Datalagringsdirektivet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra DLD)
Gå til: navigasjon, søk
Emblem-scales.svgObjektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.
Broom icon.svgOpprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Ekstremt lang innledning. Det bør også vises til konkrete objektivitetsproblemer. Finnes ikke dette bør merknaden fjernes.
«DLD» omdirigeres hit. For flyplassen på Geilo, se Dagali flyplass.
EU EU-direktiv
2006/24/EF
Direktiv om lagring av data generert eller behandlet i forbindelse med tilblivelse av offentlig tilgjengelige elektroniske kommunikasjonstjenester eller allmenne kommunikasjonsnett
Laget av Europaparlamentet & Rådet
Laget under Artikkel 95 TEC
Tidsskrift-referanse L 105, pp. 54-63
Bakgrunn
Laget 15. mars 2006
Trådte i kraft 3. mai 2006
Annen lovgivning
Endrer Direktiv 2002/58/EC
Status: Gjeldende lovgivning
Datalagringsdirektivet ble vedtatt av Europaparlamentet og Den europeiske unions råd i 2006.

Datalagringsdirektivet, ofte forkortet til DLD, er et kortnavn på EU-direktiv 2006/24/EF om lagring av abonnements-, lokaliserings- og trafikkdata. Direktivet ble vedtatt av EU i 2006, som en reaksjon på terrorangrepene i New York den 11. september 2001, i Madrid den 11. mars 2004 og i London den 7. juli 2005. Direktivets påbud om datalagring begrunnes med at de lagrede opplysningene kan benyttes til å bekjempe alvorlig kriminalitet. DLD ble vedtatt av Stortinget den 4. april 2011. Det skulle etter planen innføres 1. april 2012, men dette ble utsatt til 1. juli.[1]

Direktivet pålegger lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang. Identiteter og tidspunkter for kommunikasjonen, samt lokaliseringsdata for mobil kommunikasjon, skal lagres. Kommunikasjonens bestemmelsessted (endepunkt) skal lagres for e-post og telefoni, men ikke for internett-tilgang, jf. art 5 nr 1 litra b. Data som røper innholdet i kommunikasjonen, skal ikke lagres, jf. art 5 nr 2.

Artikkel 6 fastsetter lagringstiden til minimum 6 måneder, og til maksimalt to år. Opplysningene skal bare gjøres tilgjengelig for kompetente nasjonale myndigheter ihht. nasjonal lovgiving, art. 4. Formålet med lagringen er at opplysningene skal gjøres tilgjengelig for bekjempelse av alvorlig kriminalitet.[2]

Opplysningene skal lagres hos telefoni- og internettleverandører. Ved etterforskning av en kriminell handling av tilstrekkelig alvorlighetsgrad, kan f. eks. politiet kontakte den aktuelle leverandør og kreve utlevert lagrede data som omhandler den saken/personen som etterforskes. Direktivet medfører ikke krav om at leverandørene kontinuerlig skal utlevere alle trafikkdata til en sentral database; relevante trafikkdata skal kun utleveres i konkrete saker.

Direktivet trådte i kraft 15. september 2007, men medlemsstatene kunne utsette gjennomføringen av direktivet til 15. mars 2009 når det gjaldt trafikkdata for Internett-tilgang, e-post og ip-telefoni. Hellas,[3] Irland[4] og Sverige[5] er dømt for ikke å ha gjennomført direktivet innen fristen. Direktivet er trolig heller ikke gjennomført i Østerrike.[6]

Jens Stoltenbergs andre regjering gikk den 10. desember 2010 inn for å innføre datalagringsdirektivet med 12 måneders lagringstid.[7][8][9] Regjeringspartiene SV og Senterpartiet tok dissens fra direktivet, og dermed ble regjeringen avhengig av støtte fra opposisjonen for å gjennomføre det.[7] Den 9. mars 2011 gikk opposisjonspartiet Høyre inn for direktivet,[10] og den 28. mars inngikk Det Norske Arbeiderparti en avtale med Høyre om å sikre flertall for direktivet i Stortinget med seks måneders lagringstid.[11][12] Direktivet ble behandlet av Stortinget 4. april 2011.[13][14] Etter en debatt i ni og en halv time, ble det vedtatt med 89 mot 80 stemmer.[14][15] 5 representanter fra Høyre stemte mot direktivet.[14] Direktivet ventes å tre i kraft senest 1. juli 2012.[16]

Direktivet er omstridt og har blitt kritisert for å være et urimelig inngrep i privatlivet.

Den 8. oktober 2009 fastslo forfatningsdomstolen i Romania at den rumenske regjeringens implementasjon av datalagringsdirektivet var i strid med § 28 i Romanias grunnlov, som garanterer retten til hemmelig korrespondanse.[17][18] Tysk høyesterett avgjorde den 2. mars 2010 at den tyske implementeringslovgivningen av direktivet er i strid med den tyske grunnloven, på grunn av for uklare og svake personverngarantier.[19][20] Domstolen tok ikke stilling til selve direktivet, men til måten det var blitt forsøkt gjennomført i tysk lovgivning.[20]

Den 31. mars 2011 ble direktivet avvist av forfatningsdomstolen i Tsjekkia. Domstolen slo fast at direktivet er «utilbørlig mot personvernet», at innsamlingen av data gjelder «et stort antall mennesker og at loven bryter med grunnleggende rettigheter».[21][22][23]

Også forfatningsdomstolene i Bulgaria og Kypros har erklært at direktivet er problematisk i forhold til landenes grunnlov.[22]

Innhold

[rediger] Bakgrunn

Datalagringsdirektivet har sin bakgrunn i kampen mot terrorisme. Etter Terrorangrepet 11. september 2001 i New York ble en lignende lovgivning sanksjonert i USA av president George W. Bush den 26. oktober 2001 i form av USA PATRIOT Act.

Det første forslaget til en rammebeslutning om overvåkning og lagring av elektronisk kommunikasjon i EU ble fremmet etter Terrorangrepet i Madrid den 11. mars 2004. I erklæringen om bekjempelse av terrorisme, vedtatt av Det europeiske råd 25 mars 2004,[24] ble rådet pålagt å utrede tiltak med sikte på å fastsette regler for tjenestetilbyderes lagring av trafikkopplysninger i forbindelse med kommunikasjon.[25] I april 2004 ble et forslag om elektronisk overvåking av europeiske borgere lagt frem av regjeringene i Storbritannia, Irland, Frankrike og Sverige.[26][27] I en felles erklæring fra USA og EU om bekjempelse av terrorisme den 26. juni 2004,[28] heter det likeledes (pkt 3.6) at «vi vil arbeide sammen for å fremme bruken av de egnede etterforskningsmetoder, herunder elektronisk overvåkning».

Forslaget møtte motstand fra den europeiske datatilsynsmannen, som konkluderte med at det var krenkende for den personlige integriteten, og ikke var forenelig med den europeiske konvensjon om menneskerettighetene. Iflg artikkel 8 i denne konvensjonen, har enhver person rett til respekt for sitt privatliv og sin korrespondanse. Forslaget fikk heller ikke flertall i Europaparlamentet.

Terrorangrepet i London den 7. juli 2005 vekket nytt liv i forslaget.[26][29] Ministerrådet ba EU-kommisjonen om å utarbeide et nytt forslag. Kommisjonen anså at reguleringen av datalagring angikk EUs indre marked, og derfor burde antas som et direktiv istedet for en rammebeslutning. Direktivet ble behandlet i Europaparlamentet den 15. september 2005, og ble vedtatt med 378 mot 197 stemmer. 30 representanter stemte blankt.[30]

[rediger] Hvilke opplysninger skal lagres?

Medlemslandene pålegges å lagre følgende opplysninger, jf. art 5 nr 1, a) for å spore og identifisere kilden til kommunikasjonen:

  • A-nummer og registrert bruker for fast- og mobiltelefoni,
  • brukeridentitet, ev. telefonnummer, navn og adresse på registrert bruker av IP-adressen, telefonnummeret eller brukeridentiteten for IP-telefoni, e-post og internett-tilgang

b) data som er nødvendige for å spore bestemmelsesstedet for kommunikasjonen:

  • nummer, navn og adresse til abonnent/registrert bruker som oppringningen ledes til ("B-nummer") for fast- og mobiltelefoni
  • brukeridentitet/telefonnummer og navn, adresse for mottakeren som kommuikasjonen rettes til, for e-post og IP-telefoni,

c) data som er nødvendige for å fastslå kommunikasjonens tidspunkt og varighet:

  • dato og klokkeslett for samtalens start- og sluttidspunkt for fast- og mobiltelefoni
  • dato og klokkeslett for inn- og utlogging av internett-tilgang, e-posttjeneste og IP-telefoni, samt tildelt IP-adresse, brukeridentitet på abonnent eller registrert bruker for e-post, IP-telefoni og internett-tilgang

d) data for å fastslå kommunikasjonstype:

  • den benyttede telefontjeneste for fast- og mobiltelefoni
  • den benyttede internettjeneste for IP-telefoni og e-post

e) data for å fastslå brukernes kommunikasjonsutstyr:

  • A- og B-nummer for fasttelefoni
  • A- og B-nummerets telefon-, IMSI- og IMEI-nummer for mobiltelefoni
  • dato, tidspunkt og celle-id for aktivering ved forhåndsbetalt telefonitjeneste
  • A-nummer, DSL-nummer eller annen identifikasjon av endepunkt for e-post og IP-telefoni

f) data som er nødvendig for å lokalisere mobilt utstyr:

  • celle-id ved kommunikasjonens begynnelse
  • data som viser geografisk plassering av celle-id-er

[rediger] Lagringens formål og omfang – endringer med DLD

Direktivet innebærer en del forskjeller fra lovgivning og praksis i Norge pr i dag, idet formålet med lagringen endres, det innføres lagringsplikt, flere typer data skal lagres (bl. a. epost-adresser) og lagringstiden øker.[31] Mengden lagrede data antas dermed å øke betydelig.

Norges versjon av DLD (vedtatt av Stortinget 4. april 2011) påbyr å lagre en rekke typer data i 6 måneder. Noen av disse lagres i Norge i dag, men det er etter Ekomloven forbudt å lagre dem så lenge som 6 måneder. De trafikkdata som trengs for fakturering (telefoni og mobiltelefoni) kan lagres i maksimum 3-5 måneder, øvrige data (internett, epost med mer) er det sletteplikt for.

Denne forskjellen skyldes ulikt utgangspunkt. Norsk lovgivning og praksis pr i dag er basert på tre hovedhensyn:[32] 1) Trafikkdata skal være til (nærmere spesifisert) nytte for telebruker og teleoperatør. 2) Såsnart denne nytten er oppnådd, skal dataene slettes av hensyn til personvernet. 3) Teleoperatørene (som er de som lagrer dataene) har likevel en tilretteleggingsplikt overfor politiet ved bekjempelse av alvorlig kriminalitet, etter nærmere bestemte regler. Men det er presisert av myndighetene at dette ikke innebærer en lagringsplikt.[33] Politiet får altså bare se det som teleoperatørene har lagret ut fra egeninteresse. Frysing av data utover dette skjer kun ved konkrete mistanker.

Med DLD endres dette. Formålet med lagringen blir kriminalitetsbekjempelse.[31] Sletteplikt endres til lagringsplikt,[32][34] uten noen konkrete mistanker. Personvern (hensyn 2) må altså i større grad enn før vike for kriminalitetsbekjempelse (hensyn 3). Teleoperatørene blir pålagt å lagre data de selv ikke trenger til egne kommersielle formål. Deres data går dermed i noen grad over fra å være interne produksjonsdata til å være rene dataregistre for politi og myndigheter. DLD-motstandere anser dette for en betydelig prinsipiell endring, mens DLD-forkjemperne anser den praktiske forskjellen for å være liten.

For videre detaljer om lagring pr i dag, formål og omfang, se artikkel trafikkdata.

[rediger] Teknisk og organisatorisk lagringsløsning – endringer med DLD

DLD innebærer at store datamengder skal lagres i et IT-system. To viktige sider ved dette systemet ble diskutert i DLD-debatten:

- Skal man bygge ut på dagens spredte datalagringssystemer, der den enkelte teleoperatør har lagringsansvaret og velger teknologi og lagringssted? (Nærmere beskrevet i artikkel Trafikkdata.) Eller bygge et nytt, sentralt system for hele Norge, underlagt en statlig instans?

- Bør dataene sikres bedre enn i dag? Formålet med lagringen endres, datamengden øker, og dataene antas å bli mer sensitive, spesielt på grunn av mye mer lokaliseringsdata.[35][36][37]

I debatten distribuert - sentral løsning var sentrale fagfolk uenige, og usikre på om det overhodet fantes noen god løsning.[38][39][40] Problemet med en sentral løsning var at det kunne åpne for formålsglidning, ingen statlig instans pekte seg ut som naturlig ny ansvarlig, og skadepotensialet ville bli mye større hvis det først skjedde sikkerhetsbrudd. Overføring av teleoperatørs driftsdata til en sentral kopi-database ville også kunne skape uklare ansvarsforhold. Et problem med å fortsette dagens løsning var at teleoperatørene ville få ansvar for en statlig oppgave de ikke ønsket, muligens også uten full økonomisk kompensasjon.[41][42] Det kunne da bli valgt lagring i nettskyer, utenfor Norge og uten at kundene og teleoperatøren visste hvor.[43]

Høyre og Arbeiderpartiet avtalte 28. mars 2011 at teleoperatørene fortsatt skal ha lagringsansvaret. Det ble avtalt noen tiltak for å sikre lagrede data bedre enn i dag: Konsesjonsplikt, autorisering av personell, kryptering, lukket lagring/aksesskontroll og sporbarhet for all bruk av data ble avtalt. Telekunden skal ha rett til å vite hvor dataene lagres.[12]

Denne løsningen har av bl. a. IKT-Norge blitt kritisert for å være uklar, dyr, dårlig og vanskelig gjennomførbar. Dette hevdes i verste fall å kunne føre til at Norges DLD-implementering stopper opp.[44][45] Stortingspartiene som stemte mot DLD kritiserte at prislapp og finansiering ikke var avklart.[46]

[rediger] Norsk rett

Norsk implementering av Datalagringsdirektivet ble vedtatt på Stortinget, 4. april 2011.
Foto: Lars Røed Hansen

Direktivet er fra norsk side antatt å være EØS-relevant.[47] og Stortinget sluttet seg i april 2011 til direktivet, og vedtok tilhørende lovendringer. Flertallet bestod av Arbeiderpartiets og de fleste av Høyres stortingsrepresentanter.[48] Direktivet er, på grunn av manglende avklaringer på EU-siden, ikke innlemmet i EØS-avtalen ennå.[49] Lovendringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.[50]

Lagringsplikten innføres i ekomloven § 2-7a[51], og er satt til 6 måneder. Nærmere regler kan fastsettes i forskrift. Et forskriftsutkast ble sendt på høring i februar 2012.[52]

[rediger] Europeisk rett

Direktivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006 av Rådet for Den europeiske union og Europaparlamentet i fellesskap. De irske og slovakiske representantene i Rådet stemte mot direktivet.[53]

Irland gikk til søksmål for å få annullert direktivet, men tapte i EF-domstolen 10. februar 2009.[54] Irland hevdet at direktivets begrunnelse er kriminalitetsbekjempelse, og at det derfor ikke kunne hjemles i artikkel 95 eller andre bestemmelser i EF-traktaten.[55] Justis- og politisamarbeid hører inn under EUs tredje søyle, og vedtak på dette området krever enstemmighet i Rådet. Generaladvokaten, som forbereder saker for Domstolen, avviste i oktober 2008 Irlands krav.[56] Domstolen kom til samme konklusjon, og viste blant annet til at det på datalagringsområdet var i ferd med å oppstå ulike regler i medlemslandene. Manglende harmonisering kunne påvirke handelen, derfor er det hjemmel til å bruke artikkel 95.[57] Domstolen viste også til at direktivet i hovedsak regulerer forholdet til markedsaktørene, og ikke politiets eller rettsvesenets tilgang til opplysningene.[58]

Direktivet er vedtatt med hjemmel i EF-traktaten artikkel 95, og er slik omfattet av EUs første søyle, det indre marked. Direktivet er således i utgangspunktet EØS-relevant.

To av Norges fremste jurister på EU/EØS-rett har på oppdrag fra IKT-Norge utarbeidet en juridisk betenkning om datalagringsdirektivet skal inn i EØS-avtalen. De konkluderer med at Norge kan utsette denne saken.[59]

EU-kommisjonen la i april 2011 frem en evalueringsrapport om datalagringsdirektivet.[60][61] Evalueringen viser blant annet at datalagring anses som nyttig for rettsvesen og politi, men at direktivet i liten grad har lykkes med å harmonisere lagringsperioder, formålsbegrensninger og kostnadsfordeling. Kommisjonen varsler at endringer i direktivet vil baseres på en kommende konsekvensvurdering (eng. impact assessment) av direktivet.[62]

[rediger] Forhold til personvernet

Det har blitt reist spørsmål om direktivet er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 8, som omhandler retten til personvern, spesielt bestemmelsen om at inngrep i privatlivet skal være forholdsmessige.[63] EMD har foreløpig ikke behandlet noen saker som omhandler direktivet.

Personvernkommisjonen har i en uttalelse av juni 2008 pekt på at domstolen har lagt til grunn at inngrep i privatlivet bare kan aksepteres når det foreligger et «presserende sosialt behov». Kommisjonen presiserer at det ikke er tilstrekkelig at tiltaket er hensiktsmessig, rimelig eller ønskelig. Tiltaket må også være forholdsmessig. Den omfattende lagringsplikten som følger av direktivet kan etter Personvernkommisjonens oppfatning være problematisk i forhold til nødvendighetsprinsippet og proporsjonalitetsprinsippet. Kommisjonen etterlyser på denne bakgrunn en grundig konsekvensutredning og dokumentasjon for behovet for lagring (både lagringstid og omfanget av opplysninger)[64]

Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling (ICJ-Norge) har i brev av juni 2009 til regjeringen og til Stortinget, påpekt at direktivet står i et tvilsomt lys i forhold til både personvernet og ytringsfriheten. ICJ-Norge har anbefalt at direktivet ikke implementeres i Norge, og har også levert høringsuttalelse.[65]

Le Monde diplomatique skrev 3. februar 2011 at DATALAGRING har i de siste årene ført til at politi, etterretningsvesen og selskaper i Polen, Nederland og Tyskland har forsynt seg grovt av data om nett- og telefonibruk. I flere tilfeller har journalisters hemmelige kilder vært et eksplisitt mål. Personvernforkjempere i Polen mener dagens datamisbruk overgår overvåkningen i kommunisttiden.[66]

[rediger] Norsk politikk og mediedekning

Demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i Oslo, 10.04.2010
Foto: Tommy Gildseth

Opposisjonspartiet Venstre var det første partiet på Stortinget som tok standpunkt mot direktivet. Dette skjedde på deres landsstyremøte 4-5. mars 2006, etter initiativ fra Unge Venstre.[67] Sistnevnte ungdomsparti har gjennomført en rekke kampanjer mot direktivet, også i samarbeid med andre ungdomspartier. Alle ungdomspartier hvis moderparti er representert på Stortinget, er mot direktivet.[68] Da debatten om direktivet virkelig begynte å ta til i Norge i begynnelsen av 2008, var det først og fremst liberalere, ungdomspolitikere og bloggere som demonstrerte mot direktivet – fortrinnsvis på Internett – men etter hvert har også Venstre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kystpartiet og Miljøpartiet De Grønne tatt klart standpunkt mot direktivet. Disse partier mener nå at reservasjonsretten i EØS-avtalen må benyttes for å bekjempe lovforslaget, dersom det skulle bli nødvendig.[69]

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet i 2007 forslag om at man ved eventuell norsk implementering av direktivet maksimalt lagret «dataopplysninger» i seks måneder, i tråd med direktivets minimumsgrense.[70] Pr. 16. juli 2009 er Høyre det eneste partiet som klart har sagt at EØS-avtalen er for viktig til å utfordre EU i dette spørsmålet.[71] Blant politikere i Høyre som har tatt til orde for et veto, finner vi blant andre Torbjørn Røe Isaksen, som har uttalt seg klart mot direktivet på så vel sin egen blogg som på Minervas nettutgave. Den 13. november 2009 vedtok Kristelig Folkeparti å gå imot direktivet, og partiets frontfigur Knut Arild Hareide uttalte at dette etter partiets syn ikke vil sette EØS-avtalen i fare.[72]

I regjeringsplattformen Soria Moria II er datalagringsdirektivet omtalt[73]:

Sitat Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går mot implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett, og representantene fra SV og Sp stilles fritt i denne saken. Sitat

Norske medier har i liten grad dekket saken etter at direktivet ble vedtatt i Europaparlamentet. Først i første kvartal av 2008 har man sett en viss økt omtale – spesielt etter en kritisk kommentar i Stavanger Aftenblad av Sven Egil Omdal.[74] Internettavisen Liberaleren er den avisen i Norge som i størst grad har omtalt direktivet. Avisen besluttet også den 13. januar 2008 å starte opp en kampanje mot datalagringsdirektivet, som de mener griper inn i enkeltmenneskets frihet og integritet.[75]

Den norske bloggeren Vox populi startet den 6. januar 2008 opp et opprop mot direktivet, kalt «Nei til EUs datalagringsdirektiv».[76] Dette oppropet passerte 10 000 underskrifter den 7. mars 2008, to måneder etter at oppropet var startet. Per 1. mai 2011 har det fått 13 094 underskrifter. Oppropet har fått omtale i Dagbladet[77], Klassekampen[78], Liberaleren[79], Nationen[80], Minerva[81], Le Monde diplomatique[trenger referanse], Digi[82], Dagens Næringsliv[83] og andre aviser.[84]

[rediger] Angrep mot Arbeiderpartiet og Høyre

Tirsdag 5. april startet Tjenestenektangrep mot Høyre og Arbeiderpartiets nettsider[85], og dagen etter var begge partienes nettsider nede deler av dagen. Flere DLD-motstandere i Anonymous Norge har tatt på seg ansvaret for angrepene.[86]

Da Arbeiderpartiets landsmøte startet 7. april gikk både Arbeiderpartiet.no[87] og nettsamfunnet Origo (Hvor blant annet Arbeiderpartiets fylkeslagssider ligger) ned etter gjentatte tjenestenektangrep. Arbeiderpartiet svarte med å sende sitt landsmøte live via Jens Stoltenbergs og Arbeiderpartiets Facebookside, hvor de også la ut nyhetsartikler, taler og annen relevant informasjon som vanligvis ville bli spredt via Arbeiderpartiet.no.

[rediger] Hvem er for og imot Datalagringsdirektivet

I Norge er det blitt opprettet en organisasjon, Stopp Datalagringsdirektivet, som jobber for å få stoppet direktivet.

Denne tabellen gir en oversikt over partier, etater, frivillige organisasjoner og aviser som gjort seg opp et klart standpunkt om de er for eller imot en innføring av Datalagringsdirektivet i norsk lov. Høyre drøfter saken på landsmøtet våren 2010, men høringen internt i partiet avsluttes i august 2010.[88] Flere lokallag (se tabell) og sentrale politikere som Torbjørn Røe Isaksen og Michael Tetzschner[89][90] i Høyre har tatt stilling mot direktivet. I tillegg har Europabevegelsen bedt om at innføringen utsettes.[90] Høyres stortingsgruppe vedtok 9. mars 2011 å støtte Datalagringsdirektivet.[91]

For DLD Mot DLD
Politiske partier
Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre
Høyre Senterpartiet Kristelig Folkeparti
Fremskrittspartiet Miljøpartiet De Grønne
Rødt Hordaland Høyre[92]
Kystpartiet[93] Det Liberale Folkepartiet[94]
Oppland Høyre[95] Oslo Høyre[96]
Trondheim Ap[97] Buskerud Høyre[98]
Trondheim Høyre[99] Senterungdommen
-
Fremskrittspartiets Ungdom Unge Høyre[100]
Unge Venstre[101] AUF[102]
Offentlige etater/organer
Kripos Datatilsynet Barneombudet[103]
NTNU[104] Personvernkommisjonen[105]
Forbrukerrådet[106]
Organisasjoner
Tekna[107] Europeisk Ungdom FriBit[108]
Stine Sofies Stiftelse Nei til EU Elektronisk Forpost Norge
Akademikerne NITO[109] Landsorganisasjonen (LO)[110]
Finansnæringens Fellesorganisasjon El og IT forbundet Hordaland Nei til EU
LO i Trondheim Nardo Nidarvoll Arbeiderlag
Ungdom mot EU IKT-Norge[111]
Norwegian UNIX User Group[112] Norsk Journalistlag[113]
Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling[114] Stopp Datalagringsdirektivet[115]
Norsk redaktørforening[116] Norsk presseforbund[117]
Advokatforeningen[118] Norsk P.E.N.[119]
YS[120]
Aviser
VG[121] Aftenposten[122] Romsdals Budstikke[123]
Østlands-Posten[124] Teknisk Ukeblad[125]
Bergens tidende[126] Adresseavisen[127][128]
Stavanger Aftenblad[129] Troms Folkeblad[130]

[rediger] Referanser

  1. ^ http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10079757
  2. ^ Direktivets fortale avsnitt 21, jf. 9
  3. ^ Dom C-211/09
  4. ^ Dom C-202/09
  5. ^ Dom C-185/09, 4.2.2010.
  6. ^ Eurlex' oversikt over nasjonale gjennomføringsbestemmelser
  7. ^ a b Jørund Hessevik: Seier ja til datalagringsdirektivet, NRK, 10. desember 2010
  8. ^ Amund Aune Nilsen: Dette er regjeringens lovforslag om datalagringsdirektivet, NRK, 10. desember 2010
  9. ^ Justis- og Politidepartementet: Prop. 49 L (2010–2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett), Tilrådning fra Justis- og politidepartementet av 10. desember 2010, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)
  10. ^ Arild Færaas: Høyre sier ja til datalagringsdirektivet. Åpner for forhandling med alle partier, VG, 9. mars 2011
  11. ^ NTB: Ap og Høyre enige om datalagringsdirektivet, TV2, 28. mars 2011
  12. ^ a b Avtale mellom Arbeiderpartiet og Høyre om Prop. 49 L (2010-2011), Teknisk Ukeblad, 28. mars 2011
  13. ^ Hvor er saken nå? Stortinget Prop. 49 L (2010-2011)
  14. ^ a b c Eva-Therese Grøttum: Norge innfører datalagringsdirektivet, VG, 4. april 2011
  15. ^ NTB: Stortinget vedtok datalagring, NRK, 4. april 2011
  16. ^ Dette er datalagringsdirektivet, Datatilsynet, 8. februar 2012
  17. ^ Romanias forfatningsdomstol: Constitutional Court Decision no 1258 from 8 October 2009
  18. ^ Mediafax Romania: Romania’s Constitutional Court Rules Data Storage Law Unconstitutional, 8. oktober 2009
  19. ^ Das Bundesverfassungsgericht: Entscheidungen. Leitsätze zum Urteil des Ersten Senats vom 2. März 2010 - 1 BvR 256/08 - 1 BvR 263/08 - 1 BvR 586/08
  20. ^ a b Datatilsynet: Forfatningsstridig datalagring i Tyskland, 2. mars 2010 v/ Gunnel Helmers
  21. ^ Arild Færaas: Tsjekkias grunnlovsdomstol avviser datalagringsdirektivet, VG, 31. mars 2011
  22. ^ a b Lars Inge Staveland: Datalagring ulovlig i Tsjekkia, Aftenposten, 31. mars 2011
  23. ^ ČTK: ÚS: Preventivní uchovávání údajů o komunikaci je protiústavní, 31. mars 2011
  24. ^ Det europeiske råd: DECLARATION ON COMBATING TERRORISM, Brüssel, 25. mars 2004
  25. ^ Avsnitt 5: Building on Existing Cooperation, (a) Legislative Measures
  26. ^ a b Europa Gateway to the European Union: Data Retention Directive, RAPID Press release, MEMO/05/328, 21. september 2005
  27. ^ Privacy International: European Parliament rapporteur rejects retention proposal as "disproportionate, invasive and illusory", 4. mai 2005
  28. ^ Council of The European Union: EU-U.S. DECLARATION ON COMBATING TERRORISM DROMOLAND CASTLE, 26 JUNE 2004, 10760/04 (Presse 205), Dromond Castle, 26. juni 2004
  29. ^ Council of The European Union / President Mr Charles CLARKE: PRESS RELEASE: Extraordinary Council meeting. Justice and Home Affairs, 11116/05 (Presse 187), Brüssel, 13. juli 2005
  30. ^ Privacy International: European Parliament approves communications data retention, 15. desember 2005
  31. ^ a b Prop 49L Kap 1.1. Innledning. Justisdepartementet 10. desember 2010.
  32. ^ a b Ekomloven 2008-01-15, §2-7, §2-8.Lovdata.no
  33. ^ Regjeringen 2010: Høringsnotat - datalagring, kapittel 2.1: Retten til lagring av data hos tilbyder
  34. ^ Ekomloven, ny §2.7a under DLD Lovvedtak 46 (2010–2011) pkt III, Ekomloven. Stortinget.no 4. April 2011
  35. ^ Si hei til iPhonedirektivet. Intervju med Telenor, Elektronikkbransjen og Netcom i Teknisk Ukeblad 16.6.2010
  36. ^ Under datalagringsdirektivet vet noen hvor du er, alltid. Dagbladet 19.6.2010
  37. ^ Nei til EU-direktivet, ja til datalagring. Leder i Teknisk Ukeblad 16.4.2010
  38. ^ Prop 49 L (2010-2011) Gjennomføring av EUs lagringsdirektiv i norsk rett. Kap 11.3 og 11.4.1 Lagringssted og informasjonssikkerhet. Justisdepartementet 10. desember 2010
  39. ^ Geir Ivar Soleng: IME (Informasjonsteknologi, Matematikk og Elektroteknikk ved NTNU)s innspill til NTNUs høringsuttalelse om Datalagringsdirektivet, NTNU Fakultet for Informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, Referanse 2010/568/GIS, 15. mars 2010
  40. ^ Sølvi Waterloo Normannsen: Advarer mot datalagringsdirektivet, Universitetsavisa, 20. april 2010
  41. ^ - Du må betale for å overvåkes. Telenor-referat på teknofil.no 14.3.2008
  42. ^ Høringsuttalelse Netcom, side 2. 12.4.2010.
  43. ^ Sikkerheten kan forsvinne i skyene. Forskning.no 11. Mars 2011.
  44. ^ Leif Hamnes: – Kan bli som i Tyskland, Teknisk Ukeblad, 28. mars 2011
  45. ^ Total forvirring om DLD, side 1 og 2.Computerworld 11. april 2011
  46. ^ Opprør mot DLD-kostnad.Dagsavisen 30. mars 2011.
  47. ^ Antatt EØS-relevant vedtatt EF-regelverk [1], Utenriksdepartementet desember 2007.
  48. ^ Referat fra Stortingsforhandlingene 4.4.2011, sak 2
  49. ^ EØS-notat om datalagringsdirektivet, status per oktober 2011
  50. ^ Lovvedtaket del VII
  51. ^ [http://lovdata.no/all/hl-20110415-011.html#map007 Endringsloven del III, ekomloven § 2-7a}
  52. ^ Post- og teletilsynet sender datalagringsforskrifta på høyring, 7.2.2012
  53. ^ Summary of final legislative act 15/Mar/2006, Europaparlamentet.
  54. ^ Dom i sak C-301/2006
  55. ^ Case C-301/2006, Irland v Council of the European Union, European Parliament, 30.9.2006.
  56. ^ Generaladvokatens forslag til afgørelse, Sag C-301/06, 14.10.2008
  57. ^ Dommens avsnitt 70-73
  58. ^ Dommens avsnitt 80-85
  59. ^ [2], Norge kan slippe datalagringsdirektivet
  60. ^ COM(2011)0225, 18.04.2011
  61. ^ Datalagringsdirektivet artikkel 14 påla Kommisjonen å gjennomføre en slik evalueringen innen 15.september 2010
  62. ^ Com 2011/0225, kapittel 8
  63. ^ IKT-meldingen, St.meld.nr. 17 (2006-2007) kap 8, Personvern etter 9/11, Civita
  64. ^ Personvernkommisjonens uttalelse om datalagringsdirektivet, juni 2008
  65. ^ ICJ-Norges høringsuttalelse om direktivet (av 12.april 2010) på Samferdselsdepartementets nettside. ICJ-Norges fagansvarlige for temaet, advokat Jon Wessel-Aas, har blogg med løpende innlegg om direktivet.
  66. ^ http://www.lmd.no/index.php?article=12347
  67. ^ Norge må si nei til "overvåkingsdirektivet" i EU, Venstre 5.3.2006
  68. ^ Alle ungdomspartiene mot overvåkingsdirektivet, Ungdom mot EU, januar 2008
  69. ^ "Se hva Jens ikke vil fortelle deg ", Nettavisen 3. august 2009
  70. ^ Innst.S.nr. 158 (2006–2007) kapittel 11, forslag 2
  71. ^ Elisabeth Aspaker i Dagsnytt Atten, 1. februar 2008, og Peter Gitmark på sin blogg
  72. ^ Nationen – «KrF-nei til datalagring», 13. november 2009.
  73. ^ Soria Moria II kapittel 5
  74. ^ "I all stillhet blir vi Øst-Tyskland", Stavanger Aftenblad 5. jan. 2008
  75. ^ Kampanje for veto mot datalagringsdirektivet, liberaleren.no
  76. ^ * Nei til EUs datalagringdirektiv, Opprop.no
  77. ^ BIRGER EMANUELSEN (11. januar 2008). «Du må ikke sove». Dagbladet. Besøkt 6. januar 2011.
  78. ^ Datalagring Dagens leder. Klassekampen (14. januar 2008). Besøkt 10. juni 2009.
  79. ^ Per Aage Pleym Christensen (9. mars 2008). Gratulerer, Vox Populi!. Liberaleren. Besøkt 10. juni 2009.
  80. ^ Nationen [http://www.nationen.no/meninger/Kronikk/article3375221.ece
  81. ^ Vox Populi (17. januar 2008). De små skritts tyranni EUs datalagringsdirektiv: Et skritt mot tyranniet.. Minerva. Besøkt 10. juni 2009.
  82. ^ Ann Kristin Bentzen Ernes (14. januar 2008). Sanker stemmer mot datalagringsdirektiv. Digi. Besøkt 10. juni 2009.
  83. ^ Leif T. Aanensen, avdelingsdirektør i Datatilsynet. (22. januar 2008). Staten får vite alt om deg. Dagens Næringsliv. Besøkt 10. juni 2009.
  84. ^ Nyhetssøk
  85. ^ NRK: Ap og Høyre utsatt for hackerangrep
  86. ^ AnonymousNorways twitterkonto
  87. ^ Dagbladet: Angrep Stoltenberg når han åpnet landsmøtet
  88. ^ Opprør innad i Høyre - Nrk.no
  89. ^ Michael Tetzschners blogg: Datalagringsdirektivet unødvendig
  90. ^ a b Høyre vil utsette vedtak om datalagring - VG Nett om Høyre
  91. ^ Høyre sier ja til DLD, men vil forhandle med alle
  92. ^ Bergen Høyre diskuterte datalagringsdirektivet
  93. ^ Kystpartiets partiprogram (2009-2013)
  94. ^ http://stemdlf.no/node/4872 Nyhetskommentar om Høyre og DLD 9. mars 2011
  95. ^ Høyre må si nei til Datalagringsdirektivet
  96. ^ Oslo Høyre går imot datalagringsdirektivet
  97. ^ Trondheim AP sier nei til datalagringsdirektivet « Stopp Datalagringsdirektivet
  98. ^ Buskerud Høyre sier Nei til datalagringsdirektivet
  99. ^ Enstemmig nei til DLD fra Trondheim Høyre
  100. ^ Nyheter - Unge Høyre
  101. ^ [3]
  102. ^ Nei til datalagringsdirektivet - Arbeidernes Ungdomsfylkning
  103. ^ Høring om datalagring (21.03.2010)
  104. ^ Advarer mot data-lagringsdirektivet - Universitetsavisa
  105. ^ 1 Uttalelse om datalagringsdirektivet - regjeringen.no
  106. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Forbrukerradet.pdf
  107. ^ Høringsuttalelse om datalagringsdirektivet
  108. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/foreningen_fribit.pdf
  109. ^ Høringsuttalelse – Gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge
  110. ^ tu.no - LO sier nei til datalagringsdirektivet - Teknisk Ukeblad
  111. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/IKT-Norge.pdf
  112. ^ NUUG Pressemelding om Datalagringsdirektivet
  113. ^ Datalagringslov truer journalistikken - Kultur-og-underholdning - NRK
  114. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
  115. ^ http://stoppdld.no/om-initiativet
  116. ^ 248313_1_P.docx
  117. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/norskpresseforbund.pdf
  118. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/advokatforeningen.pdf
  119. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NorskPEN.pdf
  120. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/yrkesorgsentralforbund.pdf
  121. ^ VG, 13. Januar 2010 i leder
  122. ^ Høyres datalagringsklemme - Meninger - Leder - Aftenposten.no
  123. ^ Trenger vi mer overvåking? - Rbnett
  124. ^ Bytte frihet mot trygghet | www.op.no
  125. ^ tu.no - Nei til EU-direktivet, ja til datalagring - Teknisk Ukeblad
  126. ^ Høyres datalagringsdilemma - bt.no
  127. ^ Høyres frykt
    for data-nei - adressa.no
  128. ^ Kontroll på kontinentet - bt.no
  129. ^ Kontroversiell overvåking - Stavanger Aftenblad
  130. ^ Svikter personvernet - Folkebladet.no

[rediger] Eksterne lenker

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Datalagringsdirektivet – bilder, video eller lyd

[rediger] Ulike oppfatninger om datalagringsdirektivet

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Datalagringsdirektivet&oldid=10635342»
Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk