Datalagringsdirektivet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra DLD)
Gå til: navigasjon, søk
EU EU-direktiv
2006/24/EF
Direktiv om lagring av data generert eller behandlet i forbindelse med tilblivelse av offentlig tilgjengelige elektroniske kommunikasjonstjenester eller allmenne kommunikasjonsnett
Laget av Europaparlamentet & Rådet
Laget under Artikkel 95 TEC
Tidsskrift-referanse L 105, pp. 54-63
Bakgrunn
Laget 15. mars 2006
Trådte i kraft 3. mai 2006
Annen lovgivning
Endrer Direktiv 2002/58/EC
Datalagringsdirektivet ble vedtatt av Europaparlamentet og Den europeiske unions råd i 2006.

Datalagringsdirektivet, ofte forkortet til DLD, er et kortnavn på EU-direktiv 2006/24/EF. Det påbyr lagring av nærmere angitte abonnements-, lokaliserings- og trafikkdata, også kalt metadata. Dataene gir informasjon om hvem man har hatt kontakt med på telefon og e-post, samt når og hvor man har hatt det. Dessuten når og hvorfra man har logget på internett, fra PC og mobil. Lagringspåbudet begrunnes med at opplysningene kan benyttes til å bekjempe alvorlig kriminalitet.

Direktivet ble vedtatt av EU i 2006, med ikrafttredelse 2007 - 2009, som en reaksjon på terrorangrepene i New York den 11. september 2001, i Madrid den 11. mars 2004 og i London den 7. juli 2005.

Direktivet er omstridt i flere land og har blitt kritisert for å være et urimelig inngrep i privatlivet. I 2014 konkluderte EU-domstolen i Luxembourg at direktivet strider mot europeisk rett og dermed er ugyldig.[1][2][3][4][5]

I Norge ble DLD vedtatt av Stortinget den 4. april 2011. Her skulle det etter planen ha trådt i kraft 1. april 2012, men ble utsatt flere ganger.[6][7][8][9][10] Etter EU-domstolens dom den 8. april 2014 har Regjeringen stanset arbeidet med direktivet. Den 11.april 2014 gjorde Regjeringen Solberg det klart at innføringen av direktivet i norsk rett legges på is, men la til at Regjeringen vil komme tilbake med et lovforslag om datalagring senere.[11]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Datalagringsdirektivet har sin bakgrunn i kampen mot terrorisme. Etter Terrorangrepet 11. september 2001 i New York ble en lignende lovgivning sanksjonert i USA av president George W. Bush den 26. oktober 2001 i form av USA PATRIOT Act.

Det første forslaget til en rammebeslutning om overvåkning og lagring av elektronisk kommunikasjon i EU ble fremmet etter Terrorangrepet i Madrid den 11. mars 2004. I erklæringen om bekjempelse av terrorisme, vedtatt av Det europeiske råd 25. mars 2004, ble rådet pålagt å utrede tiltak med sikte på å fastsette regler for tjenestetilbyderes lagring av trafikkopplysninger i forbindelse med kommunikasjon.[12] I april 2004 ble et forslag om elektronisk overvåking av europeiske borgere lagt frem av regjeringene i Storbritannia, Irland, Frankrike og Sverige,[13][14] hvor det heter (pkt 3.6) at «vi vil arbeide sammen for å fremme bruken av de egnede etterforskningsmetoder, herunder elektronisk overvåkning». I en felles erklæring fra USA og EU om bekjempelse av terrorisme den 26. juni 2004,[15] omtales elektronisk overvåkning (pkt i).

Forslaget møtte motstand fra den europeiske datatilsynsmannen, som konkluderte med at det var krenkende for den personlige integriteten, og ikke var forenlig med Den europeiske menneskerettskonvensjon. Artikkel 8 i denne konvensjonen gir enhver person rett til respekt for sitt privatliv og sin korrespondanse. Forslaget fikk heller ikke flertall i Europaparlamentet.

Terrorangrepet i London den 7. juli 2005 vekket nytt liv i forslaget.[13][16] Ministerrådet ba EU-kommisjonen om å utarbeide et nytt forslag. Kommisjonen anså at reguleringen av datalagring angikk EUs indre marked, og derfor burde antas som et direktiv istedet for en rammebeslutning. Direktivet ble behandlet i Europaparlamentet den 15. september 2005, og ble vedtatt med 378 mot 197 stemmer. 30 representanter stemte blankt.[17]

Hva innebærer direktivet[rediger | rediger kilde]

Nye regler for lagring og utlevering av data[rediger | rediger kilde]

Direktivet pålegger lagring av abonnements,- lokaliserings- og trafikkdata for ulike typer telefoni, e-post og Internett-tilgang. Identiteter og tidspunkter for kommunikasjonen, samt lokaliseringsdata for mobil kommunikasjon, skal lagres. Kommunikasjonens bestemmelsessted (endepunkt) skal lagres for e-post og telefoni, men ikke for internett-tilgang, jf. art 5 nr 1 litra b. Data som røper innholdet i kommunikasjonen, skal ikke lagres, jf. art 5 nr 2.

Artikkel 6 fastsetter lagringstiden til minimum 6 måneder, og til maksimalt to år. For Norge vedtok Stortinget 6 måneder. Opplysningene skal bare gjøres tilgjengelig for kompetente nasjonale myndigheter iht. nasjonal lovgiving, art. 4.[18]

Opplysningene skal lagres hos telefoni- og internettleverandører. Ved etterforskning av en kriminell handling av tilstrekkelig alvorlighetsgrad, kan f. eks. politiet kontakte den aktuelle leverandør og kreve utlevert lagrede data som omhandler den saken/personen som etterforskes. Direktivet medfører ikke krav om at leverandørene kontinuerlig skal utlevere alle trafikkdata til en sentral database; relevante trafikkdata skal kun utleveres i konkrete saker.

Hvilke opplysninger skal lagres?[rediger | rediger kilde]

Medlemslandene pålegges å lagre følgende opplysninger, jf. art 5 nr 1,

a) for å spore og identifisere kilden til kommunikasjonen:

  • A-nummer og registrert bruker for fast- og mobiltelefoni,
  • brukeridentitet, ev. telefonnummer, navn og adresse på registrert bruker av IP-adressen, telefonnummeret eller brukeridentiteten for IP-telefoni, e-post og internett-tilgang

b) data som er nødvendige for å spore bestemmelsesstedet for kommunikasjonen:

  • nummer, navn og adresse til abonnent/registrert bruker som oppringningen ledes til ("B-nummer") for fast- og mobiltelefoni
  • brukeridentitet/telefonnummer og navn, adresse for mottakeren som kommuikasjonen rettes til, for e-post og IP-telefoni,

c) data som er nødvendige for å fastslå kommunikasjonens tidspunkt og varighet:

  • dato og klokkeslett for samtalens start- og sluttidspunkt for fast- og mobiltelefoni
  • dato og klokkeslett for inn- og utlogging av internett-tilgang, e-posttjeneste og IP-telefoni, samt tildelt IP-adresse, brukeridentitet på abonnent eller registrert bruker for e-post, IP-telefoni og internett-tilgang

d) data for å fastslå kommunikasjonstype:

  • den benyttede telefontjeneste for fast- og mobiltelefoni
  • den benyttede internettjeneste for IP-telefoni og e-post

e) data for å fastslå brukernes kommunikasjonsutstyr:

  • A- og B-nummer for fasttelefoni
  • A- og B-nummerets telefon-, IMSI- og IMEI-nummer for mobiltelefoni
  • dato, tidspunkt og celle-id for aktivering ved forhåndsbetalt telefonitjeneste
  • A-nummer, DSL-nummer eller annen identifikasjon av endepunkt for e-post og IP-telefoni

f) data som er nødvendig for å lokalisere mobilt utstyr:

  • celle-id, dvs navn på den mobilmast man var tilkoblet ved kommunikasjonens begynnelse
  • data som viser geografisk plassering av celle-id-er

Variasjoner mellom land[rediger | rediger kilde]

Når den enkelte stat skal iverksette et EU-direktiv, må den innføre i nasjonale lovverk den lovgivning som er nødvendig for å oppfylle direktivets intensjon. DLD blir dermed iverksatt gjennom ulike gjengivelser[19] (omskrivinger) i ulike land. I Norge gjøres det gjennom endringer i blant annet Ekomloven, Straffeprosessloven og tilhørende forskrifter.[20] Noen land kan da velge formuleringer som går lenger enn direktivets krav. For eksempel lagre flere datatyper enn direktivet krever,[21] eller innføre strengere sikringstiltak for de lagrede dataene.

I tillegg til slike nasjonale tilpasninger åpner DLD selv for flere varianter. Direktivet er ikke teknologisk detaljert, og må tolkes.[22] Det enkelte land velger lagringstid mellom 6 og 24 måneder, avgjør alle IT-aspekter ved lagringen, bestemmer kriteriene for tilgang til lagrede data og velger kostnadsfordeling mellom teleoperatører og Staten/politiet. På denne måten blir DLD iverksatt i flere ulike nasjonale versjoner.[23]

Hvor mye endres med Norges DLD?[rediger | rediger kilde]

Siden 1990-tallet har norske teleselskaper lagret noen av DLD-dataene, opptil 3 - 5 måneder for drift og fakturering.[24] De lagrer hvem man har ringt og smset med, når og hvor man har gjort det. «Hvor» betyr for fasttelefoner hus-adressen. For mobiltelefoner er det mindre nøyaktig, det er en slags «kart-skravering» eller «kartplott» av dekningsområdet rundt den mobilmasten man har brukt. De lagrer ett slikt «kartplott» for hver telefonsamtale og sms.

Med DLD endres dagens opplegg. Det blir forbudt å slette de lagrede dataene etter fakturering. De skal beholdes i totalt 6 måneder, med tanke på mulig bruk i kriminalitetsbekjempelse. Formålet med lagringen endres altså, og lagringstiden utvides.[25] I tillegg skal man begynne å ta vare på flere nye typer data, som før DLD har blitt slettet etter kort tid. Dette gjelder spesielt data om epostbruk og pålogging på internett.

DLD skal lagre hvilke IP-adresser man har fått tildelt. Det skal lagres i 6 måneder, mot maksimalt 3 uker i dag. Formålet er å kunne identifisere kriminelle, ut fra spor de har lagt igjen på datamaskiner de har vært i kontakt med via internett. Denne delen av DLD var blant de minst omstridte under DLD-debatten i 2011.[26][27][28]

DLD skal også lagre hvorfra man har logget på internett. Med vanlig bredbånd kan man logge på internett én gang, og så forbli pålogget i timesvis. Da vil DLD lagre klokkeslett og husadresse en gang, uansett mye eller lite internettsurfing. Men på mobilnettet kan det blir veldig mye på-og avlogging, spesielt ved automatiske app-oppdateringer. Lagringen av «kartplott» vil da øke kraftig. Ved mye mobil internettbruk kan det bli lagret flere hundre «kartplott» pr dag.[29][30] Ifølge Teknisk Ukeblad innebærer dette at «Om få år er virkeligheten at folk flest kan spores døgnkontinuerlig», og at «(DLD).. kan gi rom for det mange mennesker vil oppleve som overvåking…»[31]

DLD vil også endre reglene for tilgang til de lagrede dataene.

Hva inngår ikke i Norges DLD[rediger | rediger kilde]

Besøkte internettsider skal ikke lagres[rediger | rediger kilde]

DLD presiserer i sin artikkel 5.2. at innholdet i kommunikasjonen ikke skal lagres. Norske myndigheter har da bestemt at det ikke skal lagres hvilke internettsider man har besøkt, siden dette anses som innholdsdata.[32][33] (Med Danmarks DLD, den såkalte “Logningsbekendtgørelsen”, lagrer man derimot i praksis dette.[34])

Eksempel: Hvis man søker på Google fra en mobil, vil det med Norges DLD lagres at man var på internett - når man logget på, via hvilken mobilmast, med hvilken IP-adresse. Men Norges DLD kan ikke se spor av Google, søkeord eller sider Google har viderekoblet til. (Hvorvidt Google selv lagrer dette, faller utenfor denne artikkelen.)

Trafikkdata for noen, ikke alle typer kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Datalagringsdirektivet påbyr ikke lagring av alle typer trafikkdata. I den norske versjonen er trafikkdata for mange typer e-post inkludert, mens f. eks. bruk av Skype og sosiale medier faller utenfor DLD.[35][32][33] Formuleringer som «All informasjon om hvem som kommuniserer med hvem, hvor det kommuniseres fra, når det kommuniseres, lagres»[36] er derfor misvisende.

Datalagringsdirektivet innen EU[rediger | rediger kilde]

Direktivet vedtatt av EU i 2006[rediger | rediger kilde]

Direktivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006 av Rådet for Den europeiske union og Europaparlamentet i fellesskap. De irske og slovakiske representantene i Rådet stemte mot direktivet.[37]

Irland gikk til søksmål for å få annullert direktivet, men tapte i EF-domstolen 10. februar 2009.[38] Irland hevdet at direktivets begrunnelse er kriminalitetsbekjempelse, og at det derfor ikke kunne hjemles i artikkel 95 eller andre bestemmelser i EF-traktaten.[39] Justis- og politisamarbeid hører inn under EUs tredje søyle, og vedtak på dette området krever enstemmighet i Rådet. Generaladvokaten, som forbereder saker for Domstolen, avviste i oktober 2008 Irlands krav.[40] Domstolen kom til samme konklusjon, og viste blant annet til at det på datalagringsområdet var i ferd med å oppstå ulike regler i medlemslandene. Manglende harmonisering kunne føre til ulike konkurransevilkår innen telekomsektoren, derfor var det hjemmel til å bruke artikkel 95.[41] Domstolen viste også til at direktivet i hovedsak regulerer forholdet til markedsaktørene, og ikke politiets eller rettsvesenets tilgang til opplysningene.[42]

Direktivet er dermed vedtatt med hjemmel i EF-traktaten artikkel 95, og er slik omfattet av EUs første søyle, det indre marked.

Iverksettelse og kritikk i EU-land[rediger | rediger kilde]

Direktivet trådte i kraft 15. september 2007, men medlemsstatene kunne utsette gjennomføringen av direktivet til 15. mars 2009 når det gjaldt trafikkdata for Internett-tilgang, e-post og ip-telefoni. Hellas,[43] Irland[44] og Sverige[45] ble dømt for ikke å ha gjennomført direktivet innen fristen. Med utsikt til store EU-bøter ved videre utsettelser vedtok Østerrike og Sverige direktivet henholdsvis 28. april 2011 og 21. mars 2012.[46][47][48]

Den 8. oktober 2009 fastslo forfatningsdomstolen i Romania at den rumenske regjeringens implementasjon av datalagringsdirektivet var i strid med § 28 i Romanias grunnlov, som garanterer retten til hemmelig korrespondanse.[49][50] Tysk høyesterett avgjorde den 2. mars 2010 at den tyske implementeringslovgivningen av direktivet er i strid med den tyske grunnloven, på grunn av for uklare og svake personverngarantier.[51][52] Domstolen tok ikke stilling til selve direktivet, men til måten det var blitt forsøkt gjennomført i tysk lovgivning.[52]

Den 31. mars 2011 ble direktivet avvist av forfatningsdomstolen i Tsjekkia. Domstolen slo fast at direktivet er «utilbørlig mot personvernet», at innsamlingen av data gjelder «et stort antall mennesker og at loven bryter med grunnleggende rettigheter».[53][54][55]

Også forfatningsdomstolene i Bulgaria og Kypros har erklært at direktivet er problematisk ut fra landenes grunnlov.[54]

Le Monde diplomatique skrev 3. februar 2011 at DATALAGRING har i de siste årene ført til at politi, etterretningsvesen og selskaper i Polen, Nederland og Tyskland har forsynt seg grovt av data om nett- og telefonibruk. I flere tilfeller har journalisters hemmelige kilder vært et eksplisitt mål. Personvernforkjempere i Polen mener dagens datamisbruk overgår overvåkningen i kommunisttiden.[56]

EUs evaluering[rediger | rediger kilde]

Artikkel 14 i DLD påla EU-kommisjonen å fremlegge en evalueringsrapport for direktivet senest 15. september 2010. En rapport ble fremlagt i april 2011.[57][23] Direktivet var da iverksatt i varierende grad i 22 av 27 medlemsland.

Rapporten anser blant annet at datalagring har vist seg som nyttig for rettsvesen og politi, men at direktivet i liten grad har lykkes med å harmonisere bl.a. lagringsperioder, kriterier for tilgang på lagrede data og kostnadsfordeling. Rapporten legger fram landvis statistikk for bruk av lagrede data.

Kommisjonen lister flere forbedringspunkter og varsler endringer i direktivet, som skal baseres på en kommende konsekvensvurdering (eng. impact assessment) av direktivet.

Direktivet erklært ugyldig 8. april 2014[rediger | rediger kilde]

EU-domstolen i Luxembourg har 8. april 2014 erklært direktivet ugyldig, fordi det strider mot mot EUs charter om grunnleggende rettigheter. Det «innebærer et meget omfattende og særlig alvorlig inngrep i den grunnleggende rett til respekt for privatlivet og til beskyttelse av personopplysninger, uten at dette inngrepet er begrenset til det strengt nødvendige», skriver domstolen.[1][2][3][4][5][58][59][60]

Datalagringsdirektivet i Norge[rediger | rediger kilde]

EØS-relevans[rediger | rediger kilde]

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å innføre mange av EUs rettsakter. De rettsakter dette gjelder kalles EØS-relevante. EU har ulike samarbeidsområder, fram til 2009 inndelt i 3 såkalte søyler (eng. «pillars»). EØS-avtalen gjelder bare samarbeidsområder innen søyle 1.[61] Siden EF-domstolens dom 10. februar 2009 (se over) hører DLD under søyle 1 og er således i utgangspunktet EØS-relevant.

To av Norges fremste jurister på EU/EØS-rett utarbeidet i 2008 og 2009 to juridiske betenkninger om datalagringsdirektivet og EØS-avtalen. Oppdragsgivere var henholdsvis IKT-Norge og Samferdselsdepartementet. Betenkningene konkluderte bl. a. med at «Hvorvidt datalagringsdirektivet ut fra en materiell vurdering er “EØS-relevant” eller ikke er etter vår vurdering et åpent spørsmål, som rettslig sett kan argumenteres begge veier, og der det for partene snarere er tale om at de må treffe et valg.»[62][63][64]

Direktivet er, på grunn av utsettelser fra Islands side, ikke innlemmet i EØS-avtalen ennå.[65]

Vedtatt i april 2011, ikke trådt i kraft ennå[rediger | rediger kilde]

Norsk implementering av Datalagringsdirektivet ble vedtatt på Stortinget, 4. april 2011.

Jens Stoltenbergs andre regjering la til grunn at EØS-avtalen ville forplikte Norge til å innføre EUs datalagringsdirektiv.[66][67][63][64][68] Regjeringen sendte 8. januar 2010 ut et høringsnotat om direktivet, med høringsfrist 12. april 2010.[69] Regjeringen gikk så den 10. desember 2010 inn for å innføre direktivet med 12 måneders lagringstid.[70][71][72]

Regjeringspartiene SV og Senterpartiet tok dissens fra direktivet, og dermed ble regjeringen avhengig av støtte fra opposisjonen for å gjennomføre det.[70] Den 9. mars 2011 gikk opposisjonspartiet Høyre inn for direktivet,[73] og den 28. mars inngikk Det Norske Arbeiderparti en avtale med Høyre om å sikre flertall for direktivet i Stortinget med 6 måneders lagringstid.[74][75] Direktivet ble behandlet av Stortinget 4. april 2011.[76][77][75] Etter en debatt i ni og en halv time, ble det vedtatt med 89 mot 80 stemmer.[77][78] 5 representanter fra Høyre stemte mot direktivet.[77] Direktivet innebærer endring av Ekomloven, og noen flere lover.[20]

Før direktivet skulle tre i kraft, måtte det avklares hvordan kostnadene skulle fordeles mellom Staten og teleoperatørene (de lagringspliktige).[79][80][81] Teleoperatørene måtte tilpasse sine IT-systemer,[7] og forskrift og IT-system for Politiregisterloven skulle også på plass først.[8][75][82][83] Datatilsynets konsesjonsvilkår ble publisert 18. mai 2012.[84][85] Post- og teletilsynets forskrift, som detaljerer direktivet, ble publisert 26. april 2013.[9][86] Kostnadsfordelings-modellen var på høring i perioden april - juni 2013.[9]

Etter EU-domstolens dom[2] la Erna Solbergs regjering den 11. april 2014 implementeringen av direktivet på is.[11] Arbeidet med kostnadfordeling mellom Staten og teleselskapene var da ikke fullført.[11]

Direktivet var, på grunn av utsettelser fra Islands side, ikke innlemmet i EØS-avtalen ennå.[87][65]

Diskusjon og kritikk i Norge[rediger | rediger kilde]

Forhold til personvernet[rediger | rediger kilde]

Kravene om nødvendighet og forholdsmessighet (proporsjonalitet)[rediger | rediger kilde]

Det har blitt reist spørsmål om direktivet er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 8, som omhandler retten til personvern, spesielt bestemmelsen om at inngrep i privatlivet skal være forholdsmessige.[88] Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har foreløpig ikke behandlet noen saker som omhandler direktivet.

Den norske Personvernkommisjonen (sluttrapport NOU 2009:1) pekte i juni 2008 på at EMD har lagt til grunn at inngrep i privatlivet bare kan aksepteres når det foreligger et «presserende sosialt behov». Kommisjonen presiserer at det ikke er tilstrekkelig at tiltaket er hensiktsmessig, rimelig eller ønskelig. Tiltaket må også være forholdsmessig. Den omfattende lagringsplikten som følger av direktivet kan etter Personvernkommisjonens oppfatning være problematisk i forhold til nødvendighetsprinsippet og proporsjonalitetsprinsippet. Kommisjonen etterlyser på denne bakgrunn bedre dokumentasjon av behovet for utvidet lagring (både lagringstid og omfanget av opplysninger) og en grundig konsekvensutredning.[89][90]

Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling (ICJ-Norge) har i brev av juni 2009 til regjeringen og til Stortinget, påpekt at direktivet står i et tvilsomt lys i forhold til både personvernet og ytringsfriheten. ICJ-Norge har anbefalt at direktivet ikke implementeres i Norge, og har også levert høringsuttalelse.[91]

EU-domstolen i Luxembourg har 8. april 2014 erklært direktivet ugyldig, fordi det strider mot mot EUs charter om grunnleggende rettigheter. Det «innebærer et meget omfattende og særlig alvorlig inngrep i den grunnleggende rett til respekt for privatlivet og til beskyttelse av personopplysninger, uten at dette inngrepet er begrenset til det strengt nødvendige», skriver domstolen.[2][3][1][4][5][58][59][60]

Hva ved DLD er personvernsensitivt?[rediger | rediger kilde]

Datalagringsdirektivet påbyr ikke «overvåkning» i tradisjonell forstand, og dets IT-system kan ikke brukes til det. Avlytting av telefoner, lesing av brev, eposter eller smser inngår ikke i DLD. Det kan heller ikke se hva folk gjør på Facebook, twitrer eller googler, eller tappe innholdet i folks kommunikasjon på andre måter. Ei heller drive GPS-sporing eller kameraovervåkning,

Men de lagrede dataene kan bidra til oversikt over to ting: 1)Hvem den enkelte har hatt kontakt med og når [92][93][94] og 2) Den enkeltes geografiske bevegelser.[95] Teleselskapene lagrer mange data om både 1) og 2) allerede før DLD, men i mindre omfang.

DLDs data kan «… samlet give meget præcise oplysninger om privatlivet for de personer som data er lagret for, så som dagligdagsvaner, faste eller midlertidige opholdssteder, udøvede aktiviteter, sociale relationer og de sociale miljøer de færdes i. » ifølge EU-domstolens dom 8. april 2014.[2]

Ifølge dommen er ikke lagringen alene avgjørende for hvor personvernkrenkende dataene er. Det innvirker også hvor tilgjengelige dataene er – altså hvor lenge de lagres, hvor godt de er sikret mot ulovlig bruk og misbruk, og hvem som gis lov å se dem, på hvilke vilkår. Ulike land har valgt ulike grader av tilgjengelighet.[23] Norges valg for dette er beskrevet nedenfor.

Videre er det av betydning om folk får vite det eller ikke når dataene deres utleveres. (I Norge skal man ha rett til å bli informert før trafikkdata utleveres.) Likeledes om et uavhengig kontrollorgan påser at tilgjengelighetsreglene faktisk overholdes.

Balansen mellom personvern, nyttehensyn og kriminalitetsbekjempelse[rediger | rediger kilde]

Da lagringen av trafikkdata startet i Norge på 1990-tallet, satte norske myndigheter samtidig juridiske rammer for hva slags data som kunne lagres hvor lenge, hvem som skulle ha adgang til de lagrede dataene, og på hvilke vilkår. Med DLD endres disse lovene og forskriftene.

Norges versjon av DLD (vedtatt av Stortinget 4. april 2011) påbyr å lagre en rekke typer data i 6 måneder. Noen av disse lagres i Norge i dag, men det er etter Ekomloven forbudt å lagre dem så lenge som 6 måneder. De trafikkdata som trengs for fakturering (telefoni og mobiltelefoni) kan lagres i maksimum 3-5 måneder, øvrige data (internett, epost med mer) er det sletteplikt for.

Denne forskjellen skyldes ulikt utgangspunkt. Norsk lovgivning og praksis pr i dag er basert på tre hovedhensyn:[96] 1) Trafikkdata skal være til (nærmere spesifisert) nytte for telebruker og teleoperatør. 2) Såsnart denne nytten er oppnådd, skal dataene slettes av hensyn til personvernet. 3) Teleoperatørene (som er de som lagrer dataene) har likevel en tilretteleggingsplikt overfor politiet ved bekjempelse av alvorlig kriminalitet, etter nærmere bestemte regler. Men det er presisert av myndighetene at dette ikke innebærer en lagringsplikt.[97] Politiet får altså bare se det som teleoperatørene har lagret ut fra egeninteresse. Frysing av data utover dette skjer kun ved konkrete mistanker.

Med DLD endres dette. Formålet med lagringen blir kriminalitetsbekjempelse.[25] Det innføres lagringsplikt,[96][20] uten noen konkrete mistanker. Personvern (hensyn 2) må altså i større grad enn før vike for kriminalitetsbekjempelse (hensyn 3). Teleoperatørene blir pålagt å lagre data de selv ikke trenger til egne kommersielle formål. Deres data går dermed i noen grad over fra å være interne produksjonsdata til å være rene dataregistre for politi og myndigheter. DLD-motstandere anser dette for en betydelig prinsipiell endring, mens DLD-forkjemperne anser den praktiske forskjellen for å være liten.

Teknologisk og organisatorisk sikkerhet for lagrede data[rediger | rediger kilde]

DLD innebærer at store datamengder skal lagres i et IT-system.[30] To viktige sider ved dette systemet ble diskutert i DLD-debatten:

- Skal man bygge ut på dagens spredte datalagringssystemer, der den enkelte teleoperatør har lagringsansvaret og velger teknologi og lagringssted? (Nærmere beskrevet i artikkel Trafikkdata.) Eller bygge et nytt, sentralt system for hele Norge, underlagt en statlig instans?

- Bør dataene sikres bedre enn i dag? Formålet med lagringen endres, datamengden øker, og dataene antas å bli mer sensitive, spesielt på grunn av mye mer lokaliseringsdata.[98][29][99]

I debatten distribuert - sentral løsning var sentrale fagfolk uenige, og usikre på om det overhodet fantes noen god løsning.[100][101][102] Problemet med en sentral løsning var at det kunne åpne for formålsglidning, ingen statlig instans pekte seg ut som naturlig ny ansvarlig, og skadepotensialet ville bli mye større hvis det først skjedde sikkerhetsbrudd. Overføring av teleoperatørs driftsdata til en sentral kopi-database ville også kunne skape uklare ansvarsforhold. Et problem med å fortsette dagens løsning var at teleoperatørene ville få ansvar for en statlig oppgave de ikke ønsket, muligens også uten full økonomisk kompensasjon.[103][104] Det kunne da bli valgt lagring i nettskyer, utenfor Norge og uten at kundene og teleoperatøren visste hvor.[105]

Høyre og Arbeiderpartiet avtalte 28. mars 2011 at teleoperatørene fortsatt skal ha lagringsansvaret. Det ble avtalt noen tiltak for å sikre lagrede data bedre enn i dag: Konsesjonsplikt, autorisering av personell, kryptering, lukket lagring/aksesskontroll og sporbarhet for all bruk av data ble avtalt. Telekunden skal ha rett til å vite hvor dataene lagres.[75] Det ble imidlertid ikke satt krav om lagring innen Norge. Påkrevde sikringstiltak ble detaljert i Datatilsynets konsesjonsvilkår våren 2012.[84]

Denne løsningen har av bl. a. IKT-Norge blitt kritisert for å være uklar, dyr, dårlig og vanskelig gjennomførbar.[85][7] Dette hevdes i verste fall å kunne føre til at Norges DLD-implementering stopper opp.[106][107] Stortingspartiene som stemte mot DLD kritiserte at prislapp og finansiering ikke var avklart.[108]

Vilkår for utlevering av lagrede data[rediger | rediger kilde]

De abonnements-, trafikk- og lokaliseringsdata en teleoperatør oppbevarer er gjennom Ekomlovens § 2-9 underlagt taushetsplikt. Samme paragraf, sammen med lover den viser til, angir når slike data likevel kan utleveres. Med DLD innføres nye regler for utlevering, ved at § 2-9 og flere av de berørte lovene endres.

Utlevering av abonnementsdata[rediger | rediger kilde]

Abonnementsdata som hemmelig telefonnummer, dynamisk IP-adresse, IMEI og IMSI[109] vil under DLD kunne utleveres til flere offentlige myndigheter. Politi og påtalemyndighet vil kunne be om slike data uten spesiell begrunnelse, slik de kan i dag. Til toll-, avgifts-, skatte-, finans- og trygdemyndigheter samt ved sivile tvistesaker skal abonnementsdata kunne utleveres ved mistanke om lovbrudd. Loven er utformet slik at flere kan gis lovhjemmel senere.

En komplett seks måneders logg over dynamiske IP-adresser skal ikke utleveres, det gis ut innehaver av en bestemt IP-adresse for et bestemt tidsrom.

Utlevering av trafikk- og lokaliseringsdata[rediger | rediger kilde]

Trafikk- og lokaliseringsdata skal med DLD bare kunne utleveres til politi eller påtalemyndighet etter pålegg av en domstol. Post- og teletilsynet skal ikke lenger ha rollen[110] med å oppheve taushetsplikt. Offentlige instanser som mistenker lovbrudd innen sitt område, for eksempel trygdemisbruk[111], skal ikke få utlevert trafikk- eller lokaliseringsdata. Eneste unntak er PST og Finanstilsynet, se nedenfor.

Straffeprosessloven, spesielt den nye § 210 vil angi vilkårene for utlevering. Domstolen skal kunne pålegge utlevering ved skjellig grunn til mistanke om bestemte, nærmere angitte straffbare handlinger. Mistanken trenger ikke være mot en bestemt person. Opplysningene må antas å være av vesentlig betydning for etterforskningen.

Personspesifikke trafikk- og lokaliseringsdata kan pålegges utlevert ved mistanke om lovbrudd med strafferamme på fengsel i 4 år eller mer. Basestasjonssøk, dvs oversikt over hvilke mobiler som har kommunisert med en bestemt basestasjon (mobilmast) i et bestemt tidsrom, anses som mer personverninngripende, siden data for mange helt uskyldige innhentes.[112] For slike data settes strafferammekravet til fengsel i 5 år eller mer.

Domstolen kan i tillegg pålegge utlevering av DLD-data ved mistanke om nærmere angitte «forhold som vil kunne være særlig vanskelige å etterforske uten tilgang til data», selv om disse har lavere strafferamme enn 4 - 5 år. Her listes spesifikke paragrafer fra Straffeloven og Utlendingsloven innen 8 områder: åpenbare statshemmeligheter, datakriminalitet, narkotikalovbrudd og doping, kriminelle forbund, seksuelle overgrep mot barn og barneporno, hvitvasking etter narkohandel, forstyrrelse av privatlivet, menneskesmugling.

Den det gjelder, skal som hovedregel bli informert før trafikk- og lokaliseringsdata utleveres, og har rett til å prøve dette for retten. (§205 og §208)

Finanstilsynet skal, på grunn av EØS-forpliktelser, med hjemmel i verdipapirhandelloven kunne få utlevert trafikkdata med domstolskontroll, men uten nedre strafferamme. De skal ikke få lokaliseringsdata. For utlevering av DLD-data til PST «i forebyggende øyemed» (hjemmel i politiloven) endres ikke nåværende regler. Politiets datatilgang ved nødrett endres heller ikke.[113]

Ca 1 400 utleveringer av trafikkdata i 2011[rediger | rediger kilde]

I 2011 ble det i forbindelse med politietterforskning utlevert trafikk- og/eller lokasjonsdata ca. 1 400 ganger i Norge, inkludert ca. 300 basestasjonssøk. Rundt 95% av utleveringsanmodningene gjaldt lovbrudd som oppfylte DLDs utleveringskrav eller hadde en strafferamme på minst 3 år.[114] Eventuelle utleveringer til PST eller ved nødrett er ikke med i denne statistikken.

Norsk politikk og mediedekning[rediger | rediger kilde]

Demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i Oslo, 10. april 2010

Opposisjonspartiet Venstre var det første partiet på Stortinget som tok standpunkt mot direktivet. Dette skjedde på deres landsstyremøte 4-5. mars 2006, etter initiativ fra Unge Venstre.[115] Sistnevnte ungdomsparti har gjennomført en rekke kampanjer mot direktivet, også i samarbeid med andre ungdomspartier. Alle ungdomspartier hvis moderparti er representert på Stortinget, er mot direktivet.[116] Da debatten om direktivet virkelig begynte å ta til i Norge i begynnelsen av 2008, var det først og fremst liberalere, ungdomspolitikere og bloggere som demonstrerte mot direktivet – fortrinnsvis på Internett. Etter hvert har også Venstre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kystpartiet og Miljøpartiet De Grønne tatt klart standpunkt mot direktivet. Disse partier mener nå at reservasjonsretten i EØS-avtalen må benyttes for å bekjempe lovforslaget, dersom det blir nødvendig.[117]

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet i 2007 forslag om at man ved eventuell norsk implementering av direktivet maksimalt lagret «dataopplysninger» i seks måneder, i tråd med direktivets minimumsgrense.[118] Pr. 16. juli 2009 er Høyre det eneste partiet som klart har sagt at EØS-avtalen er for viktig til å utfordre EU i dette spørsmålet.[119] Blant politikere i Høyre som har tatt til orde for et veto, finner vi blant andre Torbjørn Røe Isaksen, som har uttalt seg klart mot direktivet på så vel sin egen blogg som på Minervas nettutgave. Den 13. november 2009 vedtok Kristelig Folkeparti å gå imot direktivet. Partileder Knut Arild Hareide hevdet samme dag at dette ikke vil sette EØS-avtalen i fare.[120]

I regjeringsplattformen Soria Moria II er datalagringsdirektivet omtalt[121]:

Sitat Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går mot implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett, og representantene fra SV og Sp stilles fritt i denne saken. Sitat

Norske medier har i liten grad dekket saken etter at direktivet ble vedtatt i Europaparlamentet.[trenger referanse] Først i første kvartal av 2008 har man sett en viss økt omtale – spesielt etter en kritisk kommentar i Stavanger Aftenblad av Sven Egil Omdal.[122] Internettavisen Liberaleren er den avisen i Norge som i størst grad har omtalt direktivet.[trenger referanse] Avisen besluttet også den 13. januar 2008 å starte opp en kampanje mot datalagringsdirektivet, som de mener griper inn i enkeltmenneskets frihet og integritet.[123]

Den norske bloggeren Vox populi startet den 6. januar 2008 opp et opprop mot direktivet, kalt «Nei til EUs datalagringsdirektiv».[124] Dette oppropet passerte 10 000 underskrifter den 7. mars 2008, to måneder etter at oppropet var startet. Per 1. mai 2011 har det fått 13 094 underskrifter. Oppropet har fått omtale i Dagbladet[125], Klassekampen[126], Liberaleren[127], Nationen[128], Minerva[129], Le Monde diplomatique[trenger referanse], Digi[130], Dagens Næringsliv[131] og andre aviser.[132]

Angrep mot Arbeiderpartiet og Høyre[rediger | rediger kilde]

Tirsdag 5. april 2011, dagen etter Stortingets DLD-vedtak, startet tjenestenektangrep mot nettsidene til Høyre og Arbeiderpartiet, de to partiene som hadde sikret flertall for vedtaket.[133] Dagen etter var begge partienes nettsider nede deler av dagen. DLD-motstandere i Anonymous Norge tok på seg ansvaret for angrepene.[134]

Da Arbeiderpartiets landsmøte startet 7. april gikk både Arbeiderpartiet.no[135] og nettsamfunnet Origo (Hvor blant annet Arbeiderpartiets fylkeslagssider ligger) ned etter gjentatte tjenestenektangrep. Arbeiderpartiet svarte med å sende sitt landsmøte live via Jens Stoltenbergs og Arbeiderpartiets Facebookside, hvor de også la ut nyhetsartikler, taler og annen relevant informasjon som vanligvis ville bli spredt via Arbeiderpartiet.no.

Hvem er for og imot Datalagringsdirektivet?[rediger | rediger kilde]

I Norge er det blitt opprettet en organisasjon, Stopp Datalagringsdirektivet, som jobber for å få stoppet direktivet.

Denne tabellen gir en oversikt over partier, etater, frivillige organisasjoner og aviser som gjort seg opp et klart standpunkt om de er for eller imot en innføring av Datalagringsdirektivet i norsk lov. Høyre drøfter saken på landsmøtet våren 2010, men høringen internt i partiet avsluttes i august 2010.[136] Flere lokallag (se tabell) og sentrale politikere som Torbjørn Røe Isaksen og Michael Tetzschner[137][138] i Høyre har tatt stilling mot direktivet. I tillegg har Europabevegelsen bedt om at innføringen utsettes.[138] Høyres stortingsgruppe vedtok 9. mars 2011 å støtte Datalagringsdirektivet.[139]

For DLD Mot DLD
Politiske partier
Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre
Høyre Senterpartiet Kristelig Folkeparti
Fremskrittspartiet Miljøpartiet De Grønne
Rødt Hordaland Høyre[140]
Kystpartiet[141] Det Liberale Folkepartiet[142]
Oppland Høyre[143] Oslo Høyre[144]
Trondheim Ap[145] Buskerud Høyre[146]
Trondheim Høyre[147] Piratpartiet
-
Fremskrittspartiets Ungdom Unge Høyre[148]
Unge Venstre[149] AUF[150]
Unge Pirater Senterungdommen
Rød Ungdom
Offentlige etater/organer
Kripos Datatilsynet Barneombudet[151]
NTNU[152] Personvernkommisjonen[153]
Forbrukerrådet[154]
Organisasjoner
Tekna[155] Europeisk Ungdom FriBit[156]
Stine Sofies Stiftelse Nei til EU Elektronisk Forpost Norge
Akademikerne NITO[157] Landsorganisasjonen (LO)[158]
Finansnæringens Fellesorganisasjon El og IT forbundet Hordaland Nei til EU
LO i Trondheim Nardo Nidarvoll Arbeiderlag
Ungdom mot EU IKT-Norge[159]
Norwegian UNIX User Group[160] Norsk Journalistlag[161]
Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling[162] Stopp Datalagringsdirektivet[163]
Norsk redaktørforening[164] Norsk presseforbund[165]
Advokatforeningen[166] Norsk P.E.N.[167]
YS[168]
Aviser
VG[169] Aftenposten[170] Romsdals Budstikke[171]
Østlands-Posten[172] Teknisk Ukeblad[173]
Bergens tidende[174] Adresseavisen[175][176]
Stavanger Aftenblad[177] Troms Folkeblad[178]

Datalagringsdirektivet i Sverige[rediger | rediger kilde]

Demonstrasjon mot Datalagringsdirektivet i Norrköping.

Sveriges regjering implementerte ikke direktivet i den nasjonale lovgivningen innen fastsatt tidsfrist, det vil si senest den 15. september 2007.[179] Europakommisjonen iverksatte derfor rettsprosess mot Sverige den 26. mai 2009.[180] Den europeiske unions domstol fastslo den 4. februar 2010 at Sverige hadde brutt Maastricht-traktaten ved å ikke innføre direktivet.[181]

Gudrun Antemar, generaldirektør for Ekobrottsmyndigheten, ledet trafikkdatautvalget som den 7. november 2007 overleverte sin utredning som foreslår hvordan direktivet skal implementeres i svensk lovgivning.[182]

Regjeringen har fremlagt en proposisjon om lagring av trafikkdata for kriminalitetsbekjmepende formål i den hensikt å gjennomføre direktivet i Sverige.[183] I den svenske versjonen kreves også lagring av oppringningsforsøk som ikke når frem. Et mindretall bestående av Miljöpartiet, Sverigedemokraterna og Vänsterpartiet drev igjennom et minoritetsutsettelse i henhold til regeringsformen.

Regjeringens forslag ble stemt igjennom i Riksdagen med tallene 233–41 den 21. mars 2012. Lovendringene begynte å gjelde den 1. mai 2012.[184]

Den 10. april 2014 meddelte Post- och telestyrelsen at man, i kjølvannet av domstolens ugyldighetskjennelse av direktivet, ikke ville gjennomføre sanksjoner mot operatører som tross den uklare rettstilstanden sluttet å lagre data. I praksis innebar dette at direktivet slik som det var implementert i Sverige i det øyeblikket opphørte å gjelde.[185]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Grundrechte: EuGH kippt EU-Richtlinie zur Vorratsdatenspeicherung (spiegel.de) 8. april 2014.
  2. ^ a b c d e Den Europæiske Unions Domstol, PRESSEMEDDELELSE NR. 54/14Luxembourg 8. april 2014.
  3. ^ a b c EU-domstolen: Datalagringsdirektivet er ulovlig.Aftenposten 8. april 2014.
  4. ^ a b c "According to the Advocate General, Mr Cruz Villalón, the Data Retention Directive is incompatible with the Charter of Fundamental Rights".EU-domstolens pressemelding nr 157/13. Luxembourg 12. desember 2013.
  5. ^ a b c Generaladvokaten i EU-domstolen: Datalagringsdirektivet er ulovlig.Aftenposten 12. desember 2013.
  6. ^ Utsetter datalagringsdirektivet ytterligere.VG 22. mars 2012.
  7. ^ a b c IKT-bransjen vil utsette DLD i tre år.Aftenposten 18. april 2012.
  8. ^ a b Datalagringsdirektivet utsatt for tredje gang.Aftenposten 2. oktober 2012.
  9. ^ a b c Først i 2015 skal din e-post- og telefoninfo lagres.Aftenposten 26. april 2013.
  10. ^ - Datalagringsdirektivet skal innføres.Digi.no 11. november 2013.
  11. ^ a b c Regjeringen legger DLD-arbeidet på is.Dagbladet 11. april 2014
  12. ^ Det europeiske råd: DECLARATION ON COMBATING TERRORISM, Brüssel, 25. mars 2004, avsnitt 5: Building on Existing Cooperation, (a) Legislative Measures
  13. ^ a b Europa Gateway to the European Union: Data Retention Directive, RAPID Press release, MEMO/05/328, 21. september 2005
  14. ^ Privacy International: European Parliament rapporteur rejects retention proposal as "disproportionate, invasive and illusory", 4. mai 2005
  15. ^ Council of The European Union: EU-U.S. DECLARATION ON COMBATING TERRORISM DROMOLAND CASTLE, 26 JUNE 2004, 10760/04 (Presse 205), Dromond Castle, 26. juni 2004
  16. ^ Council of The European Union / President Mr Charles CLARKE: PRESS RELEASE: Extraordinary Council meeting. Justice and Home Affairs, 11116/05 (Presse 187), Brussel, 13. juli 2005
  17. ^ Privacy International: European Parliament approves communications data retention, 15. desember 2005
  18. ^ Direktivets fortale avsnitt 21, jf. 9
  19. ^ NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU. Kapittel 7.2.2 Nærmere om hvordan EU-retten er gjennomført i norsk rett.Europautredningen, Utenriksdepartementet 17. januar 2012.
  20. ^ a b c Endringsloven del III, Ekomloven.Lovdata.no 15. april 2011
  21. ^ Ny svensk data-logning sætter dansk lov i relief.Computerworld.dk 12. november 2010.
  22. ^ Teknologisk tolkningsdiskusjon, eksempel fra Norge. Forskrift om Datalagringsdirektivet. Høringsnotat og høringssvar.Post- og Teletilsynet 7. februar – 10. april 2012.
  23. ^ a b c Report from the Commision and the European Parliament. Evaluation report on the Data Retention Directive (Directive 2006/24/EC) /* COM/2011/0225 final */.EU-kommisjonen 18. april 2011.
  24. ^ Så mye er lagret om deg.Mobilen.no 4. juni 2012.
  25. ^ a b Prop 49L Kap 1.1. Innledning, siste avsnitt.Justisdepartementet 10. desember 2010.
  26. ^ Vil gi Politiet metodene. Intervju med Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon. Aftenposten 7. februar 2011.
  27. ^ Enighet om lagring av IP-adresser. Aftenposten 7. februar, 12. oktober 2011.
  28. ^ DLD: Nå må den norske loven gjennomgås. Datatilsynet 8.4.2014.
  29. ^ a b Si hei til iPhonedirektivet. Intervju med Telenor, Elektronikkbransjen og Netcom.Teknisk Ukeblad 16. juni 2010
  30. ^ a b Noen som husker?Teknisk Ukeblad 22. juni 2011.
  31. ^ Nei til EU-direktivet, ja til datalagring. Leder i Teknisk Ukeblad 16.4.2010
  32. ^ a b Prop. 49 L (2010–2011) Kap 8.2.-8.4.Justisdepartementet 10. desember 2010.
  33. ^ a b Datalagringsforskriften.Post- og teletilsynet 26. april 2013.
  34. ^ Ny svensk datalogning sætter dansk lov i relief. Computerworld.dk 12. november 2010.
  35. ^ Dette bør du vite om DLD. E-post, Nettsurfing og Sosiale medier. TUs skurketips.Teknisk Ukeblad 16. april 2010.
  36. ^ Tema - Dine digitale spor: Datalagringsdirektivet. TV-program 0:34 – 0:41NRK2 31. mars 2014.
  37. ^ Summary of final legislative act 15/Mar/2006, Europaparlamentet.
  38. ^ Dom i sak C-301/2006
  39. ^ Case C-301/2006, Irland v Council of the European Union, European Parliament, 30.9.2006.
  40. ^ Generaladvokatens forslag til afgørelse, Sag C-301/06, 14.10.2008
  41. ^ Dommens avsnitt 70-73
  42. ^ Dommens avsnitt 80-85
  43. ^ Dom C-211/09
  44. ^ Dom C-202/09
  45. ^ Dom C-185/09, 4.2.2010.
  46. ^ Data retention has arrived in Austra.Digital Civil Rights in Europe 4. mai 2011.
  47. ^ DLD vedtatt i Sverige.Digi.no 22. mars 2012
  48. ^ Eurlex' oversikt over nasjonale gjennomføringsbestemmelser
  49. ^ Romanias forfatningsdomstol: Constitutional Court Decision no 1258 from 8 October 2009
  50. ^ Mediafax Romania: Romania’s Constitutional Court Rules Data Storage Law Unconstitutional, 8. oktober 2009
  51. ^ Das Bundesverfassungsgericht: Entscheidungen. Leitsätze zum Urteil des Ersten Senats vom 2. März 2010 - 1 BvR 256/08 - 1 BvR 263/08 - 1 BvR 586/08
  52. ^ a b Datatilsynet: Forfatningsstridig datalagring i Tyskland, 2. mars 2010 v/ Gunnel Helmers
  53. ^ Arild Færaas: Tsjekkias grunnlovsdomstol avviser datalagringsdirektivet, VG, 31. mars 2011
  54. ^ a b Lars Inge Staveland: Datalagring ulovlig i Tsjekkia, Aftenposten, 31. mars 2011
  55. ^ ČTK: ÚS: Preventivní uchovávání údajů o komunikaci je protiústavní, 31. mars 2011
  56. ^ http://www.lmd.no/index.php?article=12347
  57. ^ EU misfornøyd med datalagringsdirektivet.VG 18. april 2011.
  58. ^ a b Datalagringsdirektivet kan bli avvist av EU-domstolen.Nationen 11. juli 2013.
  59. ^ a b Datalagringsdirektivet kan falle.ITavisen 20. desember 2012.
  60. ^ a b EU-domstolens sak C-293/12, Digital Rights Ireland Ltd.InfoCuria - Case-law of the Court of Justice
  61. ^ NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU. Kapittel Kapittel 5.1.2 Hovedinnholdet i EØS.Europautredningen, Utenriksdepartementet 17. januar 2012.
  62. ^ Norge kan slippe datalagringsdirektivet.IKT-Norge 11. juni 2008.
  63. ^ a b Datalagringsdirektivet og EØS-avtalen. Betenkning. Kapittel 3.2. Materiell vurdering av datalagringsdirektivets EØS-relevans.Finn Arnesen og Fredrik Sejersted, Universitetet i Oslo 6. juni 2008.
  64. ^ a b Om datalagringsdirektivets rettslige relevans. Betenkning.Finn Arnesen og Fredrik Sejersted, Universitetet i Oslo 29. januar 2009.
  65. ^ a b Island har parkert datalagringsdirektivet.Nationen 18. april 2012.
  66. ^ Antatt EØSrelevant vedtatt EF-regelverk pr desember 2007. Regjeringen.no Desember 2007.
  67. ^ Slik unngår Norge overvåkning. Teknofil.no 12. juni 2008.
  68. ^ Stortinget får EØS-ultimatum. Teknisk Ukeblad 29. januar 2010.
  69. ^ Høring – datalagring. Høringsbrev, høringsnotat, høringsuttalelser. Regjeringen.no.
  70. ^ a b Jørund Hessevik: Seier ja til datalagringsdirektivet, NRK, 10. desember 2010
  71. ^ Amund Aune Nilsen: Dette er regjeringens lovforslag om datalagringsdirektivet, NRK, 10. desember 2010
  72. ^ Justis- og Politidepartementet: Prop. 49 L (2010–2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett), Tilrådning fra Justis- og politidepartementet av 10. desember 2010, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)
  73. ^ Arild Færaas: Høyre sier ja til datalagringsdirektivet. Åpner for forhandling med alle partier, VG, 9. mars 2011
  74. ^ NTB: Ap og Høyre enige om datalagringsdirektivet, TV2, 28. mars 2011
  75. ^ a b c d Innst. 275 L (2010–2011) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett.) Inneholder også avtalen Ap-Høyre. Stortinget.no 30. mars 2011.
  76. ^ Hvor er saken nå? Stortinget Prop. 49 L (2010-2011)
  77. ^ a b c Eva-Therese Grøttum: Norge innfører datalagringsdirektivet, VG, 4. april 2011
  78. ^ NTB: Stortinget vedtok datalagring, NRK, 4. april 2011
  79. ^ Staten må ta regningen. Digi.no 1. februar 2012.
  80. ^ Aner ikke hva datalagringsdirektivet vil koste.Aftenposten 1. februar 2012.
  81. ^ Politiet vil ikke betale for DLD. Digi.no 23. april 2012.
  82. ^ Ny lov kan stjele 400 politiårsverk.Politiforum.no 26. september 2012.
  83. ^ Høring om datalagring - forslag til regler om kostnadsfordeling, nødrettssituasjoner og taushetsbelagte data.Samferdselsdepartementet 26. april 2013.
  84. ^ a b DLD-konsesjonen er klar.Datatilsynet 18. mai 2012.
  85. ^ a b Han bestemmer prislappen på datalagringsdirektivet.Teknisk Ukeblad 3. Februar 2012.
  86. ^ Datalagringsforskrifta er klar.Post- og Teletilsynet 26. april 2013.
  87. ^ EØS-notat om datalagringsdirektivet, status per 26. oktober 2012
  88. ^ IKT-meldingen, St.meld.nr. 17 (2006-2007) kap 8, Personvern etter 9/11, Civita
  89. ^ Personvernkommisjonens uttalelse om datalagringsdirektivet, juni 2008
  90. ^ NOU 2009:1 Individ og integritet. Personvern i det digitale samfunnet. Vedlegg 1. Uttalelse om datalagringsdirektivet.Administrasjonsdepartementet/ Personvernkommisjonen 13. januar 2009.
  91. ^ ICJ-Norges høringsuttalelse om direktivet (av 12.april 2010) på Samferdselsdepartementets nettside. ICJ-Norges fagansvarlige for temaet, advokat Jon Wessel-Aas, har blogg med løpende innlegg om direktivet.
  92. ^ -Lagring røper innhold. Intervju med Direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon. Aftenposten 29. januar, 12. oktober 2011.
  93. ^ Dataekspert frykter flere uskyldige mistenkte. Vårt Land 27. april 2010.
  94. ^ ”Datalagringsdirektivet” avslørte abort, sykdom og våpenkjøp. Mobilen.no 13. mars 2014.
  95. ^ Slik blir datalagringsdirektivet.Dagens Næringsliv 26. april 2013.
  96. ^ a b Ekomloven 2008-01-15, §2-7, §2-8.Lovdata.no
  97. ^ Regjeringen 2010: Høringsnotat - datalagring, kapittel 2.1: Retten til lagring av data hos tilbyder
  98. ^ Under datalagringsdirektivet vet noen hvor du er, alltid. Dagbladet 19.6.2010
  99. ^ Nei til EU-direktivet, ja til datalagring. Leder i Teknisk Ukeblad 16.4.2010
  100. ^ Prop 49 L (2010-2011) Gjennomføring av EUs lagringsdirektiv i norsk rett. Kap 11.3 og 11.4.1 Lagringssted og informasjonssikkerhet. Justisdepartementet 10. desember 2010
  101. ^ Geir Ivar Soleng: IME (Informasjonsteknologi, Matematikk og Elektroteknikk ved NTNU)s innspill til NTNUs høringsuttalelse om Datalagringsdirektivet, NTNU Fakultet for Informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, Referanse 2010/568/GIS, 15. mars 2010
  102. ^ Sølvi Waterloo Normannsen: Advarer mot datalagringsdirektivet, Universitetsavisa, 20. april 2010
  103. ^ - Du må betale for å overvåkes. Telenor-referat på teknofil.no 14.3.2008
  104. ^ Høringsuttalelse Netcom, side 2. 12.4.2010.
  105. ^ Sikkerheten kan forsvinne i skyene. Forskning.no 11. Mars 2011.
  106. ^ Leif Hamnes: – Kan bli som i Tyskland, Teknisk Ukeblad, 28. mars 2011
  107. ^ Total forvirring om DLD, side 1 og 2.Computerworld 11. april 2011
  108. ^ Opprør mot DLD-kostnad.Dagsavisen 30. mars 2011.
  109. ^ Ot prop 58 (2002-2003) Ekomloven. Kap 16 Merknader til § 2-9 Taushetsplikt.Samferdselsdepartementet 4. april 2003.
  110. ^ Begjæringer om fritak fra tilbyders taushetsplikt.Post- og teletilsynet 15. oktober 2012.
  111. ^ NAV har lov til å spionere på deg.Dagbladet 20. november 2010.
  112. ^ Kripos purrer på dem som ikke møter opp til frivillig DNA-prøve.Aftenposten 15. november 2012.
  113. ^ Prop 49L (2010-2011). Kapittel 12-14 Utlevering av data.Justisdepartementet 10. desember 2010.
  114. ^ Høringsnotat og utkast til dalalagringsforskrift. Kap 2 Statistikk om dagens bruk av trafikkdata m.v. i etterforskningsøyemed.Post- og teletilsynet 8. februar 2012.
  115. ^ Norge må si nei til "overvåkingsdirektivet" i EU, Venstre 5.3.2006
  116. ^ Alle ungdomspartiene mot overvåkingsdirektivet, Ungdom mot EU, januar 2008
  117. ^ "Se hva Jens ikke vil fortelle deg ", Nettavisen 3. august 2009
  118. ^ Innst.S.nr. 158 (2006–2007) kapittel 11, forslag 2
  119. ^ Elisabeth Aspaker i Dagsnytt Atten, 1. februar 2008, og Peter Gitmark på sin blogg
  120. ^ Nationen – «KrF-nei til datalagring», 13. november 2009.
  121. ^ Soria Moria II kapittel 5
  122. ^ "I all stillhet blir vi Øst-Tyskland", Stavanger Aftenblad 5. jan. 2008
  123. ^ Kampanje for veto mot datalagringsdirektivet, liberaleren.no
  124. ^ * Nei til EUs datalagringdirektiv, Opprop.no
  125. ^ BIRGER EMANUELSEN (11. januar 2008). ««Du må ikke sove»». Dagbladet. Besøkt 6. januar 2011. 
  126. ^ «Datalagring Dagens leder». Klassekampen. 14. januar 2008. Besøkt 10. juni 2009. 
  127. ^ Per Aage Pleym Christensen (9. mars 2008). «Gratulerer, Vox Populi!». Liberaleren. Besøkt 10. juni 2009. 
  128. ^ Nationen [http://www.nationen.no/meninger/Kronikk/article3375221.ece
  129. ^ Vox Populi (17. januar 2008). «De små skritts tyranni EUs datalagringsdirektiv: Et skritt mot tyranniet.». Minerva. Besøkt 10. juni 2009. 
  130. ^ Ann Kristin Bentzen Ernes (14. januar 2008). «Sanker stemmer mot datalagringsdirektiv». Digi. Besøkt 10. juni 2009. 
  131. ^ Leif T. Aanensen, avdelingsdirektør i Datatilsynet. (22. januar 2008). «Staten får vite alt om deg». Dagens Næringsliv. Besøkt 10. juni 2009. 
  132. ^ Nyhetssøk
  133. ^ NRK: Ap og Høyre utsatt for hackerangrep
  134. ^ AnonymousNorways twitterkonto
  135. ^ Dagbladet: Angrep Stoltenberg når han åpnet landsmøtet
  136. ^ Opprør innad i Høyre - Nrk.no
  137. ^ Michael Tetzschners blogg: Datalagringsdirektivet unødvendig
  138. ^ a b Høyre vil utsette vedtak om datalagring - VG Nett om Høyre
  139. ^ Høyre sier ja til DLD, men vil forhandle med alle
  140. ^ Bergen Høyre diskuterte datalagringsdirektivet
  141. ^ Kystpartiets partiprogram (2009-2013)
  142. ^ http://stemdlf.no/node/4872 Nyhetskommentar om Høyre og DLD 9. mars 2011
  143. ^ Høyre må si nei til Datalagringsdirektivet
  144. ^ Oslo Høyre går imot datalagringsdirektivet
  145. ^ Trondheim AP sier nei til datalagringsdirektivet « Stopp Datalagringsdirektivet
  146. ^ Buskerud Høyre sier Nei til datalagringsdirektivet
  147. ^ Enstemmig nei til DLD fra Trondheim Høyre
  148. ^ «Unge Høyre og datalagringsdirektivet». 18. juni 2013. Besøkt 9. april 2014. 
  149. ^ [1]
  150. ^ Nei til datalagringsdirektivet - Arbeidernes Ungdomsfylkning
  151. ^ Høring om datalagring (21.03.2010)
  152. ^ Advarer mot data-lagringsdirektivet - Universitetsavisa
  153. ^ 1 Uttalelse om datalagringsdirektivet - regjeringen.no
  154. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Forbrukerradet.pdf
  155. ^ Høringsuttalelse om datalagringsdirektivet
  156. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/foreningen_fribit.pdf
  157. ^ Høringsuttalelse – Gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge
  158. ^ tu.no - LO sier nei til datalagringsdirektivet - Teknisk Ukeblad
  159. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/IKT-Norge.pdf
  160. ^ NUUG Pressemelding om Datalagringsdirektivet
  161. ^ Datalagringslov truer journalistikken - Kultur-og-underholdning - NRK
  162. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
  163. ^ http://stoppdld.no/om-initiativet
  164. ^ 248313_1_P.docx
  165. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/norskpresseforbund.pdf
  166. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/advokatforeningen.pdf
  167. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NorskPEN.pdf
  168. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/yrkesorgsentralforbund.pdf
  169. ^ VG, 13. Januar 2010 i leder
  170. ^ Høyres datalagringsklemme - Meninger - Leder - Aftenposten.no
  171. ^ Trenger vi mer overvåking? - Rbnett
  172. ^ Bytte frihet mot trygghet | www.op.no
  173. ^ tu.no - Nei til EU-direktivet, ja til datalagring - Teknisk Ukeblad
  174. ^ Høyres datalagringsdilemma - bt.no
  175. ^ Høyres frykt for data-nei - adressa.no
  176. ^ Kontroll på kontinentet - bt.no
  177. ^ Kontroversiell overvåking - Stavanger Aftenblad
  178. ^ Svikter personvernet - Folkebladet.no
  179. ^ eur-lex.europa.eu
  180. ^ «Talan väckt den 26. mai 2009 — Europeiska gemenskapernas kommission mot Konungariket Sverige (Mål C-185/09) (2009/C 180/54)». EUT C 180, 1.8.2009, s. 32-33. EUR-Lex. 
  181. ^ «Domstolens dom (sjätte avdelningen) av den 4. februar 2010 — Europeiska kommissionen mot Konungariket Sverige (Mål C-185/09) (2010/C 80/10)». EUT C 80, 27.3.2010, s. 6. EUR-Lex. 
  182. ^ «Lagring av trafikuppgifter för brottsbekämpning (SOU 2007:76)». Sveriges regering. 2007. Besøkt 21. mars 2012. 
  183. ^ «Lagring av trafikuppgifter för brottsbekämpande ändamål – genomförande av direktiv 2006/24/EG». Sveriges regering. 9. desember 2010. Besøkt 21. mars 2012. 
  184. ^ http://www.riksdagen.se/sv/Dokument-Lagar/Utskottens-dokument/Betankanden/Arenden/201112/JuU28/
  185. ^ http://www.dn.se/nyheter/sverige/fritt-fram-att-sluta-datalagra/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Datalagringsdirektivet – bilder, video eller lyd

Ulike oppfatninger om datalagringsdirektivet[rediger | rediger kilde]