Crystal Palace (London)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Crystal Palace
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktBromley
Admin. grevskapStor-London
Seremon. grevskapStor-London
StatusSted i Ytre London
PostnummerSE19
Retningsnummer020
PostkodeSE19, SE20, SE26
Kart
Crystal Palace
51°25′13″N 0°04′14″V

Crystal Palace er et forstadsområde i distriktet Bromley i sørlige London. Det har navn etter Krystallpalasset (The Crystal Palace), en utstillingsbygning som sto der fra 1854 til 1936.[1] Stedet er omtrentlig 13 km sørøst for Charing Cross og er et av de høyest beliggende i London, med høyeste punkt på 112 moh,[2] og gir et godt utsyn over London. To store fjernsynsmaster gjør også stedet synlig på lang avstand. Området Crystal Palace har ingen synlige grenser og strekker seg over fem kommuner (borough) og tre postdistrikter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Crystal Palace ligger på et sted hvor det historisk har gått grenser mellom sogn og distrikter. Det ligger nå kun i Bromley, men støter mot grensene til Croydon, Lambeth, Southwark og Lewisham, samt at det er delt på tre postkoder, SE19, SE 20 og SE26. Den gamle grensen mellom Surrey og Kent gikk gjennom området, og mellom 1889 og 1965 lå Crystal Palace på grensen til grevskapet London. Det tilhørte Kent og Surrey frem til 1889, og deretter både Kent, London og Surrey frem til 1965.

I flere århundrer stod Great North Wood der, en omfattende eikeskog ved Londons sørlige grense før den urbane utviklingen begynte på 1800-tallet. Før ankomsten av Krystallpalasset var området kjent som Sydenham Hill. Lokale legender forteller at tømmeret til Francis Drakes skip «Golden Hind» kom fra denne skogen. Den ble et populært friluftsområde for Londonborgere fram til 1800-tallet, da avskogingen begynte. Det var også mange sigøynere som holdt til der, noe som gjenspeiles i flere gate- og pubnavn. Det er fortsatt betydelige mengder skog der i forhold til hva som er vanlig i forstadsområder.

Verdensutstillingen og verdens eldste temapark[rediger | rediger kilde]

Iguanodonen fra 1853 i Crystal Palace.

Mot slutten av 1800-tallet kom Krystallpalasset og jernbanen. Krystallpalasset hadde vært hovedattraksjon på verdensutstillingen i 1851, og den vidstrakte parken ble ansett som et velegnet sted å gjenreise det. På nyttårsaften 1853 ble et middagsselskap holdt for 21 naturvitenskapelige forskere inne i en halvferdig modell av en iguanodon. Gideon Mantell, legen som hadde satt navn på iguanodonen etter at hans kone hadde funnet en fossil iguanodon-tann blant bruddstein i Sussex, var ikke blant dem.

Det var derimot Richard Owen, en medisiner som var dyktig i dyreanatomi at han fikk sendt hjem til seg for undersøkelse hvert dyr som døde i Londons zoologiske hage - en gang fant hans kone inngangsdøren sperret av et dødt neshorn. Owen skrev i alt seks hundre artikler om anatomi, deriblant en nekrolog over dronten og den første beskrivelsen av en archaeopteryx, og det var han som fant på det misvisende navnet «dinosaur» på urtidens øgler.[3] Videre stjal han Mankells forskning, og etter Mankells selvmord også hans deformerte ryggrad, som lå på utstilling i Hunterian Museum i nesten hundre år før en tysk bombe tilintetgjorde den under Blitz-bombingen av London. Men verdens første dinosaurmodeller i naturlig størrelse står fremdeles i Crystal Palace Park,[4] og utgjorde en gang en av Londons mest populære severdigheter. Faktisk er dette verdens eldste temapark. Vi vet nå at mye er feil fremstilt; iguanodonens tommel er feilaktig plassert på dens snute, som hos et neshorn, og den står på alle fire, skjønt den i virkeligheten var tobeint, som et menneske.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mills, Anthony David (2001): Dictionary of London Place Names, Oxford University Press. ISBN 0-19-280106-6
  2. ^ Ordnance Survey (1862): Spot Height in feet , TQ337707 (Map). Ordnance Survey.
  3. ^ «Sir Richard Owen: the archetypal villain», The Friends of Charles Darwin
  4. ^ Inner London Ramblers[død lenke]
  5. ^ Bryson, Bill (2005): En kort historie om nesten alt, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 82-05-33391-2