Cornelius Vanderbilt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cornelius Vanderbilt

Cornelius Vanderbilt (født i 1794, død i 1877), også kjent som Commodore Vanderbilt, var en skipsreder og entreprenør som bygget opp en stor formue på dampskiptrafikk i USA og mellom USA og Europa.

Vanderbilt begynte som styrmann på en av Thomas Gibbons dampbåter, i en tid da Robert Fulton hadde fått tildelt monopol på all dampbåttrafikk i 30 år av staten New York. Gibbon og Vanderbilt utfordret monopolet og startet i 1817 dampbåttrafikk med lavere priser enn monopolratene. Tilbudet ble meget populært og i 1824 slo høyesterett fast at det skulle være fri konkurranse på området. Fulton klarte ikke omstillingen til den nye konkurransesituasjonen, og gikk konkurs. Gibbons og Vanderbilt fortsatte med store overskudd, og Vanderbilt startet etter hvert sitt eget firma.

Vanderbilt etablerte i 1830-årene dampbåtruter over hele det nordøstre USA med stor suksess, gjennom lavere priser og rask fremkomst. Dette gjorde at han kunne utvide stadig mer. Han presset prisene nedover og tjente store penger. Utover på 1800-tallet startet også dampskipstrafikken mellom USA og Europa, og Vanderbilt etablerte seg med rimeligere billetter og raskere overfart enn konkurrentene. Skipet «Vanderbilt» satte fartsrekord fra New York City til Liverpool, et skip det hadde kostet 600 000 USD å bygge. Dette var da det største dampskipet som var bygget i verden. Vanderbilt var også den første til å bygge skip i jern istedenfor tre.

Ved sin bortgang hadde han bygget opp en formue på 100 millioner USD, og var USAs rikeste mann.