Cooperøya
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Cooperøya Lokalt navn: Cooper Island |
|
|---|---|
 Kart over det sørlige Sør-Georgia med Cooperøya avmerket |
|
| Geografi | |
 |
|
| Plassering | Søratlanteren, 1390 km sørøst for Falklandsøyene |
| Koordinater | 54°48′ S 35°47′ V |
| Øygruppe | Sør-Georgia |
| Areal | 3 km² |
| Høyeste punkt | ? (416 moh) |
| Administrasjon | |
 Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene som er et britisk oversjøisk territorium |
|
Cooperøya (engelsk: Cooper Island) er en øy sørøst for Sør-Georgia i Søratlanteren. Øya tilhører det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Øya er 2,5 km lang, 1,2 km bred og ligger på nordsiden av inngangen til Drygalskifjorden. Øya ble oppdaget av en britisk ekspedisjon under ledelse av James Cook i 1775 og har fått sitt navn etter løytnant Robert Palliser Cooper, som var offiser ombord på ekspedisjonsskipet «HMS Resolution».
Øya er adskilt fra Sør-Georgia av det 1,6 km brede Coopersundet. Høyeste punkt er 416 moh.
[rediger] Dyreliv
Øya er rottefri og har store bestander av fugler som hekker her, inkludert snøpetrell, antarktishvalfugl og svartbrynalbatross. I tillegg er det store bestander av ringpingvin og gulltoppingvin på øya.
Øya er dekt av tussockgress.
