Cyberforsvaret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cyberforsvaret
Basisdata
Aktiv2012
LandNorge
Etablert18. september 2012
Overordnet enhetForsvaret
TypeForsvarsgren
Størrelse1 200 (2017)[1]
HovedkvarterJørstadmoen
NettsideCyberforsvaret
Operativt oppdrag
OppdragCyberspace

Cyberforsvaret er en driftsenhet i Forsvaret som er ansvarlig for å etablere og opprettholde Forsvarets handlingsrom i cyberdomenet – det digitale rom – og for å beskytte Forsvarets IKT-systemer mot digitale trusler fra et bredt spekter militære og sivile aktører.

Organisasjonen består av vernepliktige mannskaper, lærlinger, militære og sivile, cyberteknikere[2] og cyberingeniører samt operativt militært personell.

Cyberforsvaret ble offisielt etablert 18. september 2012[3] etter at regjeringen i langtidsplanen for Forsvaret hadde foreslått at avdelingen Forsvarets informasjonsinfrastruktur skulle endre navn til Cyberforsvaret og få status som egen forsvarsgren.

Brigader Halvor Johansen har vært sjef for Cyberforsvaret siden juni 2022.[4]

Sjef Cyberforsvaret[rediger | rediger kilde]

27.06.2022 – d.d. – Halvor Johansen

15.02.2017 – 26.06.2022 – Inge Kampenes

01.07.2016 – 14.02.2017 – Kurt Pedersen (midlertidig sjef)

09.12.2013 – 31.07.2016 – Odd Egil Pedersen

01.08.2011 – 01.02.2014 – Roar Sundseth (også sjef for Cyberforsvarets forgjenger INI 01.08.2009 – 31.07.2011)

Oppgaver[rediger | rediger kilde]

  • Leverandør av IKT-tjenester, kommando- og kontrollsystemer og kommunikasjonsløsninger til Forsvarets avdelinger i inn- og utland.
  • Drift og vedlikehold av Forsvarets landsdekkende kommunikasjonsinfrastruktur.
  • Beskytte Forsvarets sambands- og IKT-systemer mot digitale trusler og cyberangrep. Cyberforsvaret har ikke ansvar for sivil infrastruktur, men kan yte bistand til aktører som har dette, slik som NorCERT.
  • Opprettholde Forsvarets handlingsrom i cyberdomenet.
  • Produsere spisskompetanse i form av militære datateknikere og cyberoperatører og ivareta Forsvarets behov for kompetanse gjennom konseptutvikling, kurs og utdanning.
  • Være pådriver for digitaliseringen av Forsvaret.
  • Være krav- og behovsstiller for nytt IKT-materiell i forsvarssektorens investeringsprosesser.[5]

Avdelinger[rediger | rediger kilde]

Cyberforsvaret består av seks avdelinger, i tillegg til sjef CYFORs stab og operasjonssenter: Cyberforsvarets CIS-regiment (CCR), Cybersikkerhetssenteret (CSS), Cyberforsvarets våpenskole (CVS), Cyberforsvarets IKT-tjenester (CIKT) og Cyberforsvarets base- og alarmtjenester (CBA) og Cyberforsvarets digitaliseringsavdeling (CDA).

Cyberforsvarets CIS-regiment (CCR)[rediger | rediger kilde]

Drifter Forsvarets nasjonale kommunikasjonsinfrastruktur, etablerer sambandssystemer for Forsvarets operasjoner nasjonalt og internasjonalt og støtter Forsvarets operasjoner med IKT-systemer. Gjennom Cyberforsvarets operasjonssenter leder CIS-regimentet også alle Cyberforsvarets taktiske operasjoner for Forsvarets operative hovedkvarter.

CCR har personell rundt om i Norge, men ledes i dag fra Kolsås utenfor Oslo. 01.08.2018 flyttes CIS-regimentets ledelse og Cyberforsvarets operasjonssenter til Jørstadmoen utenfor Lillehammer.

Cybersikkerhetssenteret (CSS)[rediger | rediger kilde]

Cybersikkerhetssenteret er ansvarlig for sikkerhetsmessig overvåking av Forsvarets IKT- og sambandssystemer, for å hindre inntrenging i disse og stoppe cyberangrep mot Forsvaret. CSS er videre ansvarlig for å analysere cyberhendelser rettet mot Forsvaret og å iverksette nødvendige operative mottiltak for å sikre integriteten til Forsvarets IKT-systemer.

CSS er lokalisert på Jørstadmoen utenfor Lillehammer.

Cyberforsvarets våpenskole (CVS)[rediger | rediger kilde]

Våpenskolen ivaretar fagansvaret innenfor sjef Cyberforsvarets fagmyndighetsområde, og utvikler reglementer og konsepter i den forbindelse Våpenskolen utdanner cyberteknikere og er ansvarlig for Cyberforsvarets bidrag til forsvarssektorens investeringsvirksomhet.

CVS har sitt tyngdepunkt på Jørstadmoen utenfor Lillehammer, men har også personell på Rygge, Kjevik, Haakonsvern, Rena og i Bodø.

Cyberforsvarets IKT-tjenester (CIKT)[rediger | rediger kilde]

CIKT er ansvarlig for sentral drift av Forsvarets IT-systemer og nettverk. De har et særskilt ansvar for å sikre stabil og forutsigbar drift av systemene Forsvaret er avhengig av for både operasjoner og forsvarlig forvaltning. CIKT har også et ansvar for drift og utvikling av Forsvarets forvaltningssystemer. CIKT er lokal koordinerende myndighet for Kolsås og Eggemoen.

CIKT har personell på Kolsås, Oslo, Lillehammer, Haakonsvern, Bodø, Hønefoss og på Romerike.

Cyberforsvarets base- og alarmtjenester (CBA)[rediger | rediger kilde]

CBA er ansvarlig for operasjonsstøtte til Cyberforsvarets avdelinger og for overvåking av Forsvarets våpentransporter og innbruddsalarmer knyttet til våpen- og ammunisjonslagre samt alarmer knyttet til HMS-hendelser. CBA er videre lokal koordinerende myndighet for Lillehammer og ansvarlig for basedriften på Jørstadmoen leir.

CBA har sitt personell på Jørstadmoen leir og Haakonsvern Orlogsstasjon.[6]

Cyberforsvarets digitaliseringsavdeling (CDA)[rediger | rediger kilde]

CDA ble etablert 1. januar 2022 for å sikre at Cyberforsvaret tar en aktiv rolle som rådgiver, pådriver og tilrettelegger for digital utvikling og innovasjon i forsvarssektoren. Avdelingen jobber etter prinsippet om at brukerne og IKT-virksomheten sammen skal digitalisere sektoren gjennom smidige metoder og økt fokus på brukerinvolvering. CDA har også sentralt ansvar for drift og utvikling av Forsvarets forvaltningssystemer.

Tidligere avdelinger[rediger | rediger kilde]

Cyberforsvarets kompetanse- og transformasjonsavdeling (CKT)[rediger | rediger kilde]

Cyberforsvarets kompetanse- og transformasjonsavdeling (CYFOR CKT) er en tidligere avdeling som arbeidet med å samordne og utvikle mulighetene for kommunikasjon og datautveksling i Forsvaret. Avdelingen sørget for at norske styrker kunne «snakke sammen» og utveksle informasjon på tvers av avdelinger i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, samt innad i egen avdeling og med allierte styrker. Avdelingen holdt til på Jørstadmoen leir i Lillehammer.

Avdelingen ble etablert i august 2005. Avdelingen hadde avdelinger spredd på ulike steder i landet. Hovedadministrasjonen var på Jørstadmoen ved Lillehammer. Kompetansesenteret støttet både Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Avdelingen var en fellesavdeling med personell fra samtlige forsvarsgrener og tverrfaglig sammensatt ledelse. Avdelingen ble nedlagt 01.01.2018, og erstattet med nye avdelinger i Cyberforsvaret.[trenger referanse]

Avdeling for cybertjenester og -operasjoner (CTO)[rediger | rediger kilde]

CTOs oppgaver var tjenesteleveranser, drift og forsvar av Forsvarets IKT-systemer, og sensordata til Forsvarets operative virksomhet. Avdelingen var dessuten ansvarlig for teknisk drift og videreutvikling av Forsvarets integrerte forvaltningssystem. Videre leverte avdelingen overvåkning og informasjonsinnhenting, samt infrastruktur og tjenester til sentrale deler av statsforvaltningen.

CTO var Cyberforsvarets største avdeling, og samlet en rekke varierte kompetansemiljøer. CTO hadde hovedbase på Kolsås og hadde 60 underavdelinger over hele Norge, inkludert Jan Mayen.

Avdelingen ble nedlagt 01.01.2018, og erstattet med nye avdelinger i Cyberforsvaret.[trenger referanse]

Viktige aktører innen cyberområdet[rediger | rediger kilde]

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) varsler og håndterer dataangrep mot nasjonal kritisk infrastruktur. Nasjonal sikkerhetsmyndighets rolle er koordinerende, men også dels utøvende.

Etterretningstjenestens ansvar er å forebygge og holde oversikt over trusler fra utlandet, mens politiet – spesielt PST og Kripos – har tilsvarende ansvar for innenlandske trusler og for å etterforske cyberkriminalitet. Etterretningstjenesten er fagmyndighet for cyberoperasjoner i Forsvaret, og har overordnet ansvar for å koordinere slike operasjoner.

Cyberforsvaret har ansvar for at militære datasystemer er sikre og bistår med kompetanse dersom sivile myndigheter ber om støtte. Cyberforsvaret har fagansvar for defensive cyberoperasjoner.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]