Crossrail
| Elizabeth Line | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Info | |||
| Land | Storbritannia | ||
| System | National Rail | ||
| Antall stasjoner | 41 | ||
| Drift | |||
| Eier | Transport for London | ||
| Operatør(er) | MTR Corporation | ||
| Teknisk | |||
| Sporvidde | normalspor (1435 mm) | ||
| Lengde dobbeltspor | 118 km | ||
| Høyeste hastighet | 140 km/t | ||
Crossrail – døpt Elizabeth Line når det er ferdig[1] – er et jernbaneprosjekt under bygging i England. Det omfatter 118 km dobbeltsporet bane, med blant annet en 22 km lang vest-øst-gående tunnel under London, fra Paddington til og litt forbi Whitechapel. Etter planen skal tunnelstrekningen åpnes i 2018. Ferdig utbygget antas Crossrail å få 200 mill. passasjerer pr. år.
Statsminister Gordon Brown godkjente prosjektet 5. oktober 2007, etter at det var utarbeidet en finansieringsplan som inkluderte både offentlige og private midler. 22. juli 2008 ble det kunngjort at Transport for London fikk eierskapet til Cross London Rail Links Ltd som tidligere ble eid av TfL og Transportdepartementet i fellesskap for å promotere denne linjen.
Forhistorien[rediger | rediger kilde]
I de fleste europeiske storbyer ble de store jernbanestasjonene lagt til sentrums ytterkant, uten gjennomgående forbindelse. Så også i London. Alt i 1863 begynte riktignok byen, som den første i verden, å bygge ut det som skulle bli en omfattende undergrunnsbane (T-bane). Senere kom også en nord–sør-gående «ekte» jernbaneforbindelse, Thameslink. Men disse banene løste problemene bare delvis. Skal en fra vest til øst med tog og T-bane i London-området, må en ofte bytte to ganger. Dette skaper ekstra omstignings- og ventetider for passasjerene, og ulemper for hele transportsystemet: Kapasitetsproblemene i rushtidene, med påfølgende forsinkelser, forsterkes når titusener av mennesker må gå av overfylte tog for så å gå trapper, rulletrapper og ramper for å komme seg på andre overfylte tog.
Alt i 1941 foreslo jernbanemannen George Dow flere sentrumstunneler i London – også Paddington–Liverpool Street. Senere kom en rekke forslag, som omfattet ulike sentrumstunneler. Et forslag fra 1974, hvor også betegnelsen Crossrail ble lansert, omfattet to sentrumstunneler: Paddington–Liverpool Street, og en sørligere Victoria–London Bridge-tunnel. Nå hadde en rekke byer forbundet sine gamle jernbanestasjoner med én eller flere sentrumstunneler (i Norge var Oslotunnelen under utbygging), og forslaget var inspirert av Paris’ RER og Hamburgs S-bane.
Til de mange forslagene hørte det mer omfattende Superlink. Det skulle også omfatte forbindelser til Cambridge, Ipswich, Southend, Pitsea, Reading, Basingstoke og Northampton. 5. oktober 2007 ble Crossrail godkjent av daværende statsminister Gordon Brown, etter at det var utarbeidet en finansieringsplan som inkluderte både offentlige og private midler. 22. juli 2008 ble det kunngjort at Transport for London fikk eierskapet til Cross London Rail Links Ltd (som tidligere ble eid av TfL og Transportdepartementet i fellesskap) for å promotere denne linjen. Byggingen startet i februar 2012. Opprinnelig ble Crossrail antatt å kunne fullføres til 2017, men det tidsskjemaet holdt ikke. Den sentrale tunnelen skal etter planen være fullført i 2018.
Omfanget[rediger | rediger kilde]
Crossrail skal bestå av ca. 118 km dobbeltsporet jernbane, hvorav ca. 22 km i tunnel dypt under London. Linjen skal gå fra Reading og Heathrow i vest til Shenfield i nordøst og Abbey Wood i sørøst. Den skal forbinde en rekke viktige knutepunkter, som Heathrow og de store jernbanestasjonene Paddington og Liverpool Street (traseen for tunnelen mellom disse to stasjonene, Crossrail Line 1, avviker ikke mye fra Dows gamle forslag). Crossrail er beregnet å koste ca. 16 milliarder pund (ca. 150 mrd. kr) og er kalt Europas største byggeprosjekt.
Etter planen skal togene kjøre med samme hyppighet som på undergrunnsbanen. I rushtidene planlegges 24 tog pr. time og retning (tpt) mellom Paddington og Whitechapel.[2] Hvert tog skal kunne ta 1500 passasjerer, så transportkapasiteten i hver retning blir på 36 000 passasjerer pr. time. Maks kapasitet blir 32 tpt, dvs. 48 000 passasjerer pr. time.[3] En forventer 200 mill. passasjerer pr. år.[4]. I så fall blir Crossrail en av verdens mest trafikkerte dobbeltsporete jernbanelinjer. (RER-linje A har ca. 273 mill. passasjerer pr. år). Topphastigheten blir opptil 160 km/t (mot 140 km/t for RER), men 100 km/t i tunnelene. Fire togprodusenter leverte tilbud på materiell.[5] I februar 2014 fikk Bombardier Transportation kontrakten på 65 tog, med opsjon på ytterligere 18.
Et tilbud til pendlerne[rediger | rediger kilde]
Crossrail er i hovedsak ment å betjene pendlerne til og fra London. Den vil bringe ytterligere 1,5 mill. mennesker innen en times pendling til Londons sentrale forretningsstrøk. [6] Banen vil også være til fordel for mange som skal gjennom London til fjernere reisemål, og dessuten avlaste T-banen. Crossrail selv skal (iallfall i første omgang) ikke trafikkeres av fjerntog. Gjennomsnittlig stasjonsavstand blir ca. 3 km, men noen tog vestfra skal ikke stoppe på alle stasjoner vestenfor Paddington.
Reisekortet Oyster skal være gyldig innenfor Stor-London.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ [1]
- ^ http://www.crossrail.co.uk/news/press-releases/crossrail-predicted-to-increase-property-values-by-55-billion#.UI_UAMXjBy0
- ^ Simon Hayes (19. april 2011). "Crossrail will leave a positive legacy says chairman". The Wharf (London). «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. mars 2012. Besøkt 15. mars 2012..
- ^ http://www.crossrail.co.uk/news/press-releases/crossrail-predicted-to-increase-property-values-by-55-billion#.UI_UAMXjBy0
- ^ Crossrail Rolling Stock http://www.crossrail.co.uk/railway/train-service/trains#.UI_UrMXjBy0 Arkivert 18. oktober 2012 hos Wayback Machine.
- ^ http://www.crossrail.co.uk/news/press-releases/network-rail-awards-atkins-contract-for-crossrail-capacity-scheme-at-acton#.UI_U-MXjBy0
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Crossrail, London – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
