Vitamin D

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «D-vitamin»)
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: trenger inngang
Vitamin D
Cholecalciferol (D3)

Ergocalciferol (D2)
Systematisk (IUPAC)-navn
Identifikatorer
CAS-nummer1406-16-2
ATC-nummerA11CC
DrugBank11094
Kjemiske data
SynonymerCalciferols

Vitamin D (kolekalsiferol) er et fettløselig vitamin.[1]

En viktig funksjon for vitamin D er å sikre nok opptak av kalsium fra tarmen. Tilstrekkelig med vitamin D helt fra barndommen av har betydning for å kunne unngå beinskjørhet. Kroppen lager selv vitamin D når man er ute i sola. Vitamin D finnes i fet fisk, fiskerogn og lever.

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Vitamin D har flere former eller metabolitter. Da vitaminet ble oppdaget i 1922 ble det kalt et vitamin, mens det egentlig ikke er et vitamin, siden kroppen kan produsere det selv – ved eksponering for sollys. Ved sollys syntetiseres vitaminet til sin aktive metabolitt mens ved inntak i kost blir det lagret i lever og fettvev i en beholdning som videre kan omdannes til aktiv metabolitt. D-vitamin er rent molekylært strukturert som et hormon eller nærmere bestemt et secosteroid, også på grunn av dets funksjon i kroppen.[2]

D2 (ergokalsiferol) fra planter og D3 (kolekalsiferol) fra for eksempel fet fisk er de D-vitaminformer vi finner i sjømat og andre kost-kilder.

Kalsidiol, mer spesifikt 25-hydroxyvitamin D3, er metabolitten som dannes i leveren fra D3, kolekalsiferol, eller D2. Ved målinger og når en snakker om «mangel» er det som regel kun kalsidiol som måles.

Hormonet kalsitriol, mer spesifikt 1,25-Dihydroxyvitamin D3, er den aktive metabolitten av vitamin D (kolekalsiferol). Kolekalsiferol hydrolykseres til 25(OH)D (kalsidiol) i levra. Denne blir odannet fra kalsidiol til kalsitriol i nyrene, og er av stor betydning for en rekke funksjoner i menneskekroppen. Forløperen kalsidiol har ingen bestemt funksjon utover å være forløper til kalsitriol.[3][4]

Når en snakker om mangel på D-vitamin er dette oftest kun basert på måling av kalsidiol (25(OH)D).

Vitamin D, som hormonet kalsitriol (1,25-Dihydroxyvitamin D3), kan koble seg på stort sett alle cellene i kroppen og kan regulere uttrykket av mer enn 3.000 gener.[5][6]

Hormonet kalsitriol virker ved at det binder seg til vitamin D-reseptorer i cellene. Når kalsitriol binder seg til reseptoren VDR, kan hormonet modulere genuttrykk. Som reseptorene for andre steroidhormoner og skjoldbruskhormoner, har vitamin D-reseptoren hormonbindende og DNA-bindende funksjoner. [7]

Dr Tony Norman, UCR, som oppdaget 1,25-D, er en forsker som har viet sitt liv til å studere D-vitaminet fra et biologisk ståsted.[8]

D-vitamin (prohormonet kalsitriol) er fettløselig, og kan ikke skilles ut i urin. Kolekalsiferol lagres primært i levra, men absorberes også i fettvev. Det eksisterer en myte som sier at vitamin D er farlig fordi det er fettløselig og lagres i kroppen.[9]

Former[rediger | rediger kilde]

Prohormonet vitamin D eksisterer i flere forskjellige typer, men de to mest kjente er ergokalsiferol (vitamin D2) og kolekalsiferol (vitamin D3). Disse ble tidligere antatt å ha samme biologiske effekt. Nyere forskning viser at vitamin D3 har større biologisk aktivitet.[10] Den formen som forekommer hyppigst hos mennesket er kolekalsiferol, da det er denne som dannes i huden og som finnes i animalske matvarer (for eksempel fete fiskeslag og tran).

Funksjon[rediger | rediger kilde]

Vitamin D antas å ha en viktig rolle i omsetningen av kalsium i kroppen, selv om toksisitet ofte fører til nedgang i kalsiumnivå. Den er nødvendig for opptaket av kalsium og fosfor i tarmen, for reabsorpsjon i nyrene, og for lagring av mineralene i skjelettet. Den antas dermed å være viktig for å opprettholde en stabil konsentrasjon av kalsium i blodet. I tillegg har vitamin D en rekke andre cellulære funksjoner i kroppen. Disse er lite utforsket, men kan tenkes å være viktige for å opprettholde god helse og forebygge en rekke sykdommer, blant annet visse kreftformer.

D-vitaminet er også immunsuppresserende - det vil si at det undertrykker immunforsvaret – noe som kan tilskrives den generelle fordelen[klargjør] ved autoimmune sykdommer.[11]

Anbefalte serumnivåer[rediger | rediger kilde]

Anbefalinger om anbefalte 25(OH)D-serumnivåer varierer mellom myndigheter. I Norge angir Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi[12] anbefalt nivå:

Beskrivelse ng/ml nmol/L
Underskudd <10 <25
Mangel <20 <50
Optimalt nivå 30–50 76–125
Forgiftning >150 >375

Det uenighet om hva som anses som riktig vitamin D-nivå. Historisk basert på unngå rakitt og osteomalasi. [13]

Serumnivå på 958,5 nmol/L har blitt dokumentert til å ikke være farlig, ved vedvarende inntak av 1250μg/dag med normale kalsiumnivå. [14].

I 2009, opplevde en 58 år gammel mann å ha et serumnivå på 3045 nmol/L, etter å tatt vitamin D tilskudd på 46,600 μg (1,8M IU), i 2 måneder etter feilmerking og feil i innhold.[15] resulterte i et serumkalsium på 3.75 mmol/liter, 50% over normal.

I 2010 opplevde en 40 år gammel man å ha et serumnivå på 1609 nmol/L, etter å tatt vitamin D tilskudd på 24,300 μg (970k IE) i en måned etter feil innhold.[15] resulterte i et serumkalsium på 3.3 mmol/liter, 30% over normal.

Produksjon fra sollys[rediger | rediger kilde]

For å kunne produsere Vitamin D, kreves det UVB lys. For å ha tilstrekkelig lys som inneholder UVB er det behov for at UV-indeksen er på 3 eller mer. [16] Vitamin D-produksjon er maksimal ved en tredjedel av minimal erytemadose. Når UV-eksponering øker til en minimal erytemadose, stopper vitamin D-syntesen.[17] Den mer nøyaktige definisjon er ≥30 solens zenithvinkel, en må sør for breddegrad 50°N for å kunne produsere vitamin D om på Vintersolverv.[18]

Antall Pent eller klart vær (døgn per år)

I Norge er det gjennomsnittlig tilstrekkelig UV-indeks for å kunne produsere Vitamin D kun mellom mai og september.

Maksimal UVI og hvordan denne varierer i løpet av året i Norge
Antall minutter ved ulike UV-nivå, for å oppnå tilstrekkelig månedlige behov[19]
Hudreaksjon på sollys UV-indeks
0–2 3–5 6–7 8–10 11+
Hudtype I:

Blir alltid solbrent, blir aldri brun

∞ 10–15 5–10 2–8 1–5
Hudtype II:

Blir lett solbrent, blir sjelden brun

∞ 15–20 10–15 5–10 2–8
Hudtype III:

Blir solbrent av og til, blir sakte brun

∞ 20–30 15–20 10–15 5–10
Hudtype IV:

Blir sjelden solbrent, blir raskt brun

∞ 30–40 20–30 15–20 10–15
Hudtype V & VI:

Blir nesten aldri solbrent, alltid mørk

∞ 40–60 30–40 20–30 15–20

Tabellen over tar utgangspunkt i at en ute i sollys >3 ganger i uka, i kun badbukse og T-skjorta eller badedrakt, og at en ikke har tatt på seg solkrem. En slik eksponering for hele hud overflaten tilsvarer å ta mellom 250–1250 μg vitamin D (10k og 50k IE) vitamin D per gang[20] eller en lignende mengde som man får ved å konsumere 125–500 ml tran (200μg/100ml[21]). "sommernivået" faller til "vinternivå" innen 6 til 8 uker etter det ikke er tilstrekkelig sol, uten tilføring av tilskudd.[22]

Hindre for UVB-opptak
  • Solkrem
  • Klær som dekker større areal.
  • Overskyet himmel
  • Opphold i skygge
  • Ikke tilstrekkelig UV-indeks.

Fotosyntese av vitamin D i huden[rediger | rediger kilde]

Den primære kilden til vitamin D3 for mennesker er syntese i huden ved eksponering for UVB-stråling fra solen. Denne prosessen involverer en serie fotokjemiske reaksjoner som omdanner 7-dehydrokolesterol (en metabolitt i kolesterolbiosyntesen) , et molekyl som finnes i hudceller, til vitamin D3.[23][24]

1. Absorpsjon av UVB-stråling
  • Huden inneholder 7-dehydrokolesterol bundet til membraner i hudceller.
  • Når UVB-stråling treffer huden, absorberes den av 7-dehydrokolesterolmolekyler.
  • Absorpsjonen av UVB-fotoner med bølgelengder mellom 290 og 315 nm starter den fotokjemiske reaksjonen.
2. Prekursor-dannelse
  • Den absorberte energien fører til at 7-dehydrokolesterolmolekylet omdannes til et prekursormonokaltsiferol.
  • Denne reaksjonen involverer ringåpning av B-ringen i 7-dehydrokolesterol og dannelse av en previtamin D3-struktur.
3. Termisk isomerisering
  • Previtamin D3 er et ustabilt molekyl som gjennomgår en spontan termisk isomerisering til vitamin D3.
  • Denne reaksjonen kan skje spontant ved kroppstemperatur eller aktiveres av lys eller varme.
4. Produksjon av vitamin D3
  • Vitamin D3 er det endelige produktet av den fotokjemiske reaksjonen.
  • Det er et stabilt molekyl som kan lagres i huden i flere uker eller måneder.

Opptak i kroppen fra sol[rediger | rediger kilde]

Vitamin D opptak i fra sol er annerledes enn opptak i fra tilskudd. [25] Ved opptak av 3 minimum erythema does MED (tiden det tar før huden blir rød), hvor hele kroppen var utsatt for UV lys:

  • 24 timer, serum vitamin D steg fra 15 nmol/l til 149 nmol/l.
  • 1 uke, serum vitamin D falt tilbake til starts verdi. serum 1,25-(OH)2-D når sitt toppunkt.
  • 2-3 uker, serum 25-OH-D konsentasjon når sitt høyeste verdi. serum 1,25-(OH)2-D faller tilbake til starts verdi.

Studien sier ikke noe om tiden det tar serum 25-OH-D falle tilbake til starts verdi.

I en annen studie som ser på forskjellen mellom 1 MED, 625μg D2 (25k IE) tilskudd, og 250μg D2 (10k IE) tilskudd.[26][27][28][29] Fant de at vitamin D fra solen hold ut vesentlig lengre enn tilskudd. Vitamin D fra tilskudd var tilbake referanse nivå innen 2 dager, vitamin D fra sol var tilbake etter 7 dager.

Mangelsykdom[rediger | rediger kilde]

D-vitaminmangel er et globalt folkehelseproblem. På verdensbasis hadde omlag én milliard mennesker D-vitaminmangel i 2024, mens 50 % av befolkningen hadde utilstrekkelige nivåer av D-vitamin. Forekomsten av pasienter med D-vitaminmangel er høyest hos eldre, overvektige pasienter, sykehjemsbeboere og innlagte pasienter. Forekomsten av D-vitaminmangel var 35 % høyere hos overvektige individer uavhengig av breddegrad og alder.[30]

Lavt Vitamin D kan føre til problemer med:

Utsatte grupper[rediger | rediger kilde]

Visse grupper av befolkningen som har høy risiko for å utvikle vitamin D-mangel:

Restitusjon[rediger | rediger kilde]

Det er mulig å komme seg fullstendig over vitamin D-mangel. Tidsrammen avhenger av alvorlighetsgraden av mangelen og behandlingsmetoden.

  • Mild mangel: Kan forbedres i løpet av noen få uker med kosttilskudd.
  • Alvorlig mangel: Kan ta 4-6 måneder å korrigere med kosttilskudd og livsstilsendringer.[38]

Skjelettet[rediger | rediger kilde]

Vitamin D bygger skjelettet sammen med kalsium og fosfat.

Mangelsykdommen som følger av alvorlig vitamin D-mangel er redusert bentykkelse som fører til:[39]

Når det er lavt vitamin D i blodet, vil kroppen hente ut vitamin D fra skjelettet, og redusere skjelettmaterien.

Lavt energinivå[rediger | rediger kilde]

Mitokondrier er energi produserende bakterier i celle.[44] [45]I hver bakterie er det Vitamin D-reseptroer (VDR) som er nødvendige for normal mitokondriefunksjon. Studier på dyremodellsystemer har vist at reduksjon av VDR fører til redusert mitokondriell oksidativ kapasitet og redusert produksjon av ATP.[46]

Når Vitamin D-nivået er lavt, fører det til:[32]

Dette fører videre til:

Betennelse[rediger | rediger kilde]

Vitamin D har vist seg å redusere betennelse og dempe autoimmun sykdom ved å påvirke både adaptiv og medfødt immunitet.[47]

Vitamin D er med å regulere:

  • betennelse Cytokiner (kjemiske budbringere som slår seg av og på, betennelser og andre ting)

Det spekuleres at det fører til høyere frekvenser og mer alvorligere hendelser av

Eksem[rediger | rediger kilde]

Observasjonsstudier har koblet vitamin D og eksem. Når breddegraden øker, avtar vitamin D-nivåene, og forekomsten av eksem øker. Symptom alvorlighetsgrad har også økt tilsvarend. Det spekuleres at vitamin D ha evnen til å regulere de genetiske faktorene som predisponerer individer for eksem, som dysregulert status i immunsystemet og defekte hudbarrierer som katelicidiner. [17]


Daglig inntak[rediger | rediger kilde]

Vitamin D-mangel kan behandles med kosttilskudd.

I 2014 oppjusterte de nordiske ernæringsmyndighetene anbefalingene om hvor meget D-vitamin mennesker bør innta daglig, utenom sollys.[48]

Tallene reflekterer kun det som ifølge Den norske legeforening er tilstrekkelig for å ha beskyttende effekt mot benskjørhet, totaldødelighet og risiko for fall:[49]

Anbefalt daglig dose, for hindre benskjørhet
Dose kommentar
Spedbarn fra 4 uker til 6 måneders alder 5 µg Morsmelkerstatning inneholder D-vitamin [50]
Barn og voksne opp til 74 år 10 μg
For eldre (fra 75 år og oppover) 20 μg oppjustert i 2014

De nordiske anbefalingene utgis hvert åttende år.[48]

Doser på 1250 mikrogram (50k IE, Serumnivå på 958,5 nmol/L) per dag vitamin D3 i opptil 7 år har vist seg å ikke være farlig.[51][36][14] Vitamin D fra sol tilsvarer 250-1250 μg vitamin D (10k og 50k IE),

Eldre mennesker som tar tilskudd med d-vitamin og kalsium, har gjennom MR vist seg å ha økt forekomst av hjernelesjoner knyttet til kognitiv svikt og nedsatt motorisk funksjon.[52]

Vitamin D-forgiftning[rediger | rediger kilde]

Vitamin D-forgiftning forekommer ekstremt sjelden, men kan forekomme ved inntak av svært høye doser. I 2009 og 2010 hadde 2 menn serumnivå på 1609 og 3045 nmol/L[15], før behandling, og returen til normale nivå.

D-vitamin-forgiftning er spesielt farlig for spedbarn, og skadene er ofte irreversible.[53][54]

Giftig nivå er assosiert med:

Hyperparathyreoidisme er vanligere hos kvinner og de over 50 år.[56][57]

En metaanalyse samlet et utvalg av 35 saker med høy serumkalsium siden 1930 hvor barn, eldre og relativ store doser var representert.[58]

I 1973 døde en 43 år gammel mann med serumkalsium på 4.6 mmol/l, 84% over normalen.[59] Etter å ha tatt 130 mg (52M IE) per dag for 4 uker, og flere kraftige sol eksponeringen.

Kilder i kosten[rediger | rediger kilde]

Selv om vitamin D er tilstede naturlig i bare noen få matvarer, tilsettes det vanligvis som en styrking i matproduksjon, slik som i lettmelk og margarin.[60]

Navn Innhold Kommentar
Laks 10–12 µg/100g
Sild 10–15 µg/100g
Makrell 5 µg/100g
Makrell i tomat 3 µg/100g
Lett melk 0,4 µg/100ml Ca. 4 µg/liter
Kokt torskerogn 13 µg/100g
Rognleverpostei 39 µg/100g
Rå torskelever 89 µg/100g
Margarin 10 µg/100g
Tran 10 µg/5 ml En teskje (ca. 5 ml)

I Norge er det lavt forbruk av fisk per person[61], med 31,5kg per person, som utgjør 43% av anbefalt dose (31,5 /(365*0,2))

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder for UV-varsel

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Vitamin D». www.mn.uio.no (norsk). Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo. Besøkt 18. januar 2021. «Vitamin D (kolekalsiferol) blir laget fra steroler. Steroler er nødvendige bestanddeler i cellemembraner og steroidhormoner. Eksempler på steroler i planter er brassinosteroider, saponiner og glykoalkaloider. Vitamin D er et fettløselig vitamin, og fisk kan ha høyt innhold av vitamin D i fiskekjøttet eller i lever (torsk). Torskelever som utgangsmateriale for tran. Vitamin D har muligens sin opprinnelse fra planktonalger. Dette indikerer at planter også kan lage vitamin D3, selv om det ikke er bekreftet.» 
  2. ^ «Vitamin D2 og Vitamin D3». relis.no (norsk). RELIS Midt-Norge - Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell. Besøkt 18. januar 2021. 
  3. ^ «Fakta om vitamin D fra Endocrine Society.». Besøkt 20. april 2021. 
  4. ^ «Beskrivelse av det endokrine system fra UiO.». Besøkt 20. april 2021. 
  5. ^ «Common and personal target genes of the micronutrient vitamin D in primary immune cells from human peripheral blood» (PDF). Besøkt 20. april 2021. 
  6. ^ «Selective regulation of biological processes by vitamin D based on the spatio-temporal cistrome of its receptor». Besøkt 20. april 2021. 
  7. ^ «VIVO Pathophysiology Endocrine System > Other Endocrine Tissues and Hormones - Vitamin D (Calcitriol)». Besøkt 20.04.2021. 
  8. ^ Department of Biochemistry, University of California, Riverside. «Arkivert kopi: Norman, Anthony W., professor emeritus». Arkivert fra originalen 3. mars 2009. Besøkt 12. februar 2009. 
  9. ^ «Vitamin D Storage in Adipose Tissue of Obese and Normal Weight Women». Besøkt 20. april 2021. 
  10. ^ Houghton, Lisa A.; Vieth, Reinhold (1. oktober 2006). «The case against ergocalciferol (vitamin D2) as a vitamin supplement». The American Journal of Clinical Nutrition. 4 (engelsk). 84: 694–697. ISSN 0002-9165. doi:10.1093/ajcn/84.4.694. Besøkt 18. januar 2021. 
  11. ^ «The FASEB Journal». Federation of American Societies for Experimental Biology (engelsk). Besøkt 18. januar 2021. 
  12. ^ «Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk biokjemi». www.brukerhandboken.no. Besøkt 25. februar 2024. 
  13. ^ Brustad, Magritt; Meyer, Haakon E. (8. april 2014). «Vitamin D – hvor mye er nok, og er mer bedre for helsen?». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.13.1513. Besøkt 22. mars 2024. 
  14. ^ a b McCullough, Patrick J.; Lehrer, Douglas S.; Amend, Jeffrey (23. oktober 2018). «Daily oral dosing of vitamin D3 using 5000 TO 50,000 international units a day in long-term hospitalized patients: Insights from a seven year experience». sciencedirect. 
  15. ^ a b c academic.oup.com https://academic.oup.com/jcem/article/96/12/3603/2834898?login=false. Besøkt 29. mars 2024. 
  16. ^ «Vitamin D-kalkulator: Beregn ditt vitamin D-nivå». www.helse-bergen.no (norsk nynorsk). Besøkt 5. mars 2024. 
  17. ^ a b c Raymond-Lezman a,Jonathan R; Riskin, Suzanne I (5. mai 2023). «Benefits and Risks of Sun Exposure to Maintain Adequate Vitamin D Levels». PubMed Central. 
  18. ^ «Vitamin D and UV». Science Learning Hub (engelsk). Besøkt 5. april 2024. 
  19. ^ «Get Vitamin D from Sun Exposure». www.gbhealthwatch.com. Besøkt 5. mars 2024. 
  20. ^ Nathaniel Mead (mars 2008). «Benefits of Sunlight: A Bright Spot for Human Health». PubMed Center. Besøkt 24. mars 2024. 
  21. ^ stok (11. oktober 2017). «Tran og Vitamin D - Kilder og tilskudd - Möller's». Møllers. Besøkt 9. mars 2024. 
  22. ^ Cicarma, Emanuela; Porojnicu, Alina Carmen; Lagunova, Zoya; Dahlback, Arne; Juzeniene, Asta; Moan, Johan (1. september 2009). «Sun and Sun Beds: Inducers of Vitamin D and Skin Cancer». Anticancer Research. 9 (engelsk). 29: 3495–3500. ISSN 0250-7005. PMID 19667143. Besøkt 9. mars 2024. 
  23. ^ Wacker, Matthias;F. Holick,Michael (1. januar 2013). «Sunlight and Vitamin D». PubMed Central (PMC). 
  24. ^ Moan, Johan; Porojnicu, Alina Carmen (6. april 2006). «D-vitaminets fotobiologi – ny aktualitet». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 22. mars 2024. 
  25. ^ Holick, M. F. (1. juli 1981). «The cutaneous photosynthesis of previtamin D3: a unique photoendocrine system». The Journal of Investigative Dermatology. 1. 77: 51–58. ISSN 0022-202X. PMID 6265564. doi:10.1111/1523-1747.ep12479237. Besøkt 5. april 2024. 
  26. ^ Haddad, J. G.; Matsuoka, L. Y.; Hollis, B. W.; Hu, Y. Z.; Wortsman, J. (1. juni 1993). «Human plasma transport of vitamin D after its endogenous synthesis.». The Journal of Clinical Investigation. 6 (engelsk). 91: 2552–2555. ISSN 0021-9738. PMID 8390483. doi:10.1172/JCI116492. Besøkt 5. april 2024. 
  27. ^ Holick, Michael F (1. mars 2004). «Vitamin D: importance in the prevention of cancers, type 1 diabetes, heart disease, and osteoporosis12345». The American Journal of Clinical Nutrition. 3. 79: 362–371. ISSN 0002-9165. doi:10.1093/ajcn/79.3.362. Besøkt 5. april 2024. 
  28. ^ Holick, Michael F. (1. mars 2009). «Vitamin D and Health: Evolution, Biologic Functions, and Recommended Dietary Intakes for Vitamin D». Clinical Reviews in Bone and Mineral Metabolism. 1 (engelsk). 7: 2–19. ISSN 1559-0119. doi:10.1007/s12018-009-9026-x. Besøkt 5. april 2024. 
  29. ^ Holick, Michael F. (1. august 2011). «Vitamin D: a d-lightful solution for health». Journal of Investigative Medicine: The Official Publication of the American Federation for Clinical Research. 6. 59: 872–880. ISSN 1708-8267. PMC 3738435 Åpent tilgjengelig. PMID 21415774. doi:10.2310/JIM.0b013e318214ea2d. Besøkt 5. april 2024. 
  30. ^ Sizar, Omeed (2024). «Vitamin D Deficiency». StatPearls. StatPearls Publishing. PMID 30335299. Besøkt 9. mars 2024. 
  31. ^ «Benskjørhet og kosthold - Slik kan du forebygge osteoporose - Volvat». www.volvat.no. Besøkt 26. februar 2024. 
  32. ^ a b Matta Reddy, Alavala; Iqbal, Mumtaz; Chopra, Hitesh; Urmi, Shaheda; Junapudi, Sunil; Bibi, Shabana; Kumar Gupta, Santosh; Nirmala Pangi, Viajaya; Singh, Inderbir (20. juli 2022). «Pivotal role of vitamin D in mitochondrial health, cardiac function, and human reproduction». EXCLI Journal. 21: 967–990. ISSN 1611-2156. PMC 9441677 Åpent tilgjengelig. PMID 36110560. doi:10.17179/excli2022-4935. Besøkt 26. februar 2024. 
  33. ^ Yin, Kai; Agrawal, Devendra K (29. mai 2014). «Vitamin D and inflammatory diseases». Journal of Inflammation Research. 7: 69–87. ISSN 1178-7031. PMC 4070857 Åpent tilgjengelig. PMID 24971027. doi:10.2147/JIR.S63898. Besøkt 26. februar 2024. 
  34. ^ Akpınar, Şerife; Karadağ, Makbule Gezmen (2022). «Is Vitamin D Important in Anxiety or Depression? What Is the Truth?». Current Nutrition Reports. 4. 11: 675–681. ISSN 2161-3311. PMC 9468237 Åpent tilgjengelig. PMID 36097104. doi:10.1007/s13668-022-00441-0. Besøkt 26. februar 2024. 
  35. ^ Eyles, Darryl W.; Burne, Thomas H. J.; McGrath, John J. (1. januar 2013). «Vitamin D, effects on brain development, adult brain function and the links between low levels of vitamin D and neuropsychiatric disease». Frontiers in Neuroendocrinology. 1. 34: 47–64. ISSN 0091-3022. doi:10.1016/j.yfrne.2012.07.001. Besøkt 26. februar 2024. 
  36. ^ a b c d e f g Holick, Michael F. (19. juli 2007). «Vitamin D Deficiency». New England Journal of Medicine. 3 (engelsk). 357: 266–281. ISSN 0028-4793. doi:10.1056/NEJMra070553. Besøkt 25. februar 2024. 
  37. ^ Endres, Dominique; Dersch, Rick; Stich, Oliver; Buchwald, Armin; Perlov, Evgeniy; Feige, Bernd; Maier, Simon; Riedel, Andreas; van Elst, Ludger Tebartz (2016). «Vitamin D Deficiency in Adult Patients with Schizophreniform and Autism Spectrum Syndromes: A One-Year Cohort Study at a German Tertiary Care Hospital». Frontiers in Psychiatry. 7: 168. ISSN 1664-0640. PMC 5052261 Åpent tilgjengelig. PMID 27766084. doi:10.3389/fpsyt.2016.00168. Besøkt 25. februar 2024. 
  38. ^ «How Long Does It Take to Recover from Vitamin D Deficiency». www.proactivehealthcare.co.uk (engelsk). Besøkt 9. mars 2024. 
  39. ^ Angelsen, Madeleine (22. august 2023). «D-vitamin». Store medisinske leksikon (norsk). Besøkt 26. februar 2024. 
  40. ^ «Rakitt - engelsk syke». NHI.no (norsk). 13. oktober 2004. Besøkt 26. februar 2024. 
  41. ^ «Hyperparatyreoidisme». NHI.no (norsk). 31. desember 2001. Besøkt 26. februar 2024. 
  42. ^ Malczewska-Lenczowska, Jadwiga; Surała, Olga; Granda, Dominika; Szczepańska, Beata; Czaplicki, Adam; Kubacki, Rafał (9. januar 2024). «The Relationship between Bone Health Parameters, Vitamin D and Iron Status, and Dietary Calcium Intake in Young Males». Nutrients. 2. 16: 215. ISSN 2072-6643. PMID 38257108. doi:10.3390/nu16020215. Besøkt 9. mars 2024. 
  43. ^ Castiglioni, Sara; Cazzaniga, Alessandra; Albisetti, Walter; Maier, Jeanette A. M. (31. juli 2013). «Magnesium and Osteoporosis: Current State of Knowledge and Future Research Directions». Nutrients. 8. 5: 3022–3033. ISSN 2072-6643. PMC 3775240 Åpent tilgjengelig. PMID 23912329. doi:10.3390/nu5083022.  Parameteren |b esøksdato= støttes ikke av malen. (hjelp)
  44. ^ Ricca, Chiara; Aillon, Alessia; Bergandi, Loredana; Alotto, Daniela; Castagnoli, Carlotta; Silvagno, Francesca (5. juni 2018). «Vitamin D Receptor Is Necessary for Mitochondrial Function and Cell Health». International Journal of Molecular Sciences. 6. 19: 1672. ISSN 1422-0067. PMC 6032156 Åpent tilgjengelig. PMID 29874855. doi:10.3390/ijms19061672. Besøkt 7. april 2024. 
  45. ^ Mantle, David; Hargreaves, Iain Parry (20. oktober 2022). «Mitochondrial Dysfunction and Neurodegenerative Disorders: Role of Nutritional Supplementation». International Journal of Molecular Sciences. 20. 23: 12603. ISSN 1422-0067. PMC 9604531 Åpent tilgjengelig. PMID 36293457. doi:10.3390/ijms232012603. Besøkt 9. april 2024. 
  46. ^ Latham, Christine M.; Brightwell, Camille R.; Keeble, Alexander R.; Munson, Brooke D.; Thomas, Nicholas T.; Zagzoog, Alyaa M.; Fry, Christopher S.; Fry, Jean L. (2021). «Vitamin D Promotes Skeletal Muscle Regeneration and Mitochondrial Health». Frontiers in Physiology. 12: 660498. ISSN 1664-042X. PMC 8079814 Åpent tilgjengelig. PMID 33935807. doi:10.3389/fphys.2021.660498. Besøkt 9. april 2024. 
  47. ^ Patricia Mae Garcia; Jeff Moore; David Kahan; Mee Young Hong (1. mai 2020). «Effects of Vitamin D Supplementation on Inflammation, Colonic Cell Kinetics, and Microbiota in Colitis: A Review». PubMed Central. 
  48. ^ a b Oppdatert 19.11.2013, Tekst: Erik Arnesen Publisert 08 10 2013. «D-vitaminer: Så mye trenger du». LHL (norsk). Arkivert fra originalen 21. januar 2021. Besøkt 18. januar 2021. «Anbefalt inntak av vitamin D økte i 2014. | Torsdag 3. oktober ble de nye offisielle anbefalingene for næringsstoffer lansert av Nordisk råd. | De nordiske ernæringsanbefalingene har vært utgitt hvert åttende år siden 1980. I forhold til anbefalingene fra 2004 er det få forskjeller, men én endring er en økning i anbefalt inntak av D-vitamin. | Anbefalt inntak for voksne er i henhold til de siste anbefalingene 10 mikrogram (µg) D-vitamin per dag. For eldre (fra 75 år og oppover) anbefales nå 20 µg per dag, noe som er dobbelt så mye som de forrige anbefalingene.» 
  49. ^ Brustad, Magritt; Meyer, Haakon E. (8. april 2014). «Vitamin D – hvor mye er nok, og er mer bedre for helsen?». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.13.1513. Besøkt 14. mars 2024. 
  50. ^ «Nye råd om D-vitamintilskudd og tran til spedbarn». Helsedirektoratet (norsk). Besøkt 24. mars 2024. 
  51. ^ a b Billington, Emma O.; Burt, Lauren A.; Rose, Marianne S.; Davison, Erin M.; Gaudet, Sharon; Kan, Michelle; Boyd, Steven K.; Hanley, David A. (1. april 2020). «Safety of High-Dose Vitamin D Supplementation: Secondary Analysis of a Randomized Controlled Trial». The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism. 4. 105: dgz212. ISSN 1945-7197. PMID 31746327. doi:10.1210/clinem/dgz212. Besøkt 18. mars 2024. 
  52. ^ Payne, Martha E.; Anderson, John J. B.; Steffens, David C. (2007). «Calcium and vitamin D intakes are positively associated with brain lesions in depressed and non-depressed elders». The FASEB Journal. 6 (engelsk). 21: A1072–A1072. ISSN 1530-6860. doi:10.1096/fasebj.21.6.A1072. Besøkt 18. januar 2021. 
  53. ^ «Vitamin D Deficiency and Dependency - Nutritional Disorders». Merck Manuals Professional Edition (engelsk). 2020. Besøkt 18. januar 2021. «Last full review/revision Nov 2020| Content last modified Nov 2020» 
  54. ^ Chatterjee, Manjula; Speiser, Phyllis W. (2007). «Pamidronate treatment of hypercalcemia caused by vitamin D toxicity». Journal of pediatric endocrinology & metabolism: JPEM. 11. 20: 1241–1248. ISSN 0334-018X. PMID 18183797. doi:10.1515/jpem.2007.20.11.1241. Besøkt 18. januar 2021. 
  55. ^ Os, Ingrid (22. august 2023). «hyperfosfatemi». Store medisinske leksikon (norsk). Besøkt 24. mars 2024. 
  56. ^ «Primær hyperparatyreoidisme, pasientinformasjon». ehandboken.ous-hf.no (norsk). Besøkt 31. mars 2024. 
  57. ^ «Hyperparatyreoidisme - Volvat». www.volvat.no. Besøkt 31. mars 2024. 
  58. ^ Calcium, Institute of Medicine (US) Committee to Review Dietary Reference Intakes for Vitamin D. and (2011). «Cases Studies of Vitamin D Toxicity». Dietary Reference Intakes for Calcium and Vitamin D (engelsk). National Academies Press (US). Besøkt 31. mars 2024. 
  59. ^ Laubenthal, F.; Reichenberger, M.; Reinwein, D. (1975/02). «Vitamin-D-Intoxikation mit tödlichem Ausgang». DMW - Deutsche Medizinische Wochenschrift. 9 (tysk). 100: 412–415. ISSN 0012-0472. doi:10.1055/s-0028-1106229. Besøkt 31. mars 2024.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  60. ^ «Slik får du nok vitamin D». NHI.no (norsk). 13. desember 2017. Besøkt 24. mars 2024. 
  61. ^ «Meir kjøt, og for lite fisk». Helsedirektoratet (norsk). Besøkt 25. februar 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vitamin_D&oldid=24403822»