«Blücher»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Blücher i 1939
Karriere
Land		Tyskland
Type		Krysser
Klasse		Admiral Hipper-klassen
Verft		Deutsche Werke Kiel
Kjølstrekking		15. august 1935
Sjøsatt		8. juni 1937
Operativ		20. september 1939
Skjebne		Senket i Drøbaksundet 9. april 1940
Tekniske data
Deplasement		14 050 tonn standard 18 200 tonn fullastet
Lengde		205,9 m
Bredde		21,30 m
Dyptgående		7,70 m
Framdrift		3 dampturbiner ga 132 000 hk fordelt på 3 propeller
Hastighet		32,5 knop
Rekkevidde		8 000 nm ved 20 knop
Pansring		maks 150 mm
Bestykning		8 x 20,3 cm, 60 C34 (4x2) 12 x 10,5 cm, 65 C33 (6x2) 12 x 3,7 cm, 83 C34 (6x2) 8 x 2,0 cm C30 12 x 53,3 cm torpedorør
Mannskap		1 000
Fly		2-3 x Arado Ar 196 A-3, 1 katapult

«Blücher» var en tysk krysser oppkalt etter den prøyssiske generalfeltmarskalk og fyrste Gebhard Leberecht von Blücher (1742-1819). Det ble sjøsatt 8. juni 1937, og hadde 8 kanoner, 12 antiluftskyts og 12 torpedorør.

Skipet gjennomgikk utprøving og mannskapet opplæring under tokt i Østersjøen. Det ble beredstilt for ordinær innsats den 30. mars 1940. Dens første - og siste - innsats skulle komme rett etter, under Weserübung-Nord, det tyske overfallet på Norge. Det skulle være det førende skip i invasjonsgruppe 5 (under kontreadmiral Oskar Kummetz), og skulle sammen med krysserne «Lützow» og «Emden» og noen mindre skip bringe invasjonsstyrker inn til Oslo.

Det norske vaktskipet Pol III angrep den tyske flåten like før midnatt 8 april. Dette alarmerte det norske forsvaret. Blücher, med 1000 soldater, ledet den tyske flåten i det den nærmet seg den mørklagte Oscarsborg festning på Kaholmen i Drøbaksundet. Den tyske skvadronsjefen ignorerte arrogant det norske fortet og holdt skipets hovedvåpen forut og akterut.

Klokken 0421 norsk tid 9. april 1940 åpnet festningen ild mot Blücher. Ordren blir gitt av oberst Birger Eriksen. Fortets tre tyskbygde 280 mm kanoner, Moses, Aaron og Josva, (bare to var bemannet, fordi Norge manglet trent personell) var installert i 1893, men var så foreldet at forsvarerne måtte vente med ildgivingen til krigsskipene var «Point Blank», eller mellom 1600 og 1800 meter unna. Det første 28 cm prosjektilet traff Blücher rett forut aktre mast, og skapte et inferno av flammer og røyk midtskips frem til forre mast. Det andre prosjektil traff basen på fremre 203mm kanonbatteri, og kastet store deler av det ut i fjorden, og startet flere branner ombord. Festning kunne bare skyte disse to skuddene da personellet på 30 var utrente rekrutter, og det tok derfor lang tid å lade kanonene. Det var ikke engang tid til å fyre av den tredje kanonen Josva, som var ladet, men ubemannet.

Retur ilden fra Blücher hadde liten virkning. Artilleriet pekte for høyt, og 208mm kanonene kunne ikke skyte pga. skade det andre prosjektilet fra Oscarsborg hadde forårsaket.

Det sekundære norske kyst batteriene bombarderte Blücher skudd fra småkalibret 57mm ild fra Husvik på fastlandet, ment til forsvar av fortets minefelt (som ikke var lagt) til 15cm kanoner på Kopås på østre side av fjorden mens Blücher brant kraftig. De større kanonene ødela mye ombord mens 57mm kanonene ble konsentrert mot overbygget og anti-fly våpnene. Ildgivingen undertrykket Blüchers lette artilleri mens hun sakte seilte forbi fortet. Husvik batteriet måtte evakueres mens Blücher passerte foran og beskjøt med det lette AA artilleriet rett ned i batteriet. En 15cm runde fra Kopås ødela Blüchers ror, og tvang hun til å styre med motor og propell.

Tyskerene visste ikke om et torpedobatteri nær Oscarsborg ved nordre Karholmen. Det var bygget i 1901 og utstyrt med tre torpedoer avfyrt via undervannstunneler. Torpedoene var Østerrik-Ungarsk bygget i Fiume, Ungarn (i dag, Rijeka, Kroatia), også de eldgamle fra rundt århundreskiftet. Torpedoene hadde blitt test avfyrt over 200 ganger før de ble bruk, og ingen visste om de ville virke, men det gjorde de. Blücher tok to treff, ett nær fremre kanontårn Anton og den andre i motorrommet, og hun drev uten kontroll i den trange fjorden. Da resten av flåten så torpedoene ekspodere trodde de feilaktig at Blücher hadde truffet miner. Flåten reverserte kurs ut av fjorden. Oslo ble derfor ikke invardert om morgenen som planlagt. Før flåten kunne trekke seg tilbake ble Lützow truffet tre ganger av Kopaas og henner Anton og Bruno kanontårn ble ødelagt mens hun gikk for full damp i revers ut i fjorden og ut av de norske kanoners rekkevidde.

Av mannskapet på 1 308 mann, omkom omlag 1 000 i det kalde vannet.

Forsinkelsen av invasjonen av Norge ga det norske kongehuset, regjering og storting tid til å flykte. Også norske gullreserver ble flyttet i tide.

Vraket lekker olje og utgjør en miljøtrussel for Drøbaksundet. Skroget inneholdt frem til 1994 anslagsvis 1500 m³ brunkulltjære i tanker langs bunn og sider på skroget. Brunkulltjære var et vanlig drivstoff for tyske krigsskip i perioden frem til og med annen verdenskrig. Ved en opprenskningsaksjon i 1994 ble mesteparten av brunkulltjæren pumpet ut.

[rediger] Andre skip med samme navn

«Blücher» (1934) var det tredje tyske krigsskip som bar navn etter den prøysiske Feldmarschall Gebhard Leberecht von Blücher, kjent fra slaget ved Waterloo. Det første skip som ble oppkalt etter von Blücher var skoleskipet SMS «Blücher» (1877), bygget ved Norddeutsche Schiffbau AG, senere under navnet Krupp-Germaniawerft i Kiel, sjøsatt den 20 mars 1877. Etter en kjeleeksplosjon i 1907 ble den tatt ut av tjeneste og endte som et frakteskip for kull i Vigo i Spania. «Blücher» (1901) ble sjøsatt som et sivilt kombinert passasjer- og fraktedampskip. Den 11 april 1908 ble panserkrysseren SMS «Blücher» (1908) sjøsatt fra Kaiserliche Werft Kiel . Dette skipet ble senket den 24 januar 1915 i Slaget ved Doggerbank. Det bukket under for en overveldende samling av slagkryssere ledet av Vice Admiral David Beatty. Begge de to siste Blücher led den skjebne å bli senket i løpet av de første 8 måneder av første- og andre verdenskrig.