D.H. Lawrence

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
D.H. Lawrence
D.H. Lawrence
David Herbert Richards Lawrence
Født 11. september 1885
Eastwood, Nottinghamshire
Død 2. mars 1930 (44 år)
Vence, Frankrike
Yrke Forfatter
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
England England
Språk Engelsk
Periode 1907–1930
Sjanger Modernisme, romaner, poesi
Debut The White Peacock (1911)

D.H. Lawrence, det vil si David Herbert Richards Lawrence (11. september 18852. mars 1930), var en engelsk forfatter, poet, dramatiker, og som også skrev litterære analyser og essayer. Hans samlede verker består omfattende refleksjoner av de umenneskelige effektene av den moderne tid og industrialiseringen. I sine bøker konfronterte Lawrence vanskelige emner som var knyttet til følelseslivets helse og vitalitet, spontanitet, menneskelig seksualitet og instinkter.

Lawrences mest berømte og samtidig beryktede roman er Lady Chatterleys elsker (opprinnelig utgitt privat i Firenze i 1928) ble oppfattet i samtiden som umulig å utgi grunnet sine erotiske skildringer og direkte språk som umulig å utgi usensurert i Storbritannia. En sensurert utgave ble utgitt i 1932, og i USA ble den først tillatt i 1959, og i hjemlandet ble den utgitt usensurert først i 1960 etter en langvarig rettssak. Lawrences hensikt var langt fra vulgære, men å fremme seksualitetens positive kraft, og rense den fra viktoriatidens snerpete moral, og et ledd i dette var å bruke dagliglivets ord og beskrivelser på seksualakten og kjønnsorganer. Boken var aldri pornografisk i den moderne mening, men samtiden var ikke moden. Han drev også som kunstmaler, men også her var hans motiv menneskelig seksualitet, og han fikk derfor utstillingsforbud.

Lawrences radikale meninger skaffet ham mange fiender, og i løpet av den siste halvdelen av sitt liv han måtte utholde offisiell personforfølgelse, sensur og fordreininger av sine verker. En større andel av hans siste liv tilbrakte han i frivillig eksil i hva han kalte sin «ukultiverte pilegrimsreise».[1] På tiden ved hans død hadde hans offentlige rykte sunket så lavt at han ble oppfattet som en simpel pornograf som sløste bort sitt betydelige talent. E. M. Forster utfordret denne generelle oppfatningen i et minneord ved å beskrive ham som «den største av de fantasirike romanforfattere fra vår generasjon».[2] Senere kjempet den innflytelsesrike Cambridge-kritikeren F. R. Leavis både for Lawrence kunstneriske rettskaffenhet og hans moralske alvor ved å plassere det meste av hans forfatterskap innenfor den kanoniske «store tradisjon» av de engelske romaner. Lawrence er i dag generelt verdsatt som en visjonær tenker og en betydelig representant for den engelske modernisme.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Kritiker og beundrer Terry Eagleton har plassert Lawrence politisk på den radikale høyresiden. Han var reaksjonær i den forstand at han var mistroisk til demokratiet, liberalismen, sosialismen, og likhetsprinsippet, men han omfavnet aldri fascismen.[3] En del av Lawrences oppfatninger kan bli sett i hans brev til Bertrand Russell i tiden rundt 1915 hvor han fremmet sin motstand mot å gi stemmerett til arbeiderklassen, fiendtlig til den voksende arbeiderbevegelsen, og nedvurderte den franske revolusjon ved å referere til Liberté, égalité, fraternité, det vil si «frihet, likhet og brorskap» som «en slange med tre hoder». Framfor republikken, ønsket han seg en eneveldig diktator.[4]

Lawrence fortsatte gjennom hele livet å utvikle sin personlige filosofi. Hans upubliserte innledning til Sønner og elskere etablerte en dualitet som sto sentral i det meste av hans forfatterskap. Det ble gjort med referanse til den hellige treenighet.

Lawrence er best kjent for sine romaner Sønner og elskere, Regnbuen, Kvinner som elsker og ikke minst Lady Chatterleys elsker. I disse utforsket Lawrence muligheten for liv og mening innenfor industrisamfunnet. I særdeleshet var Lawrence opptatt av relasjonenes vesen som kan eksistere innenfor denne settingen. Selv om han ofte er klassifisert som en realist, kan Lawrences bruk av sine litterære figurer bli bedre forstått i referanse til hans filosofi. Hans beskrivelser av seksuell aktivitet, selv om det var sjokkerende i sin tid, hadde sine røtter og bakgrunn i en personlig tenkemåte. Det er verd å merke seg at Lawrence var meget interessert i menneskelig berøring og tilsvarende kommunikasjon (se Haptisk kommunikasjon) og at hans interesser i fysisk intimitet har sine røtter i en opptatthet i å gjenopprette fokuset på kroppens betydning, og gjenopprette balansen med hva han oppfattet som den vestlige sivilisasjonens langsomme prosess med å gi for stor betydning til sinnet. I sine senere utviklet Lawrence mulighetene i novelleform med St Mawr, The Virgin and the Gypsy og The Escaped Cock.

Han giftet seg i 1914 med den seks år eldre Frieda Weekley, født Frieda von Richthofen, en slektning av Manfred von Richthofen, kjent som «Den røde baron», en tysk legendarisk jagerflyver fra den første verdenskrig.

Lawrences roman Sønner og elskere ble kåret til ett av verdenhistoriens 100 viktigste verker da den i 2002 fikk plass i Verdenbiblioteket.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Den hvite påfugl (The white peacock, 1913)
  • Sønner og elskere (Sons and Lovers, 1913)
  • Regnbuen (The Rainbow, 1915)
  • Look! We Have Come Through! (1917)
  • Kvinner som elsker (Women in Love, 1920)
  • Aaron's Rod (1922)
  • Birds, Beasts and Flowers (1923)
  • The Plumed Serpent (1926)
  • Lady Chatterleys elsker (Lady Chatterley's Lover, 1928)
  • Twilight in Italy (1916)
  • The man who died (1931)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Det har vært ukultivert nok pilegrimsreise disse fire siste årene»; brev til J. M. Murry, 2. februar 1923.
  2. ^ Brev til The Nation and Atheneum, 29. mars 1930.
  3. ^ Eagleton, Terry (2005): The English novel: an introduction. Wiley-Blackwell. s. 258–260.
  4. ^ The Letters of D. H. Lawrence. Cambridge University Press. 2002. s. 365–366.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]