Curling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tre steiner i boet

Curling er en presisjonsidrett som kan minne om boccia eller petanque, men spilles på is med tunge granittsteiner i stedet for plast- eller stålkuler.

Historie[rediger | rediger kilde]

Curlingspill i Ontario 1909

Det antas at sporten kan ha sin opprinnelse i Skottland på 1500-tallet, der den eldste kjente curlingstenen fra Stirling har inskripsjonen 1511 og de første rapportene om et curlinglignende spill kommer fra Paisley Abbey 1541. Fra Nederlandene i det samme århundre finnes det også malerier av Pieter Bruegel d.e. hvor motivet er et spill som kan ligne på curling. Curling var svært populært i Skottland mellom 1500- og 1800-tallet da klimaet var kaldt nok til at curling kunne spilles på naturis. I 1838 ble alle curlingklubbene samlet i en organisasjon, Royal Caledonian Curling Club, som utarbeidet enhetlige spilleregler, som er de som fortsatt gjelder i dag. Fra Skottland ble så sporten spredt verden over, til Canada og USA samt Europa for øvrig.

Verdens første curlingklubb er muligens Kilsyth Curling Club, i hvert fall ifølge dem selv. Klubben, som fortsatt er aktiv i dag, ble offisielt stiftet i 1716. Norges første klubber var Oppdal Curlingklubb og Oslo Curlingklubb, begge stiftet i 1954, tett fulgt av Trondheim og Lillehammer som fikk sine klubber i 1957.

Curling ble en offisiell sport i OL fra og med Vinter-OL 1998. I februar 2006 besluttet IOK med tilbakevirkende kraft at curlingkonkurransen fra Vinter-OL 1924 (opprinnelig kalt Semaine des Sports d'Hiver, eller Internasjonal Vintersportsuke) skulle vurderes som offisiell olympisk øvelse og ikke lenger betraktes som oppvisningsgren. Dermed ble de første olympiske medaljer i curling, som den gang ble spilt utendørs, tildelt i Vinter-OL 1924, med gull vunnet av Storbritannia og Irland, to sølvmedaljer til Sverige, og bronse til Frankrike. En demonstrasjonsturnering ble også holdt under Vinter-OL 1932 mellom fire lag fra Canada og fire lag fra USA, der Canada vant 12 kamper og USA 4.[1][2]

Banen[rediger | rediger kilde]

Spilleområdet i curling er vist her. Steinene må legges mellom hog line(nederst i bildet) og back line (bak ringene) og kan ikke være i kontakt med veggene eller utlinjene (på sidene) på noe tidspunkt underveis

Banen er mellom 44,5 og 46 meter lang og mellom 4,27 og 5 meter bred, grundig preparert for å være så flat og jevn som mulig.

Et mål, boet, er markert på hver side av banen. Boet består av tre konsentriske ringer dannet ved å male eller legge fargede vinylplater under isen og har vanligvis to forskjellige farger. Disse ringene er navngitt etter sine diametere på fire fot, åtte fot og tolv fot. Ringene er bare en visuell hjelp for å sikte og bedømme hvilke steiner som er nærmest sentrum, kalt knappen. De påvirker ikke poengivningen, men en stein må minst berøre den ytre ringen for å gi poeng.

Hvert bo er sentrert rundt krysset mellom midtlinjen, centre line, trukket ned langs midten av banen og tee line, trukket 4,9 m fra, og parallelt med, bakplaten.

To hog lines, trekkes 11 meter fra, og parallelt med, bakplatene.

En hack er en blokk festet i isen tolv fot bak hver knapp, den gir noe å presse mot når du gjør et kast.

Tegningen viser en typisk curlingbane, de tykke strekene på tvers av banen er hog-linjene

Steinene[rediger | rediger kilde]

Curlingstein

En curlingstein veier maks 19,96 kilogram. Steinene ligger i hallen – og er ofte hallens eiendel. Det vil si at det ligger faste steinsett på banene. Det finnes egne steinsett for barn, som er mindre. Steinen er nummerert fra 1–8 slik at man skal vite hvilken stein man skal bruke. Den skal også være markert slik at man vet hvilken bane i hallen den tilhører. Steinen er laget av granitt. Granitten slipes og en curlingspiller passer på slik at denne flaten ikke skades. En stein er satt sammen av en granittblokk og et håndtak. Det er et hull midt i steinen som går tvers gjennom. På håndtaket setter man på en lang «skrue som festes med en mutter på den andre siden. Man har forskjellige farger på ulike steinsett slik at man kan se forskjell på hvilket lag som spiller med hvilke steiner.

Annet[rediger | rediger kilde]

Det amerikanske laget i aksjon under OL i Torino 2006

Sporten drives i omkring 40 land, hvorav Canada er størst med omkring en million aktive curlere.

Sporten ble oppfunnet i Skottland1500-tallet. Curling har vært olympisk øvelse siden 1998.

Curling er en lagsport der de fire medlemmene på hvert lag etter tur sender av gårde en stein mot et sirkelformet mål på isen, det såkalte «boet». To av medspillerne koster isen foran steinen for at steinen skal gli mer nøyaktig der man ønsker å plassere den. Lagets fjerde medlem, som er lagkaptein eller skip, står ved boet og veileder de andre. Hvert lagmedlem skal sette to steiner, og det spilles totalt 16 steiner i hver omgang. En kamp omfatter 8–10 omganger. Målet er å plassere steinene nærmest sentrum av boet, og for hver av omgangene får man poeng for det antall steiner som ligger nærmere sentrum enn den nærmeste av motstanderens steiner.

Norsk curling[rediger | rediger kilde]

Curling fikk sitt definitive gjennombrudd som en populær sport og syssel, her i Norge, da det norske landslaget vant OL-gull i Salt Lake City i 2002. Norge slo til slutt Canada 6-5 i finalen. På det norske laget spilte Bent Ånund Ramsfjell, Flemming Davanger, Lars Vågberg og skip Pål Trulsen. Torger Nergård var med som reserve.

Etter OL-gullet fikk curlinginteressen i Norge en kraftig oppsving, og flere nye idrettsanlegg fikk curling-baner. Imidlertid har interessen for vintersporten avtatt noe de senere årene.

De norske buksene produsert av Loudmouth Golf. Her har noen tilskuere iført seg de samme buksene som herrelaget benytter

Under OL i Vancouver i 2010 fikk den norske laget stor oppmerksomhet som følge av et spenstig valg av bukser. Buksene gjorde at laget havnet i nyhetsoverskrifter over hele verden. Det norske laget kom til finalen, men måtte se seg slått av det canadiske laget 6-3. Skipen på det canadiske laget var den samme som 8 år tidligere, Kevin Martin. Det norske laget besto av Christoffer Svae, Håvard Vad Petersson, Torger Nergård og skip Thomas Ulsrud. Thomas Løvold var med som reserve.

Mesterskap[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ III Winter Olympic Games, Lake Placid 1932, Official Report, 1932, ss. 255–258, http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1932/1932w.pdf, besøkt 2008-08-14 
  2. ^ CANADIANS WIN AT CURLING.; Beat United States, 12 Games to 4, in Exhibition Series (engelsk). The New York Times SPORTS, Page 20 (6. februar 1932). Besøkt 13. august 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Curling – bilder, video eller lyd


Curling
Curling-VM for damer

1979 | 1980 | 1981 | 1982 | 1983 | 1984 | 1985 | 1986 | 1987 | 1988 | 1989 | 1990 | 1991 | 1992 | 1993 | 1994 | 1995 | 1996 | 1997 | 1998 | 1999 | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014

Curling-VM for herrer

1968 | 1969 | 1970 | 1971 | 1972 | 1973 | 1974 | 1975 | 1976 | 1977 | 1978 | 1979 | 1980 | 1981 | 1982 | 1983 | 1984 | 1985 | 1986 | 1987 | 1988 | 1989 | 1990 | 1991 | 1992 | 1993 | 1994 | 1995 | 1996 | 1997 | 1998 | 1999 | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014

Scotch Cup i curling

1959 | 1960 | 1961 | 1962 | 1963 | 1964 | 1965 | 1966 | 1967

Curling-EM for damer og herrer

1975 | 1976 | 1977 | 1978 | 1979 | 1980 | 1981 | 1982 | 1983 | 1984 | 1985 | 1986 | 1987 | 1988 | 1989 | 1990 | 1991 | 1992 | 1993 | 1994 | 1995 | 1996 | 1997 | 1998 | 1999 | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014