Düsseldorf-talen

Düsseldorf-talen er en tale som ble holdt av Adolf Hitler den 27. januar 1932 for en rekke industriledere som var samlet i Düsseldorf av Industrieklub. Formålet var å sikre deres økonomiske støtte til partiet, og talen regnes som en av de viktigste i Hitlers politiske karriere.

Møtet var den første anledningen hvor Hitler møtte en samling av industriledere. De var i utgangspunktet skeptiske, fordi nasjonalsosialismen slik navnet antyder inneholder et element av sosialisme, og ofte hadde en anti-kapitalistisk brodd. Hitler talte i to og en halv time, og la vekt på forsvar av privat eiendom, angrep på kommunismen og hylning av nasjonalsosialismens idéer. Talen var godt tilpasset publikum, som ga stående applaus etter han var ferdig.

Som en følge av talen så flere av de store industrilederne fra da av Hitler som en forkjemper for deres interesser, og åpnet sine pengeskrin for ham. Store summer begynte å strømme inn, slik at NSDAP fikk en meget god økonomi.

Enkelte av industrilederne angret senere på støtten til Hitler. Den mest kjente blant dem var Fritz Thyssen, som ved flere anledninger etter 1935 uttalte seg sterkt kritisk til regimet etterhvert som han så hvilken vei ting gikk. Han protesterte mot forfølgelsen av jødene etter Krystallnatten i 1938, og holdt en kraftfull tale mot krigsforberedelsene i Riksdagen i 1939. I desember 1939 så han seg nødt til å gå i eksil i Sveits, og ble fratatt sitt statsborgerskap og fikk all sin eiendom beslaglagt. I 1940 ble Thyssen sendt i konsentrasjonsleir.