Cooperøya

Cooperøya
Cooper Island
	Kart over det sørlige Sør-Georgia med Cooperøya avmerket
	Geografi
Plassering	Sør-Atlanteren, 1390 km sørøst for Falklandsøyene
Øygruppe	Sør-Georgia
Areal	3 km²
Lengde	2,5 kilometer
Bredde	1,2 kilometer
Høyeste punkt	? (416 moh)
	Administrasjon
Land	Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene som er et britisk oversjøisk territorium
	Posisjon
	; Cooperøya; 54°48′00″S 35°47′00″V

Cooperøya (engelsk: Cooper Island) er en øy sørøst for Sør-Georgia i Sør-Atlanteren. Øya tilhører det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Øya er om lag 4 km lang og 1,2 km bred og ligger på nordsiden av inngangen til Drygalskifjorden.^[1] Øya ble oppdaget av en britisk ekspedisjon under ledelse av James Cook i 1775 og har fått sitt navn etter løytnant Robert Palliser Cooper, som var offiser ombord på ekspedisjonsskipet HMS «Resolution».^[1]

Øya er adskilt fra Sør-Georgia av det 1,6 km brede Coopersundet. Høyeste punkt er 416 moh.

Dyreliv[rediger | rediger kilde]

Øya er rottefri og har store bestander av fugler som hekker her, inkludert snøpetrell, antarktishvalfugl og svartbrynalbatross. I tillegg er det store bestander av ringpingvin og gulltoppingvin på øya.

Øya er dekt av tussokgress.