Dårskapens pris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Erasmus av Rotterdam

Dårskapens pris (gresk tittel: Morias Enkomion (Μωρίας Εγκώμιον, latin: Stultitiae Laus, engelsk: In Praise of Folly, nederlandsk: Lof der Zotheid) er et essay skrevet i 1509 av Erasmus av Rotterdam og første gang trykket i 1511. Erasmus reviderte og utvidet verket, som opprinnelig skrev i løpet av en uke mens han oppholdt seg på besøk hos sin engelsk venn Thomas More på dennes eiendom i Bucklersbury. Dårskapens pris er betraktet som et av de mest innflytelsesrike verker i den vestlige sivilisasjon og en katalyse for den protestantiske reformasjon.

Hans Holbeins vittige margtegninger til Dårskapens pris (1515), fra den første utgaven, en kopi som var eid av Erasmus selv (Kupferstichkabinett, Basel)

Den begynner med en satirisk, lærd lovprisning i mønster av den greske satiriker Lukian av Samosata, som Erasmus og Thomas More hadde nylig oversatt til latin, et stykke med mesterlige narrestreker; det får deretter en mørkere tone i en rekke av taler hvor den allegoriske figuren Dårskapen priser selvbedrag og galskap, og beveger seg over til en satirisk undersøkelse av fromheten, som overtroiske misligheter i den katolske doktrine og korrupte praksis i deler av Den romersk-katolske kirke, som Erasmus alltid forble trofast til, og dårskapen til tilhengerne (inkludert Erasmus selv). Erasmus hadde nylig kommet skuffet tilbake fra Roma hvor han hadde avslått tilbud om forfremmelse innenfor den romerske kurie, og Dårskapen får tiltagende Erasmus egen enkle stemme. Essayet avsluttes med et endefram og rørende redegjørelse om de sanne kristne idealer.

Erasmus var en god venn av Thomas More, en annen trofast katolikk og en heftig motstander av Martin Luther. Med More delte Erasmus en smak for tørr humor og andre intellektuelle sysler. Tittelen «Moriae Encomium» kan også bli lest som «Mores pris». Den doble eller trefoldige meningene er gjennomgående i teksten.

Esseyet er fylt med klassiske allusjoner avlevert i en stil typisk for lærde humanister i renessansen. Dårskapen paraderer som en av gudene, avkom av Pluto og Friskhet, oppdratt av Beruselse og Uvitenhet hvis trofaste følge inkluderte Philautia (egenkjærlighet), Kolakia (smiger), Lethe (forglemmelse), Misoponia (latskap), Hedone (nytelse), Anoia (galskap), Tryphe (tøylesløshet), Komos (drikkfeldighet) and Eegretos Hypnos (dødssøvn).

Dårskapens pris eller Moriae Encomium ble meget populært til Erasmus’ egen forbauselse og noen ganger også til hans misbehag. Pave Leo X fant verket morsomt. Før Erasmus døde hadde det allerede kommet i utallige utgaver og blitt oversatt til fransk og tysk. En engelsk utgave fulgte kort tid etter. Den påvirket læringen av retorikk i løpet av 1500-tallet og kunsten i adoxografi, lovprisningen av verdiløse emner som ble en populær øvelse i elizabethanske latinskoler.[1] En utgave trykt i Basel i 1511 ble illustrert med tresnitt av Hans Holbein den yngre[2] som har siden forblitt de mest berømte illustrasjoner for Dårskapens pris.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Charles O. McDonald, The Rhetoric of Tragedy, Amherst, 1966
  2. ^ Wolf, Norbert (2004): Hans Holbein the Younger, 1497/98-1543: The German Raphael. Taschen, 11. ISBN 3822831670.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: The Praise of Folly – originaltekst
  • Praise of Folly, engelsk oversettelse ved John Wilson, hos Prosjekt Gutenberg