Dīrghāgama

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dīrghāgama (devanāgarī: दीर्घागम, tradisjonell kinesisk: 長阿含經, pinyin: Cháng āhán jīng, tibetansk: འདུས་པ་ཆེན་པོའི་ མདོ་, wylie: 'dus pa chen po'i mdo) er sanskrit og betyr «den lange āgama». Det er en tekstsamling som ble oversatt til kinesisk i årene 412-413 e.Kr. i byen Chang'an under det sene Jin-dynastiet (晉朝). Deler av tekstsamlingen finnes på tibetansk i Kangyur i den tibetanske buddhistiske kanon. Det finnes også fragmenter på sanskrit.

Dīrghāgama var blant tekstene til de tidlige buddhistiske skolene. Den var disse skolenes versjon av den tekstsamlingen som theravādaskolen kaller Dīghanikāya, og som er det første av fem avsnitt i sutta pitaka i deres pālikanon. Den kinesiske utgaven tilhørte skolen dharmaguptaka, delene på tibetansk tilhørte retningen mūlasarvāstivāda, mens fragmentene på sanskrit tilhørte retningene mūlasarvāstivāda og lokottaravāda.

Både tekstsamlingens antall, utvalg og organisering av tekster varierer mellom skolene. Dīghanikāya har 34 tekster, mens den kinesiske Dīrghāgama har 30 tekster. Tre tekster i den sistnevnte finnes ikke i Dīghanikāya på pāli. Versjonen til mūlasarvāstivāda har 47 tekster, hvorav flere av dem tilsvarer tekster som i de andre skolene er plassert i madhyama āgama («den mellomlange āgama»).

Den er en av fire āgamas i den kinesiske buddhistiske kanon, og i likhet med de tre andre er den inndelt i fire seksjoner eller vargas (kinesisk: 品, pǐn).

  • Buddhas liv
  • Buddhas lære og praksis
  • Forkastelse av andre lærdommer
  • Kosmologi

Flere sūtraer sirkulerte også som egne tekster i Sentral-Asia og Kina.

Tittelen[rediger | rediger kilde]

Dīrghāgama er sanskrit og betyr «den lange āgama».[1] Dette er en rekonstruert sanskrit-tittel på originalen som lå til grunn for den kinesiske oversettelsen Cháng āhán jīng (長阿含經).[1][2][3][4] Oversettelsen bestod av 22 bokruller og ble foretatt av Buddhayaśas[a] og Zhú Fóniàn[b] i årene 412-413 e.Kr. i byen Chang'an under det sene Jin-dynastiet (晉朝).[10][3][1][c] Den omtales noen ganger som Fóshuō cháng āhán jīng (佛說長阿含經) som er en oversettelse av Buddhabāshita Dīrghāgama.[3] Den koreanske tittelen er Jang aham gyeong (장아함경) og den japanske tittelen er Jō agonkyō (ジョウアゴンキョウ).[1]

Deler av tekstsamlingen finnes på tibetansk i Kangyur i den tibetanske buddhistiske kanon. Den tibetanske tittelen er 'dus pa chen po'i mdo (འདུས་པ་ཆེན་པོའི་ མདོ་).[1]

Dīrghāgama er en rekonstruert tittel, men det finnes direkte beviser på at dette var tittelen på sanskrit. I 1998 ble det oppdaget 454 folier av tekstsamlingen i Gilgit, Afghanistan. Teksten var skrevet på palmeblader med brahmi-skrift, og er datert til det 7. eller 8. århundre e.Kr. I siste setning i kolofonen på siste folio heter det at – samāptaś ca dīrghāgamaḩ, «og avslutter Dīrghāgama».[12]

Dharmaguptaka og mūlasarvāstivāda[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Dīghanikāya

Dīrghāgama var blant tekstene til de tidlige buddhistiske skolene. Den var disse skolenes versjon av den tekstsamlingen som theravādaskolen kaller Dīghanikāya, og som er det første av fem avsnitt i sutta pitaka i deres pālikanon. Den kinesiske utgaven tilhørte skolen dharmaguptaka,[1] delene på tibetansk tilhørte retningen mūlasarvāstivāda, mens fragmentene på sanskrit tilhørte retningene mūlasarvāstivāda og lokottaravāda.[13]

Både tekstsamlingens antall, utvalg og organisering av tekster varierer mellom skolene. Dīghanikāya har 34 tekster, mens den kinesiske Dīrghāgama har 30 tekster. Tre tekster i den sistnevnte finnes ikke i Dīghanikāya på pāli. Versjonen til mūlasarvāstivāda har 47 tekster, hvorav flere av dem tilsvarer tekster som i de andre skolene er plassert i madhyama āgama («den mellomlange āgama»).

Versjonen til dharmaguptaka[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Dharmaguptaka og gāndhāri

Tidlig på 1930-tallet analyserte orientalistene Friedrich Weller (1889–1980) og Ernst Waldschmidt (1897–1985) 36 transkripsjoner av den 15. sūtra av den kinesiske Dīrghāgama.[14][15] De rekonstruerte fonetiske formene ble definert som prākrit, og det samme kom Waldschmidt frem til da han undersøkte den kinesiske oversettelsen av den 19. sūtra av Dīrghāgama.[16] Språket ble plassert i samme kategori som i Dhammapada fra det gamle kongedømmet Gandhāra.[17] Det middelindoariske idiom i disse tidlige kinesiske transkripsjoner ble av orientalisten Harold Walter Bailey (1899–1996) døpt gāndhāri, og det ble etterhvert også det faglige navnet på denne nordvestlige formen for prākrit.[18]

I 1994 publiserte den japanske orientalisten Seishi Karashima en analyse av det underliggende språket i den kinesiske versjonen av Dīrghāgama. Konklusjonen var den samme: Det underliggende språket var gāndhāri, og ikke sanskrit.[19]

Fra 1993 til 1995 kom det til syne en buddhistisk tekstsamling i provinsen Nangarhar i det nordøstlige Afghanistan, som stammet fra et klosterbibliotek i Nagarāhāra. Tekstene var skrevet i gāndhāri med skriftsystemet kharoṣṭhī og hadde tilhørt skolen dharmaguptaka.[20] Tekstsamlingen er blitt kalt «de eldste buddhistiske tekster som eksisterer», og er daterte til fra det 1. til det 3. århundre e.Kr.[21] Det hadde lenge blitt antatt at det må ha eksistert en slik tekstsamling, og den ovennevnte Dhammapada tilhørte denne kategori. Det antas at mange av de eldste oversettelsene i den kinesiske buddhistiske kanon, herunder den kinesiske Dīrghāgama, stammet fra lignende tekstsamlinger i gāndhāri.

Dharmaguptaka delte Buddhas lære inn i 12 deler (aṅgas): sūtra, geya, vyākaraṇa, gāthā, udāna, nidāna, jātaka, itivṛttaka, vaipulya, adbhūtadharma, avadāna og upadeśa.[22] Denne 12-delingen er omtalt den kinesiske Dīrghāgama, i Dharmaguptakavinaya og i enkelte mahāyānasūtraer.[22]

Versjonen til lokottaravāda[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Lokottaravāda

Versjonen til mūlasarvāstivāda[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Mūlasarvāstivāda

Plassering i den kinesiske buddhistiske kanon[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Taishō Shinshū Daizōkyō og Tripitaka Koreana

Dīrghāgama finnes i tre ulike utgaver av den kinesiske buddhistiske kanon, nemlig Tripitaka Koreana,[10] Taishō Shinshū Daizōkyō[2] og Zhōnghuá Dàzángjīng.[4] Teksten er også opplistet i katalogen til Nanjō Bun'yū (南条文雄, 1849–1927) fra 1883.[3]

Bind Tekst nr Tittel Sanskrit-/Palitittel Kinesisk / Japansk tittel Andre oversettelser Tripitaka Koreana Oversettere Bokruller
1 1 Den lange āgamasūtra Dīrghāgama Cháng āhán jīng (長阿含經) Se nedenfor Se nedenfor Se nedenfor 22
Sutra nr Tittel Sanskrit-/Palitittel Kinesisk / Japansk tittel Andre oversettelser Tripitaka Koreana Oversettere Bokrull nr.
Varga 1: 4 avhandlinger
1 Den store avhandling om innhøstingen av gjerninger Mahāpadānasuttaṃ 大本經, daběn jīng T01N0002
T01N0003
T01N0004 		K647 [1]
K 1182
K 1177
K 747 		Buddhayaśas/Zhú Fóniàn i det 15. året av Hung Shih (弘始), det sene Ch'in dynasty (後秦) (413. e.Kr.) i Ch'ang An 1
2 Den store avhandling om parinirvāna Mahāparinibbānasutta 遊行, yóu xíng T01N0005
T01N0006
T01N0007 		K647 [2]
K 653
K 654
K 652 		2–4
3 Avhandling om den store stedfortreder Mahāgovindasutta 典尊, diǎn zūn T01N0008 K647 [3]
K 1248 		5
4 Historien om folkenes okse Janavasabhasutta 闍尼沙, dū ní shā T01N0009 K647 [4]
K 1247 		5
Varga 2: 15 avhandlinger
5 Avhandling om den primordiale opprinnelse Aggaññasutta 小緣, xiǎo yuán T01N0010 K647 [5]
K 1464 		6
6 Løvens brøl i vending av hjulet Cakkavattisīhanādasutta 轉輪聖王修行, zhuàn lún shèng wáng xiū xíng T01N0012 K647 [6]
K 1429 		6
7 Avhandling om Pāyāsi Pāyāsisutta 弊宿. bì sù K647 [7] 7
8 Avhandling om løvens brøl i Udumbarika-parken Udumbarikasīhanādasutta 散陀那, sǎn tuó nā T01N0011 K647 [8]
K 1463 		8
9 Avhandling om chanting i det buddhistiske fellesskapet Saṅgītisutta 眾集, zhòng jí K647 [9] 8
10 Avhandling om serien av tiår Dasuttarasutta 十上, shí shǎng T01N0013 K647 [10]
K 663 		9
11 Den ekspanderende ene Ekottarana sutta 增一, zēng yī K647 [11] 10
12 De tre forsamlinger Trirāshi(-dharma) 三聚, sān jù K647 [12] 10
13 Avhandling om den store årsak Mahānidānasutta 大緣方便, dà yuán fāng biàn T01N0014 K647 [13]
K 655 		10
14 Avhandling om Sakka's spørsmål Sakkapañhasutta 釋提桓因問, shì tí huán yīn wèn T01N0015 K647 [14]
K 1252 		10
15 Avhandling om Pāṭika's sønn Pāṭikasutta 阿[少兔]夷, ā {shǎo tù} yí K647 [15] 11
16 Avhandling om Siṅgāla Siṅgālovādasutta 善生, shàn shēng T01N0016
T01N0017 		K647 [16]
K 656
K 718 		11
17 Den trivelige avhandling Pāsādikasutta 清淨, qīng jìng K647 [17] 12
18 Avhandling om den fredelige tro Sampasādanīyasutta 自歡喜, zì huān xǐ T01N0018 K647 [18]
K 1248 		12
19 Avhandling om den store ed Mahāsamayasutta 大會經, dàhuì jīng T01N0019 K647 [19]
K 1179 		12
Varga 3: 10 avhandlinger
20 Avhandling om Ambaṭṭha Ambaṭṭhasutta 阿摩晝, ā mó zhòu T01N0020 K647 [20]
K 657 		13
21 Avhandling om Brahma's nett Brahmajālasutta 梵動, fàn dòng T01N0021 K647 [21]
K 659 		14
22 Forkynnelse for Soṇadaṇḍa Soṇadaṇḍasutta 種德, zhǒng dé K647 [22] 15
23 Avhandling om Kūṭadanta Kūṭadantasutta 究羅檀頭, jiū luó tán tóu K647 [23] 15
24 Avhandling om Kevaṭṭạ Kevaṭṭạsutta 堅固, jiān gù K647 [24] 16
25 Avhandling om løvens brøl til Kassapa Kassapasīhanādasutta 裸形梵志, luǒ xíng fàn zhì K647 [25] 16
26 Avhandling om den trefoldige kunnskap Tevijjasutta 三明, sān míng K647 [26] 16
27 Avhandling om frukten av det kontemplative liv Samaññaphalasutta 沙門果, shā mén guǒ T01N0022 K647 [27]
K 658 		17
28 Avhandling om Poṭṭhapāda Poṭṭhapādasutta 布吒婆樓, bù zhā pó lóu K647 [28] 17
29 Avhandling om Lohicca Lohiccasutta 露遮, lù zhē K647 [29] 17
Varga 4: En avhandling
30 Om verdens nedtegnelser 世記, shì jì T01N0023
T01N0024
T01N0025 		K647 [30]
K 662
K 660
K 661 		18–22
2 1 De syv Buddhaer fra fortiden Saptabuddhaka 七佛經, qī fó jīng T01N0001 [1]
T01N0003
T01N0004 		K647 [1]
K 1177
K 747 		Fǎ tiān (法天) / Dharmadeva i oktober 990 e.Kr. 1
3 1 Sūtraen om Vipaśyin Buddha Vipaśyin Buddha sūtra 毘婆尸佛經, pí pó shī fó jīng T01N0001 [1]
T01N0002
T01N0004 		K647 [1]
K 1182
K 747 		2
4 1 Den store avhandling om innhøstingen av gjerninger Mahāpadānasuttaṃ 七佛父母姓字經, qī fó fù mǔ xìng zì jīng T01N0001 [1]
T01N0002
T01N0003 		K647 [1]
K 1182
K 1177 		Ukjent oversetter under prins Ch'i av Wei-dynastiet 240-254 e.Kr. 1
5 2 Nirvāṇasūtraen Nirvāṇasūtra 佛般泥洹經, fú bān ní huán jīng T01N0001 [2]
T01N0006
T01N0007 		K647 [2]
K 654
K 652 		Bái fǎ zǔ under det vestlige Chindynastet 290-307 e.Kr. 2
6 2 Nirvāṇasūtraen Nirvāṇasūtra 般泥洹經, bān ní huán jīng T01N0001 [2]
T01N0005
T01N0007 		K647 [2]
K 653
K 652 		Ukjent oversetter under det østlige Chindynastiet 317-420 e.Kr. 2
7 2 Den store parinirvāṇasūtraen Mahāparinirvāṇasūtra 大般涅槃經, dà bān niè pán jīng T01N0001 [2]
T01N0005
T01N0006 		K647 [2]
K 653
K 654 		Oversatt av fǎxiǎn 405 e.Kr. 3
8 3 Avhandling om den store stedfortreder Mahāgovindiya sūtra 大堅固婆羅門緣起經, dà jiān gù pó luó mén yuán qǐ jīng T01N0001 [3] K647 [3]
K1453 		Oversatt av Dānapāla i mai 1010 e.Kr. 2
9 4 Historien om folkenes okse Janavasabhasutta 人仙經, rén xiān jīng T01N0001 [4] K647 [4]
K 1247 		Oversatt av fǎxiǎn 1
10 5 Avhandling om den primordiale opprinnelse Aggaññasutta 白衣金幢二婆羅門緣起經. bái yī jīn chuáng èr pó luó mén yuán qǐ jīng T01N0001 [5] K647 [5], K 1464 Oversatt av Dānapāla i mai 1012 e.Kr. 3
11 8 Avhandling om løvens brøl i Udumbarika-parken Udumbarikasīhanādasutta 尼拘陀梵, ní jū tuó fàn T01N0001 [8] K647 [8], K 1463 Oversatt av Dānapāla 2
12 6 Avhandling om å chante sammen Sangīti sutta 尼拘陀梵, dà jí fǎ mén jīng T01N0001 [6] K647 [6], K 1429 Oversatt av Dānapāla i november 1005 2
13 10 Utvidede tiår Dasuttara 長阿含十報法經, dà jí fǎ mén jīng T01N0001 [10] K647 [10], K 663 Oversatt av An Shih-kao mellom 148 og 170 e.Kr. 2
14 13 Den store årsak Mahānidāna 人本欲生經, rén běn yù shēng jīng T01N0001 [13] K647 [13]
K 655 		Oversatt av An Shih-kao 146 e.Kr. 1
15 14 Avhandling om herren Śakra's spørsmål Śakraparipṛcchā Sūtra 帝釋所問經, rén běn yù shēng jīng T01N0001 [14] K647 [14]
K 1252 		Oversatt av fǎxiǎn i 1001 e.Kr. 1
16 16 Avhandling om herren Gālavāda Śṛgālavādasūtra 尸迦羅越六方禮經, shī jiā luó yuè liù fāng lǐ jīng T01N0001 [16]
T01N0017 		K647 [16]
K 656
K 718 		Oversatt av An Shih-kao mellom 148 og 170 e.Kr. 1
17 16 Avhandling om herren Gālavāda Śṛgālavādasūtra 善生子經, shàn shēng zǐ jīng T01N0001 [16]
T01N0016 		K647 [16]
K 656
K 718 		Oversatt av Chih Fa-tu 301 e.Kr. 1
18 18 Avhandling om den fredelige tro Sampasādanīyasutta 信佛功德經, xìn fó gōng dé jīng T01N0001 [18] K647 [18]
K 1248 		Oversatt av fǎxiǎn 1
19 19 Avhandling om den store ed Mahāsamājasūtra 大三摩惹經, dà sān mó rě jīng T01N0001 [19] K647 [19]
K 1179 		Oversatt av fǎxiǎn 1
20 20 Avhandling om Ambaṭṭha Ambaṭṭha 佛開解梵志阿颰經, fú kāi jiě fàn zhì ā jīng T01N0001 [20] K647 [20]
K 657 		Oversatt av Chih-ch'ien mellom 223 og 253 e.Kr. 1
21 21 Brahma's nett Brahmajāla 梵網六十二見經, fàn wǎng liù shí èr jiàn jīng T01N0001 [21] K647 [21]
K 659 		Oversatt av Chih-ch'ien mellom 223 og 253 e.Kr. 1
22 27 Avhandling om fruktene av det hjemløse liv Sramana-phala-sutra 寂志果經
jì zhì guǒ jīng 		T01N0001 [22] K647 [27]
K 658 		Oversettelse av T'an Wu-lan mellom 381 og 395 e.Kr. 1
23 30 大樓炭經
dà lóu tàn jīng 		T01N0001 [30]
T01N0024
T01N0025 		K647 [30]
K 660
K 661 		Oversettelse av Fa-li og Fa-chü i perioden 290-307 e.Kr. 6
24 30 起世經, qǐ shì jīng T01N0001 [30]
T01N0023
T01N0025 		K647 [30]
K 662
K 661 		Oversettelse av Jñānagupta mellom 585 og 600 e.Kr. 10
25 30 起世因本經, qǐ shì yīn běn jīng T01N0001 [30]
T01N0024
T01N0025 		K647 [30]
K 660
K 661 		Oversettelse av Dharmagupta mellom 605 og 617 e.Kr. 10

Noter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ Buddhayaśas (佛陀耶舍, Fótuóyéshè) var en Dharmaguptakamunk og en profilert oversetter av buddhistiske tekster til kinesisk. Han ble også kalt juémíng (覺明) eller «opplyst illuminasjon» (sanskrit: pāṇḍitya) og var født i Kashmir. Det ble sagt om ham at han kunne flere millioner ord utenat, både av tekster innenfor mahāyāna og de tidlige buddhistiske skolene. Kumārajīva studerte under ham, mens han oppholdt i Sentral-Asia, og senere da han i året 408 e.Kr. ble invitert til byen Chang'an. Buddhayaśas oversatte (i tillegg til Dīrghāgama) fem tekster til kinesisk,[5] deriblant Dharmaguptaka Vinaya i 60 bokruller. I året 412 e.Kr. returnerte han til sitt hjemland. Han er opplistet som en av «de 18 helgener av Lúshān» (廬山十八賢, Lúshān shíbā xián)[6] – også kalt «de 18 helgener av den hvite lotusens samfunn» (白蓮社十八賢, báiliánshè shíbā xián), som messet Amitabhas navn. Denne messingen er kjent som Niànfó (念佛) eller Nembutsu.[7]
  2. ^ Zhú Fóniàn (竺佛念) var en buddhistisk munk og oversetter under det østlige Jindynastiet. Han tilskrives 12 oversettelser i den kinesiske buddhistiske kanon mellom 399 e.Kr. og 416 e.Kr.[8] Han gikk bort i byen Chang'an i en ukjent alder.[9]
  3. ^ Ifølge «katalogen autorisert av den store Zhou» (大周刊定衆經目録, dázhōu kāndìng zhòngjīng mùlù) som ble skrevet av Ming-chuan 695 e.Kr., ble oversettelsen avsluttet «i det 15. år av Hung Shih (弘始) ... (413 e.Kr.) i Chang'an (長安).»[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Muller 1997
  2. ^ a b Wittern 2002, T01N0001
  3. ^ a b c d Nanjo 1883, tekst nr 545
  4. ^ a b Wittern 2002, H0310697
  5. ^ Wittern 2002, Texts associated with 佛陀耶舍
  6. ^ Muller 2017
  7. ^ Muller 2001
  8. ^ Wittern 2002, Texts associated with 竺佛念
  9. ^ Muller 2001
  10. ^ a b Lancaster 2004, K 647
  11. ^ Wittern 2002, T55N2153, side 421b:4
  12. ^ Hartmann 2003, side 119
  13. ^ Hartmann 2003
  14. ^ Weller 1930
  15. ^ Waldschmidt 1932 226-249
  16. ^ Waldschmidt 1980
  17. ^ Waldschmidt 1932 231ff
  18. ^ Bailey 1946
  19. ^ Karashima 1994
  20. ^ Salomon 1999
  21. ^ Fumio 2000
  22. ^ a b Williams, Paul. The Origins and Nature of Mahāyāna Buddhism. 2004. p. 184

Kilder[rediger | rediger kilde]

Bøker og tidsskrifter[rediger | rediger kilde]

  • Bailey, Harold Walter (1946). Gandhari. Bulletin of the School of Oriental and African Studies 11, 1946, side 764-97. 
  • Bun'yū, Nanjō (1883). A catalogue of the Chinese translation of the Buddhist Tripitaka (PDF). Clarendon Press, Oxford, 1883. 
  • Fumio, Enomoto (2000). The Discovery of the Oldest Buddhist Manuscripts. The Eastern Buddhist, Vol NS32 Issue I, 2000. 
  • Hartmann, Jens-Uwe (2003). Contents and Structure of the Dirghägama of the (Müla-)Sarvästivädins (PDF). Sōka daigaku kokusai bukkyōgaku kōtō kenkyūjo nenpō 創価⼤大学国際仏教学⾼高等研 究所年報 [Annual Report of The International Research Institute for Advanced Buddhology at Soka University], 7, side 119-137. ISSN 1343-8980. 
  • Karashima, Seishi (1994). Jō-agonkyō no Gengo no Kenkyū –– Onshago Bunseki wo Chūshin tosite 長阿含 経」の原語の研究 – 音写語分析を中心として [A Study of the Underlying Language of the Chinese Dīrghāgama –––Focusing on an Analysis of the Transliterations]. Hirakawa Shuppansha 平河出版社, Tokyo 1994, side 170-172. 
  • Salomon, Richard (1999). Ancient Buddhist Scrolls from Gandhara. The British Library Kharosthi Fragments. British Library, 1. mars 1999. ISBN 0712346104. ISBN 978 0712346108. 
  • Waldschmidt, Ernst (1932). Bruchstucke buddhistischer Sutras aus dem zentralasiatischen Sanskritkanon. I. Leipzig: Deutsche Morgenlandische Gesellschaft. 
  • Waldschmidt, Ernst (1980). Central Asian Sutra Fragments and their Relation to the Chinese Agamas. Bechert 1980, side 136-74. 
  • Weller, Friedrich (1930). Uber den Aufbau des Patikasuttanta, 2: Ubersetzung des chinesischen Textes. Asia Major 5, side 104-140. 

Nettsteder[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dīrghāgama&oldid=23289496»