Cooperøya
| Cooperøya | |||
|---|---|---|---|
| Cooper Island | |||
 |
|||
| Geografi | |||
| Plassering | Søratlanteren, 1390 km sørøst for Falklandsøyene | ||
| Øygruppe | Sør-Georgia | ||
| Areal | 3 km² km² | ||
| Høyeste punkt | ? (416 moh) | ||
| Administrasjon | |||
 Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene som er et britisk oversjøisk territorium |
|||
| Plassering | |||
 |
|||
Cooperøya (engelsk: Cooper Island) er en øy sørøst for Sør-Georgia i Søratlanteren. Øya tilhører det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Øya er 2,5 km lang, 1,2 km bred og ligger på nordsiden av inngangen til Drygalskifjorden. Øya ble oppdaget av en britisk ekspedisjon under ledelse av James Cook i 1775 og har fått sitt navn etter løytnant Robert Palliser Cooper, som var offiser ombord på ekspedisjonsskipet «HMS Resolution».
Øya er adskilt fra Sør-Georgia av det 1,6 km brede Coopersundet. Høyeste punkt er 416 moh.
Dyreliv [rediger]
Øya er rottefri og har store bestander av fugler som hekker her, inkludert snøpetrell, antarktishvalfugl og svartbrynalbatross. I tillegg er det store bestander av ringpingvin og gulltoppingvin på øya.
Øya er dekt av tussockgress.
