Curt von François

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Curt von François i koloniuniform

Curt Karl Bruno von François (født 2. oktober 1852 i Luxembourg, død 28. desember 1931 i Königs Wusterhausen) var en tysk kolonioffiser, oppdager og Afrikakjenner. Han var kommandant for de tyske beskyttelsesstyrkene i kolonien Tysk Sørvest-Afrika (nå Namibia) og koloniens guvernør. 18. oktober 1890 grunnla han den nåværende namibiske hovedstaden Windhuk.

Han var sønn av den prøyssiske generalen Bruno von François og bror av Hermann von François, og tilhørte en familie av fransk hugenottisk opprinnelse. François gikk på kadettskolen i Wahlstatt og senere i Berlin, og deltok i den fransk-prøyssiske krig.

I 1883 deltok han i Hermann von Wissmanns Kasai-ekspedisjon, og gjennomførte i 1885 en forskningsreise til Tsjuapa og Lulongo. Etter hjemkomsten til Tyskland ble han knyttet til den store generalstaben og utnevnt til kaptein.

I 1887 ble han oppmålings- og forskningsoffiser i de tyske koloniene Togo og Kamerun. Etter oppdrag fra utenriksministeriet gjennomførte han en omfattende reise i Togo. I 1889 ble han bedt om å bygge opp en beskyttelsesstyrke i den nye kolonien Tysk Sørvest-Afrika på vegne av Det tyske koloniselskap. Han ankom Tenerife, der styrken ventet på ham under kommando av hans yngre bror, løytnant Hugo von François. Den bestod av 21 soldater. Styrken ankom den engelskstyrte havnebyen Walvis Bay 24. juni samme år, og François ledet derfra soldatene i en marsj mot Otjimbingwe, der han innrettet sitt hovedkvarter. Otjimbingwe var også sete for den tyske rikskommissæren for kolonien, dr. Ernst Göring.

Han lot først bygge en befestet militærleir, og gjennomførte en større reise i det uutforskede landet. Da han kom tilbake i 1890 var dr. Göring hjemkalt, og han overtok hans oppgaver. Samme år fornyet han en beskyttelsesavtale med høvdingen for hererostammen, som gav ham rett til å slå seg ned i det da ubebodde Windhuk og bygge en militærleir der. 18. oktober 1890 ble grunnstenen for Alte Feste og dermed byen Windhuk lagt. Et monument over François i byen minner fremdeles om denne begivenheten. I 1891 ble Windhuk hovedstad i kolonien.

Fra 1890 til 1892 konsentrerte François seg sammen med sin bror om den kartografiske utforskningen av landet. I 1892 grunnla han havnebyen Swakopmund. I 1893 ble 225 soldater landsatt der, under eventyrlige forhold, for å slå ned et opprør blant hottentottene, ledet av Hendrik Witbooi. 12. september 1893 klarte François å erobre hottentottenes festning Hornkranz.

1. januar 1894 ankom den designerte etterfølgeren som kommandant og guvernør, major Theodor Gotthilf Leutwein, kolonien. Han var til å begynne med underordnet François, som også var blitt forfremmet til major, mens François satte ham inn i forholdene i kolonien. De gjennomførte begge reiser i landet det året, og François opprettet flere militærleirer. I 1894 trådte en vesentlig endring i kraft: Beskyttelsesstyrkene hadde inntil da i realiteten vært en privat hær for Det tyske koloniselskap, men ble fra 1894 en del av de keiserlige stridskreftene som Kaiserliche Schutztruppe für Deutsch-Südwestafrika. Dette innebar også nye, blå uniformer.

I august 1894 forlot Curt von François kolonien. Han etterlot et omfattende kartmateriale, som dannet grunnlaget for senere militære kart over hele kolonien. Hans yngre bror ble boende og grunnla farmen François, der han døde under Herero-oppstanden i 1904.

Se også[rediger | rediger kilde]