Dødgang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dødgang, slark eller hysterese, betegner den relative bevegelsesfriheten mellom to objekter som er løst koblet til hverandre. Dødgang er et vanlig, ofte uønsket, fenomen innen mekanikk — mekaniske koblinger kan ikke lages perfekte, og slitasje øker dødgangen ytterligere.

Som et nødvendig onde, kan dødgang også bygges inn i maskiner og maskinelementer der man kan vente store temperaturforskjeller i løpet av maskinens bruk, f.eks. ved start inne i varmen og bruk umiddelbart etterpå i streng kulde.

Dødgang er opphav til skranglig (for eksempel lagerbank), energitap (for eksempel ved ferromagnetisk hysterese i elmotorer), og ustabilitet i reguleringssystemer (for eksempel gjør dødgang i styresystem det vanskeligere å holde stø kurs).

Hysterese er det mer generelle matematiske begrepet, som går ut på at en sammenheng ikke kan representeres som en funksjon (med én returverdi), men at det for hver inngangsverdi fins en modell for mulige utgangsverdier, for eksempel et intervall, en elastisitetsmodell, eller en treghetsmodell. Ordet dødgang brukes mest om det første, nemlig intervall-modellen. En serie av koblinger med hysterese (for eksempel styresystemet på en bil) kan representeres som en kjede av hysteresemodeller — funksjoner av funksjoner (bare at de ikke er rene funksjoner). Hvis det ikke er ulineariteter i noen av koblingene, kan man finne den totale hysteresen ved å velge en vilkårlig inngangsverdi og propagere denne gjennom alle hysteresemodellene to ganger, henholdsvis ved å løse for maks- og minimumsverdi; den totale hysteresen blir da differansen mellom resulterende maks- og minimumsverdi.