Curtiss SO3C Seamew

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Curtiss SO3C Seamew
Curtiss SO3C Seamew
Informasjon
Rolle Rekognoseringsfly
Produsent Curtiss-Wright Corporation
Første flyvning 6. oktober 1939
Introdusert Juli 1942
Utfaset Mai 1945
Status Pensjonert
Brukes av US Navy
Fleet Air Arm
SO3C Seamew kunne også utstyres med flottører

Curtiss SO3C Seamew var et to-seters amerikansk maritimt rekognoseringsfly.

Flyet ble utviklet for å erstatte SOC Seagull, og kunne utstyres med hjul eller flottører for bruk både fra skip og fra land. Den første varianten ble under betegnelsen SO3C-1 operativ fra juli 1942, og ble produsert i 300 eksemplarer. Den neste produksjonsvarianten var SO3C-2, som ble produsert i et antall av 456 fly, og var utstyrt for bruk fra hangarskip. En lettere variant med kraftigere motor ble produsert fra slutten av 1943 som SO3C-3, men bare 39 fly ble produsert av denne før produksjonen stanset helt i januar 1944.

SO3C-2 Seamew ble også brukt av Fleet Air Arm under betegnelsen Seamew Mk I. Men tvil om flyets egenskaper gjorde at flytypen i Storbritannia stort sett ble brukt for trening, og flytypen ble faset ut av tjeneste i slutten av 1944.


Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Dimensjoner Seamew Mk I ( sjøfly }
Vingespenn 11,58 m
Lengde 11,23 m
Høyde 4,57 m
Vingeareale 26,94 m²
Tomvekt 1 943 kg
Ytelser
Topphastighet 277 km/t
Maksimal lastet vekt 2 599 kg
Annet
Motor 1× Ranger SVG-770-8 stempelmotor
(600 hk)
Bestykning 1× 7,92 mm mitraljøse
1× 12,7 mm mitraljøse
Våpenlast 2× 45 kg bomber, eller
2× synkeminer.