Crescencio Perez

Crescencio Perez
Født	april 1895
Død	16. okt. 1986
Beskjeftigelse	Revolusjonær, partisan
Nasjonalitet	Cuba

Crescencio Perez (født 1895, død 1986) var en slags «røverkonge» som holdt til i det uframkommelige Sierra Maestra i trygg avstand fra politiet i Santiago de Cuba og i byene på slettelandet (Bockman 1984).^[2] I Sierra Maestra bodde ellers fattigbønder som livnærte seg på kaffedyrkning og produksjon av trekull (Foss, 2004).

Perez kjente Sierra Mastra-fjellene inn og ut, hadde informanter i byer og landsbyer, kontrollerte selv en rekke små landsbyer i fjellene og hadde en liten styrke på et sted mellom 50 og 100 mann. Svært få av dem kunne lese og skrive, og alle kom fra fattige kår.

Frank Pais skal høsten 1955 ha oppsøkt Perez og overbevist han om å slutte seg til 26. juli-bevegelsen. Kunnskapene som Perez og hans menn hadde om Sierra Maestra, ble også til uvurderlig nytte for Fidel Castro og de andre overlevende fra Granma. Mye taler for at Perez bistand var avgjørende for den revolusjonære gruppens overlevelse i de første månedene etter Granmas landkjenning 2. desember 1956, og under general Eulogio Cantillos Verano-offensiv.

Til tross for sin frynsete bakgrunn, ble Perez en av Fidel Castros mest betrodde løytnanter, og sin alder til tross – 65 år i 1956 – viste han seg også å være en dyktig geriljasoldat ifølge Che Guevara^[3]

Perez debut som «røverkonge» skal ha oppstått på 20-tallet under det brutale regimet til president Gerardo Machado. Røverbanden livnærte seg på kvegtyveri, smugling og annet tyveri fra storgodsene på slettelandet utenfor Sierra Maestra. Noen av de revolusjonære fant ut at Perez også drev med produksjon av marihuana, og rapporterte dette til Fidel Castro. Svaret de fikk var at de måtte se gjennom fingrene med det. Det var noe man kunne ta opp senere. Akkurat nå var Perez altfor viktig til at man kunne støte han fra seg av den grunn (Bockman 1984).

Dette sier ikke så rent lite om betydningen som Fidel Castro tilla Perez. Som kjent var Fidel Castro svært strikt på disiplinen i geriljabevegelsen og rusmidler var så godt som forbudt (Foss, 2004). Sent i 1957 eller i begynnelsen av 1958 ble Perez utnevnt til comandante.

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

^ Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID no2013025252, besøkt 13. desember 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Som de fleste lovløse var også Perez en myteomspunnet skikkelse. Blant annet gikk det rykter i byene og mellom småbøndene på slettelandet at Perz hadde store skatter og et harem med de vakreste damer et sted inne i fjellene.
^ «. . generally the maximum age of combatants in the completely nomadic stage of the guerrilla struggle ought not to exceed forty years, although there will be exceptional cases, above all among the peasants. One of the heroes of our struggle, Commandant Crescencio Perez, entered the Sierra at 65 years of age and was immediately one of the most useful men in the troop» «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. juli 2006. Besøkt 18. juli 2006.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bockman, Larry J. (1984) The Spirit of Moncada: Fidel Castro's Rise to Power, 1953 – 1959, Marine Corps Command and Staff College
Foss, Clive (2004) «Fidel Castro», DAMM & SØN, ISBN 82-496-0531-4

[hash-48ff57991e84d38336a672f9529f60775f3f7b66-1] Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID no2013025252, besøkt 13. desember 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] Som de fleste lovløse var også Perez en myteomspunnet skikkelse. Blant annet gikk det rykter i byene og mellom småbøndene på slettelandet at Perz hadde store skatter og et harem med de vakreste damer et sted inne i fjellene.

[3] «. . generally the maximum age of combatants in the completely nomadic stage of the guerrilla struggle ought not to exceed forty years, although there will be exceptional cases, above all among the peasants. One of the heroes of our struggle, Commandant Crescencio Perez, entered the Sierra at 65 years of age and was immediately one of the most useful men in the troop» «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. juli 2006. Besøkt 18. juli 2006.

[1]

[2]

[3]