Cyriel Verschaeve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cyriel Verschaeve
Cyriel Verschaeve
Statue i Alveringem
Født 30. april 1874
Ardooie, Vest-Flandern, Belgia
Død 8. november 1949 (75 år)
Solbad Hall, Østerrike
Yrke Prest, skribent, SS rekruttering

Cyriel Verschaeve (født 30. april 1874 i Ardooie i Vest-Flandern i Belgia, død 8. november 1949 i Solbad Hall i Østerrike) var en kjent flamsk-nasjonalistisk prest og forfatter som samarbeidet tett med nazistene under den andre verdenskrig.

Verschaeve ble født inn i en katolsk familie og begynte sin opplæring for å bli ordinert som prest på gutteseminaret i Roeselare i 1886. Han flyttet til Brugge i 1892 hvor han fullføre sine videre studier. Han ble til slutt ordinert som prest i 1897, og deretter fortsatte han sine studier ved Friedrich Schiller universitetet i Jena. I 1911 returnerte han til Belgia igjen for å begynne som sogneprest i Alveringem. Mens han var der han ble involvert i den pasifistiske bevegelsen etter utbruddet av den første verdenskrig.

Verschaeve, som over lengre tid hadde vært sympatisk til Nazi-Tyskland etter at Adolf Hitler kom til makten i 1933, skrev verket Het Uur van Vlaanderen som ble publisert i 1940. Der satte han ord på sympatiene som fantes blent flamske folk for Nazi-Tyskland, spesielt på grunn av hans romantiske beundring for den tyske keiserlige kultur. Som et resultat av dette verket ble han utnevnt av nazistene til å ta vare på den flamske kulturen etter den tyske okkupasjonen av Belgia.

Verschaeve ble også involvert i rekruttering til den flamske frivillige leegionen i 1941. Verschaeve var overbevist om at det kommunistiske Sovjetunionen under Josef Stalin var den største trusselen mot freden og kulturen i Europa. I 1944 hadde han et møte med SS-Reichsführer Heinrich Himmler. Verschaeve flyktet til Østerrike i 1945, og selv om han ble dømt til døden in absentia av en belgisk domstol som tok for seg krigsforbrytelser begått under den andre verdenskrig, overlevde han frem til 1949 da han døde av et hjerteinfarkt på prestegården i Solbad Hall.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Jacob van Artevelde (1911)
  • Zeesymphonieën (1911)
  • Ferdinand Verbiest (1912)
  • De schoonheid van het evangelie (1913)
  • Passieverhaal (1913)
  • Philips van Artevelde (1913)
  • Nocturnen (1916–1924)
  • Judas (1917)
  • Het mysterie (1920)
  • Uren bewondering voor groote kunstwerken (1920–1922)
  • Maria Magdalena (1928)
  • De Kruisboom (1929)
  • Elijah (1936)
  • Nocturnen (1936)
  • Rubens, Vlaanderens Spectrum (1938)
  • Jezus (1939)
  • Eeuwige gestalten (1944)