Cyklotymi

Cyklotymi
Område(r)	Psykiatri, klinisk psykologi
	Ekstern informasjon
ICD-10-kode	F34.0
ICD-9-kode	296
MeSH	D003527

Cyklotymi (uttalt: Syklotymi) er en vedvarende ustabilitet i stemningsleiet som medfører en rekke episoder av depresjon og lett heving av stemningsleiet (hypomane episoder) i minst 2 år hos voksne, men der ingen av dem er tilstrekkelig alvorlige eller langvarige til at diagnosen bipolar affektiv lidelse eller tilbakevendende kortvarig depresjon kan forsvares. Ustabiliteten blir vanligvis utviklet tidlig i voksenlivet og har ofte et kronisk forløp, selv om stemningsleiet kan være normalt og stabilt i flere måneder av gangen. Svingningene i stemningsleiet blir av personen vanligvis oppfattet som uavhengig av livshendelser. Diagnosen er vanskelig å stille uten en lengre observasjonsperiode eller uvanlig god kjennskap til pasientens tidligere atferd. Fordi svingningene i stemningsleiet er relativt milde og periodene med hevet stemningsleie kan oppleves som lystbetonte, hender det ofte at personer med cyklotymi ikke kommer under medisinsk behandling. I noen tilfeller kan dette skyldes at endringen i stemningsleiet, selv om den faktisk foreligger, er mindre fremtredende enn sykliske endringer i aktivitet, selvsikkerhet, sosial evne eller drifter.

I perioder med oppstemthet kan personen ha særlige vansker med å falle i søvn. I den nedstemte fasen plages personen ofte av nattlig uro og manglende energi. Polysomnografi viser manglende evne til sammenhengende søvn, med redusert deltasøvn og kort REM-søvn-latens.

Tilleggssymptomer[rediger | rediger kilde]

Personer med bipolar lidelse har ofte panikkangst, generell angst eller spiseforstyrrelser som tilleggssymptomer. Misbruk av alkohol, beroligende medisiner eller narkotika for å dempe uro og angst er vanlig. Faren for utvikling av misbruk hos ungdom er sterkt økt. En høy andel periodedrankere har bipolar II lidelse. Nøye kartlegging av komorbiditet og misbruk er viktig. Bipolar II-lidelser og syklotymi blir ofte feiloppfattet som personlighetsforstyrrelser. Sterke periodiske svingninger i stemningsleie, søvn, sosial funksjon og prestasjoner kan være indikasjoner på bipolar lidelse.

Selvmordsfare[rediger | rediger kilde]

Suicidalfaren er stor i depressive og blandede faser. Bipolare lidelser deles inn i bipolar I ( T5.6.1 Bipolar I lidelse), bipolar II–III ( T5.6.2 Bipolar II–III lidelse) og syklotymi ( T5.6.3 Syklotymi).

Medikamentell behandling[rediger | rediger kilde]

Antidepressiv medikasjon bør seponeres gradvis. Antiepileptisk medikasjon som valproat eller lamotrigin har vist god effekt. Ofte vil en kombinasjon av to stemningsstabiliserende legemidler være nødvendig.

Kilder[rediger | rediger kilde]