Crash (1996)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crash
Nasjonalitet Canada Canada
Storbritannia Storbritannia
Språk Engelsk
Sjanger Erotisk-thriller
Drama
Regissør David Cronenberg
Produsent David Cronenberg
Jeremy Thomas
Manus J. G. Ballard (bok)
David Cronenberg
Musikk Howard Shore
Sjeffotograf Peter Suschitzky
Klipp Ronald Sanders
Filmselskap Alliance Atlantis
The Movie Network
Téléfilm Canada
Recorded Picture Company (RPC) Recorded Picture Company
Utgitt Frankrike 17. mai 1996 (Filmfestivalen i Cannes)
Sør-Afrika 6. september 1996
Canada 4. oktober 1996
Norge 25. oktober 1996
Storbritannia 9. november 1996
USA 21. mars 1997
Tyrkia 23. mai 1997
Lengde 100 min
Aldersgrense 18 år (1996)
Budsjett $10 millioner
IMDb
Medietilsynet

Crash er en kanadisk-britisk dramafilm og erotisk thriller fra 1996 regissert av David Cronenberg. Hovedrollene spilles av James Spader, Holly Hunter, Elias Koteas, Deborah Kara Unger og Rosanna Arquette. Filmen er basert på J. G. Ballards roman Crash fra 1973.

Crash ble viden ansett som kontroversiell da den kom, mest grunnet dens direkte sexskildringer av sadomasochisme og aktørenes erotiske forhold til bilulykker.[1][2] I Norge fikk filmen 18 års aldersgrense av Statens filmtilsyn med begrunnelsen: «Filmens kombinasjon av sex og nær-døden-opplevelser tilsier spesiell voksengrense 18 år». Filmen ble nektet vist på Oslo-kinoene av kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen med begrunnelsen at den var «pervers».[3] Den ble også nektet vist i store deler av London.[4]

Regissøren David Cronenberg vant juryens spesialpris for filmen i Cannes. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen er lagt til Toronto i Canada og spinner rundt ekteparet James (James Spader) og Catherine (Deborah Unger). Paret pleier allerede et noe spesielt seksualliv, men dette når nye høyder da James en dag involveres i en voldsom bilkrasj hvor en mann omkommer, mens offerets kone; doktor Helen Remington (Holly Hunter) overlever. Etter sykehusoppholdet møtes James og Helen på en bilkirkegård og innleder et heftig forhold, et forholdt der parets seksuelle aktiviteter på en sykelig måte er koblet opp til bilulykker. De to blir etterhvert koblet til en mann kalt Vaughan. Han leder en kult som er besatt av bilulykker.

Crash beveger seg i et urovekkende grenseland mellom lyst og død og handler om en subkultur hvor seksuell opphisselse og dødsangst er nært knyttet sammen

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Filmen fikk blandet mottakelse i Nord-Amerika og har oppnådd 64% på Rotten Tomatoes (september 2008).[5] Den fikk god omtale av den kjente filmkritikeren Roger Ebert som brukte ord som «utfordrende, modig og original».[6]

Filmen gjorde det kommersielt dårlig i USA og spilte bare inn drøyt $2 millioner.[7]

Crash fikk høyeste aldersgrense de fleste steder i verden, blant annet i USA der den uklippede versjonen fikk en NC-17 grense (som er lite brukt voksensensur).

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Den vant juryens spesialpris ved Filmfestivalen i Cannes og var også nominert til Gullpalmen. Den vant også seks Genie Award og var nominert til ytterligere to. I 1998 ble den nominert til en Golden Reel av Motion Picture Sound Editors (USA).

Det kan også nevnes at den i 1998 vant en pris ved Adult Video News Awards i kategorien "beste alternative pornofilm".

I Norge[rediger | rediger kilde]

Filmen ble dårlig mottatt av norske anmeldere. Dagbladets anmelder gav den terningkast tre og beskrev den som «en trist liten film om seksuell perversjon i en sær beretning om et ektepar som dras inn i en bisarr og skremmende sfære der leken med bildøden gir de mest storartede orgasmer».[8] VGs anmelder gav den terningkast to og beskrev den som «kollisjonsporno». Anmelderen skrev videre at: «...i hovedsak er Crash en tålmodighetsprøve, en temmelig kjedelig opplevelse... Men kjedelig er kjedelig. Provoserende er Crash ment å være, det er det som er advarselens våpen. Men hvordan den kan oppleves spekulativt, er en gåte. Tristere blir det ikke».[9]

Psykiater og filmkritiker Finn Skårderud skrev i 1996 at filmen dels handler om dekadente kropper, om å tenne seksuelt av trafikkulykker. Og dels er det en film som forsøker å gjøre noe med kroppen din. Han utdypet videre at: «Én måte å se filmen på er at Cronenberg ikke har fått det til denne gangen (til forskjell fra hans mesterlige «Tvillingskjebner», 1988). Det er simpelthen kjedelig, og filmen er et langt, tomt og trafikalt serieknull. En annen og langt mer sjenerøs måte å se den på - og nå snakker hodet - er at han har villet det slik. Han ville være pornograf (riktignok blyg); med pornografi definert som kalde bilder som minner om at det et eller annet sted finnes en god erotikk. Han vil vise oss kjedsomheten, og gjør det ved å lage en kjedelig film». Han avsluttet med å skrive at: «Det mest stimulerende med Cronenberg er at han etterlater en tvil. «Crash» er ekkel, ja, barnslig også, men også noe mer? Vanskene med å la seg kategorisere er i seg selv et talent».[10]

Forbudet på Oslo Kinematografer
Filmen ble nektet vist på Oslo-kinoene av kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen med begrunnelsen at den var pervers, skadelig og dårlig.[11] Beslutningen til Hanssen ble omstridt og avstedskom en del debatter og reaksjoner. Særlig sterke var reaksjonene til filmens regissør, David Cronenberg, som kalte Hanssen for en diktator og uttalte at «hun oppfatter kinopublikum som sin egen eiendom, noe hun kan bestemme over». Hanssen hevdet på sin side at Crash var en orgie i pervers seksualitet, at hun ikke var stand til å anbefale og tilby verket til Oslo-folk. Debatten mellom de to ble kringkastet i NRKs Ukeslutt.[12]

Flere filmklubber i Oslo viste imidlertid filmen, blant annet Rockefeller og Cinemateket.[13][14]

I rollene[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Krasj for Kristin». Universitas. 28. august 1996. Besøkt 24. februar 2009. «David Cronenbergs film Crash har skapt furore i alle samfunnslag på grunn av filmens lefling med ikke helt alment aksepterte seksuelle utskeielser. De fleste reagerer med avsky, mens noen reagerer på helt andre måter. Filmen viser mye sex i bisarr kombinasjon med lemlestede ulykkesofre og bilvrak, noe blant andre Kristin Clemet har latt seg bevege av. I et intervju med Arbeiderbladet forrige lørdag, uttaler den ellers så sindige Kristin at «filmen sprengte en grense inni meg».» 
  2. ^ Kulås, Guri (14. september 1999). «Crash». Trondheim filmklubb. Besøkt 24. februar 2009. «Etter å ha levd med film i 100 år byrjar vi no å bli eit blasert publikum. Sett i høve til det samla produksjonsvolumet innan film og fjernsynsmediet, er det særs få ting som provoserer oss. Crash er ein av filmane som har klart å skapa store kontorversar det siste året» 
  3. ^ «Krasjet i Oslo Prisbelønte "Crash" for pervers for Oslo-kinoene». Dagbladet. 10. september 1996. Besøkt 24. februar 2009. «Det er en film om pervertert seksualitet, med et veldig lite publikumspotensial, sier kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen.» 
  4. ^ «Myndighetene i London deler Ingeborg Moræus Hanssens». Dagbladet. 21. november 1996. Besøkt 24. februar 2009. «Myndighetene i London deler Ingeborg Moræus Hanssens syn på filmen «Crash». I går nedla de forbud mot å vise den omstridte kanadiske filmen på kinoer i sentrum av hovedstaden.» 
  5. ^ «Crash». Rotten Tomatoes. 9. september 2008. Besøkt 25. februar 2009. 
  6. ^ Ebert, Roger (21. mars 1997). «Crash». Chicago Sun Times. Besøkt 30. november 2007. «result is challenging, courageous and original--a dissection of the mechanics of pornography» 
  7. ^ «Crash». Boxofficemojo. Besøkt 25. februar 2009. 
  8. ^ Ellingsen, Thor (4. oktober 1996). «Kjøtt og metall». Dagbladet. Besøkt 24. februar 2009. «en trist liten film om seksuell perversjon, om kjøtt og metall om du vil, i en sær beretning om et ektepar som dras inn i en bisarr og skremmende sfære der leken med bildøden gir de mest storartede orgasmer» 
  9. ^ Sand, Ellen Margrethe (4. oktober 1996). «NITRIST TÅLMODIGHETSPRØVE». VG. Besøkt 24. februar 2009. «Men kjedelig er kjedelig. Provoserende er «Crash» ment å være, det er det som er advarselens våpen. Men hvordan den kan oppleves «spekulativt», er en gåte. Tristere blir det ikke.» 
  10. ^ «Crash! Kroppen på kino». Dagbladet. 3. oktober 1996. Besøkt 24. februar 2009. ««Crash» er kroppskultur. Dels er det en film om dekadente kropper, om å tenne seksuelt av trafikkulykker. Og dels er det en film som forsøker å gjøre noe med kroppen din.
    Det mest stimulerende med Cronenberg er at han etterlater en tvil. «Crash» er ekkel, ja, barnslig også, men også noe mer? Vanskene med å la seg kategorisere er i seg selv et talent.
    »
     
  11. ^ «Krasjet i Oslo Prisbelønte "Crash" for pervers for Oslo-kinoene». Dagbladet. 10. september 1996. Besøkt 24. februar 2009. «Det er en film om pervertert seksualitet, med et veldig lite publikumspotensial, sier kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen.» 
  12. ^ ««Crash»-regissør raser mot kinodirektør». Dagbladet. 14. september 1996. Besøkt 25. februar 2009. 
  13. ^ «Crash på filmklubben». Dagbladet. 4. oktober 1996. Besøkt 25. februar 2009. 
  14. ^ «Kjøtt og metall». Dagbladet. 4. oktober 1996. Besøkt 24. februar 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nett-TV[rediger | rediger kilde]