Düren
| Düren | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Tyskland | ||||
| Delstat |  Nordrhein-Westfalen | ||||
| Distrikt | Regierungsbezirk Köln | ||||
| Landkrets | Kreis Düren | ||||
| Status | By | ||||
| Postnummer | 52351 | ||||
| Retningsnummer | 02421 | ||||
| Areal | 85 km²[1] | ||||
| Befolkning | 93 207[2] (2022) | ||||
| Bef.tetthet | 1 096,55 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 125 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
 Düren 50°48′00″N 6°29′00″Ø | |||||
Düren er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen med rundt 100 000 innbyggere. Byen ligger i Kreis Düren mellom Aachen og Köln ved elven Rur.
Historie[rediger | rediger kilde]
Keltere hadde en liten bosetning her kalt Durum for mer enn 2000 år siden. Etter kelterne bosatte andre germanske stammer seg i området, og de ble erobret av romerne under Julius Cæsar.
Durum ble et forsyningsområde for den raskt voksende romerske byen Köln. I tillegg lå Durum ved flere viktige romerske veier. Romerne var i området i omtrent 400 år. Navnet Villa Duria dukket for første gang opp i frankiske årbøker i år 747.
Etter romerne forlot stedet på 400-tallet kom frankere til Düren. Den frankiske kongen Pippin den yngre besøkte ofte Düren på 700-tallet og holdt et par viktige konferanser her. Pippin var far til den kjente Karl den store. Frankerne bygde et kongelig palass i Durum, som navnet Pfalz kommer fra. Karl den store oppholdt seg også et par ganger i byen. Slottet ble bygd der kirken St. Anne står i dag.
Tidlig på 1200-tallet fikk Düren byrettigheter. Rundt 1200 begynte byggingen av bymurer med tolv tårn og fem porter. Det finnes fremdeles ruiner av byportene i dag.
Tyven Leonhard stjal en liten boks med levningene av St. Anne fra Mainzer Stiftskirche St. Stephan i 1501 og førte dem til Düren. Pave Julius II avgjorde 18. mars 1506 at Düren kunne få ha levningene. De ble oppbevart i Martinskirche, som fikk navnet Annakirche i 1505. St. Anne ble skytshelgenen til Düren. Hvert år fra den 26. juli blir St. Anne feiret i en uke med en av de største folkefestene i Tyskland.
I 1642 ble Düren trukket inn i trettiårskrigen, og tropper på begge sider ødela byen. Etter krigen tok slutt i 1648 brøt det ut pest i byen som tok mange liv. En annen epidemi rammet byen i 1665.
Økonomien i området rundt Düren ble fra 1400-tallet styrt av kleshandel og metallindustri. Sidan begynnelsen av 1600-tallet har det vært papirindustri her, som har benyttet det svært bløte vannet i Rur. Rütger von Scheven bygde den første papirfabrikken i Düren. I 1812 var det i alt 17 papirfabrikker, 11 kles- og teppefabrikker, en platikator og to jernstøperier.
I 1794 ble Düren okkupert av franske revolusjonsstyrker. Etter Wienerkongressen ble Düren avstått til Preussen i 1815.
I 1900 var Düren en av de rikeste byene i Tyskland med 42 millionærer og 93 fabrikker og et folketall på 27 168. Mindre enn hundre år tidligere bodde bare 5 000 mennesker i Düren.
Under andre verdenskrig ble slaget om Hürtgenwald utkjempet i området rundt Düren, og 16. november 1944 ble byen totalt ødelagt under et alliert bombetokt. Omtrent 3 000 innbyggere mistet livet. De som overlevde ble evakuert til sentrale deler av Tyskland.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Alle politisch selbständigen Gemeinden mit ausgewählten Merkmalen am 31.12.2018 (4. Quartal)». Statistisches Bundesamt. Arkivert fra originalen 10. mars 2019. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ (på de) Alle politisch selbständigen Gemeinden mit ausgewählten Merkmalen am 31.12.2022, Statistisches Bundesamt, 21. september 2023, Wikidata Q122987347, https://www.destatis.de/DE/Themen/Laender-Regionen/Regionales/Gemeindeverzeichnis/Administrativ/Archiv/GVAuszugJ/31122022_Auszug_GV.html
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Düren – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Düren – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
