Cynghanedd
Cynghanedd ([kəŋ̊ˈhaneð], walisisk: "harmoni") er et versemål innenfor den walisiske litteraturen, utviklet under middelalderen, men fremdeles i bruk i dag. Den består av innfløkte former for midtrim og alliterasjon. Cynghanedd har blitt karakterisert som det mest komplekse tradisjonelle versemålet vi kjenner til.[1]
Alle verselinjer, med få unntak, innenfor den tradisjonelle walisiske lyrikken skal skrives med en av de 4 hovedmønstrene i cynghanedd. To av disse mønstrene lar en rekkefølge med konsonanter samlet rundt hovedtrykket i først linjehalvdel gjentas rundt hovedtrykket i andre linjehalvdel. En tredje lar et ord i linje rime med nestsiste stavelse i enn form for midtrim. Siste kombinerer alliterasjon og midtrim, de to første delene i en tredelt linje rimer og konsonantrekkefølgen i andre del av linjen gjenta i siste den.
Cynghanedd kombineres med enderim, f.eks. i diktformen cywydd, og dens alliterende former kan også koble sammen begynnelsen på to eller flere etterfølgende verselinjer.
Noen diktere har eksperimentert med cynghanedd på engelsk.
Innhold |
[rediger] De 4 hovedmønstrene i Cynghanedd
Eksemplene hentes fra Dikt 71 av Dafydd ap Gwilym. Sesur markeres med skråstrek ("/"). Merk at Dd, Ll og Ch enkeltlyder i det walisiske alfabetet, og at W er vokal.
[rediger] Cynghanedd groes ("kryss-harmoni")
Alle konsonanter rundt hovedtrykket før sesuren må gjentas i samme rekkefølge rundt hovedtrykket etter sesuren:
Gymar hwyl, gem yr heli G m r h l / g m r h l
Mønsteret {g m r h l} finner vi på begge siden av sesuren. Ingen av konsonantene i andre del av linjen mangler i første del. Vokalene som bære de to hovedtrykkene i linjen må være ulike.
[rediger] Cynghanedd draws ("tvers-harmoni")
Akkurat som cynghanedd groes, bare at vi finner konsonanter i begynnelsen av andre del av linjen som vi ikke finner i første del – de tilhører ikke den gjentatte rekken:
Drais y dwfr, fi dros Dyfi Dr s d f / dr s d f
Her faller F i "fi" utenfor konsonantrekken {d r s d f}. Merk at R i "dwfr", ved rett før sesuren, ikke er en del av cyngahanedd; at siste konsonant før sesur ikke teller er ofte vanlig, også i cynghanedd groes.
[rediger] Cynghanedd lusg ("dra-harmoni")
Siste stavelse før sesuren rimer med nestsiste trykksterke stavelse i linjen:
O fawl i'r twrf meistrawl tau
"fawl" rimer med "meistrawl". Merk at linjer i cynghanedd lusg alltid slutter i trykksvak stavelse.
[rediger] Cynghanedd sain ("lyd-harmoni")
Linjene er delt i tre, av to sesurer. De to første delene rimer, og de to siste delene inneholder samme konsonantrekke:
Y don bengrychlon grochlais
/ ngr chl(n/ gr chl
"don" rimer med "bengrychlon". Merk hvordan i dette eksemplet en konsonant i andre, gjentatte konsonantrekken {n g r ch l}, N, har vandret over sesuren og inn i andre del av linjen
[rediger] referanser
- ^ red. Alex Preminger et al., The New Princeton Encyclopedia of Poetry and Poetics, Princeton University Press, s. 265.
