Craco
| Craco | |||
|---|---|---|---|
 Cracos gamleby | |||
| Land |  Italia | ||
| Region |  Basilicata | ||
| Provins | Matera | ||
| Status | Kommune | ||
| Innbyggernavn | crachesi | ||
| Postnummer | 75010 | ||
| Retningsnummer | 0835 | ||
| Areal | 77,04 km²[1] | ||
| Befolkning | 620[2] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 8,05 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 391 meter | ||
| ISTAT-nummer | 077007 | ||
 Craco 40°22′43″N 16°26′24″Ø | |||
Craco er en gammel, liten og forlatt landsby i provinsen Matera i regionen Basilicata i det sørlige Italia. Den gamle byen som er lokalisert på klippe av forsvarshensyn, ble forlatt i 1963 grunnet en rekke jordras. Utenfor gamlebyen bor det rundt 700 mennesker i dag. Etter at den ble en spøkelsesby har Craco blitt populær som en turistattraksjon og som lokalisering for flere kjente filmer som blant annet The Passion of the Christ av Mel Gibson, King David av Bruce Beresford, Il sole anche di notte av Brødrene Taviani, The Nativity Story av Catherine Hardwicke, Quantum of Solace av Marc Forster.
I 2010 ble Craco inkludert på overvåkingslisten til World Monuments Fund.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Craco ligger omtrent 40 km i innlandet fra Tarantobukta ved vristen av hva som er «den italienske støvel». Det er en typisk by på et høydedrag i regionen som er preget av avrundete, bølgende former og landet rundt er preget av åkre med hvete. Over hele området er det mange hauger med lite vegetasjon som på italiensk kalles for calanchi («dårlig land», altså ufruktbart område) som er formet av omfattende erosjon.
Byen ble bygd på en meget bratt bergtopp av forsvarshensyn, noe som gir den en sterk og påfallende framtoning og skiller seg ut fra omgivelsene. Byen er lokalisert på toppen av en 400 meter høy klippe som har utsyn over elvedalen Cavone. Sentrum, bygd på den høyeste siden av byen, møter en åskam som går bratt mot sørvest hvor det er reist nyere bygninger.
Historie[rediger | rediger kilde]
Rundt 540 ble det området som ble kalt for «Montedoro» befolket av grekere som flyttet innover i landet fra kystbyen Metaponto. Graver som er blitt funnet er datert fra 700-tallet og antyder at den opprinnelige bosetningen er fra rundt denne tiden. Byens navn kan bli datert til 1060 da landet var en besittelse av erkebiskop Arnaldo, biskop av Tricarico,[3] som kalte området for «Grachium», hvilket betyr noe slikt som «den lite pløyde marken». Byens langvarige tilknytningen til kirken har preget dens befolkning.[4]
Fra 1154 til 1168 gikk besittelsen av landsbyen til en Eberto som etablerte den første føydale kontrollen over landsbyen. Deretter ble Roberto di Pietrapertos i 1179 landherre av Craco.[5] I 1276 ble et universitet etablert i byen. I løpet av 1200-tallet ble også en festning, nå et karakteristisk landemerke i landskapet, bygd under ledelse av Attendolo Sforza. I 1293 under Federico II ble byborgen et fengsel. Ved 1400-tallet var det etablert fire palasser i byen: Palazzo Maronna i nærheten av tårnet, Palazzo Grossi i nærheten av den store kirken, Palazzo Carbone på eiendommen Rigirones, og Palazzo Simonetti.[4]
Befolkningen økte jevnlig, fra 450 i 1277; 655 i 1477; 1 718 i 1532 inntil den nådde 2 590 i 1560; og den lå gjennomsnittlig på rundt 1 500 i neste århundrene. I løpet av 1656 rammet pesten byen og drepte hundrevis av byborgerne.
Ved 1799 gjorde befolkningen opprør mot det føydale systemet og Innocenzo De Cesare reiste tilbake til Napoli, hvor han hadde studert, og fremmet en uavhengig kommune. Deretter havnet byen inn kontrollen til det italienske kongedømme og deretter styrt for en tid av den franske okkupasjon. Ved 1815 var byen stor nok til at den ble delt i to distrikter: Torrevecchia – det høyeste området liggende tilstående til festningen og tårnet, og Quarter della Chiesa Madre – området liggende tilstøtende til kirken San Nicola.[4]
Etter gjenforeningen av Italia på begynnelsen av 1800-tallet ble Craco erobret av Carmine Crocco, leder av en stor gruppe av banditter, brigantaggio, og disse økte i antall i området og var en plage for byen til langt ut på 1860-tallet. Med slutten av den sivile striden sto byen overfor nye problemer, miljømessige og geologiske. Fra 1892 til 1922 utvandret over 1 300 av byens beboere til USA, hovedsakelig grunnet de dårlige landbruksforholdene.
Mellom 1959 og 1972 ble deler av landsbyen hardt ødelagt og gjort ubeboelig ved en rekke jordskred. Denne geologiske trusselen hadde vært kjent av italienske forskere siden 1910. I 1963 ble de siste 1 800 beboerne flyttet ut av landsbyen og overført til en lokalisering kalt for Craco Peschiera. Siden har Craco vært ubebodd.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Superficie di Comuni Province e Regioni italiane al 9 ottobre 2011». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019.
- ^ https://demo.istat.it/?l=it.
- ^ Diocese of Tricarico
- ^ a b c «History of Basilicata and Craco» Arkivert 8. desember 2013 hos Wayback Machine., The Craco Society
- ^ a b Italian Ghost Town: Craco, Italy
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Craco – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Craco – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
