ved et kraftverk i Telemark og hadde med seg viktig informasjon om tyskernes tungtvannanlegg i Vemork ved Rjukan (hvor britene planla en sabotasjeaksjon på denne tiden). Da «Galtesund» ble kapret befant skipet seg tvers av Jøssingfjord i nordøst kuling med snøbyger. Etter råd fra losen (marinelos Birger Hansen), fortsatte man nordover til Hådyret før man svingte vestover.[1]

Skipet ankom Aberdeen 17. mars 1942 om formiddagen etter en tøff overfart. Skipet ble der overlatt Nortraship, mens hele besetningen på 21 ble sendt til London for intervju og eksaminasjon (blant disse var førstestyrmann Didrik S. Taraldsen og andrestyrmann Frithjof Halvorsen). Noen av offiserene kom tilbake til skipet, men majoriteten av mannskapet ble nå nytt. Lasten (blant annet et flyttelass til Kopervik og noen Marna-motorer) ble losset. Og under ny kaptein gikk skipet så til Greenock, hvor man ble fortalt at skipet var overlatt marinen og tenkt sendt til Svalbard, men dette ble det ikke noe av. I stedet gikk skipet tilbake til Aberdeen og ble overlatt til Ministry of War på «bare-boat»-basis. «Galtesund» fikk så montert Oerlikon luftvernskyts på en kanonplattform akter og doble Hotchkiss-mitraljøser på hver side av promenadedekket. Skipet ble deretter liggende en tid.

Hun ble i august 1942 satt i dagrute mellom Scrabster i Skottland og Scapa FlowOrknøyene med last og passasjerer. I november ble hun dirigert til Birkenhead og satt inn som forsyningsskip til kanonplattformene i Irskesjøen derfra. På våren 1943 fikk hun montert telegrafstasjon om bord. I juni ble hun så dirigert til Island og stasjonert i Reykjavík. «Galtesund» fungerte også her som forsyningsskip for ulike militærbaser rundt kysten av Island. I august ble hun dirigert til Liverpool hvor hun ble klasset og oppusset ved verksted. Hun avgikk så Greenock i november til Færøyene med 81 passasjerer fra Royal Air Force, sammen med Nordenfjeldskes godsruteskip DS «Tordenskjold». 40 nautiske mil nord for Skottland ble «Galtesund» rammet av brottsjøer og fikk så store skader at den måtte returnere til Loch Ewe og landsette passasjerene, før den gikk til Ardrossan for reparasjon.

I januar 1944 var hun ferdig reparert og lå opplagt for anker med fullt mannskap på Clyde. I september ble mannskapet avmønstret, og hun gikk i opplag i bøyer ved Greenock med fire mann som vakter om bord.

Etterkrigstid[rediger | rediger kilde]

14. juni 1945 fikk «Galtesund» fullt mannskap ombord, tok ombord passasjerer i Greenock og gikk til Methil med dem. «Galtesund» gikk derfra i konvoi til Kristiansand og videre til Oslo. Hun ble tilbakelevert rederiet i Oslo 19. juni. Så ble skipet satt inn i kystpostruten Oslo–Stavanger. I mai 1947 ble hun avløst i ruten av rederiets DS «Bjørgvin». «Galtesund» ble satt inn i hurtigruten Oslo–Kristiansand. Høsten ble hun ombygd og modernisert ved Pusnes Mek. Verksted på Tromøy i Arendal. brt:605. Maskinen ble ombygd til oljefyring.

5. februar 1948 ble hun levert og satt inn i nattruten Oslo–Kristiansand, hvor hun avløste rederiets DS «Kristiansand» som nå gikk til verksted for modernisering. «Galtesund» ble siden benyttet i hurtigruten Kristiansand–Oslo hver sommer (sammen med «Kristiansand»), men fungerte ellers som reserveskip. Tidvis vikarierte skipet i kystruten Oslo–Bergen.

I 1955 ble hun solgt til Alfred I Thommesen i Arendal. «Galtesund» ble utleid på timecharter tilbake til Arendal Dampskibsselskab. Skipet fortsatte som reserveskip i kystrutene. Sommeren 1956 ble hun utleid til Det Stavangerske Dampskibsselskab i Stavanger for bruk i kystpostruten Stavanger–Oslo til erstatning for dette selskapets kystruteskip MS «Kronprinsesse Märtha» som lå inne til reparasjon og ombygning etter et havari. I oktober 1956 ble hun solgt til NV Holland Scheepswerf & Maschinehandel i Henrik-Ido-Ambacht i Nederland for opphugging.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Da Galtesund forsvant sporløst, Avtrykk.no, 15.03.2017

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Artikkel om Arendals Dampskibsselskab av Dag Bakka jr. i «Skipet» 1.2000

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]