Cookøyene
| Cookøyene | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kūki 'Āirani | |||||||
| |||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Ingen | |||||||
|
| |||||||
| Grunnlagt | 4. august 1965 | ||||||
| Hovedstad | Avarua | ||||||
| Tidssone | UTC-10 | ||||||
| Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 216 237 km² 1 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 223 17 459 (2016) | ||||||
| Bef.tetthet | 73,67 innb./km² | ||||||
| Styreform | Konstitusjonelt monarki | ||||||
| Konge | Charles III av New Zealand | ||||||
| Monarkens representant: -Cookøyenes statsminister | Frederick Goodwin Henry Puna | ||||||
| Offisielt språk | Engelsk (offisielt), rarotongansk | ||||||
| Uavhengighet fra | Ingen Ble selvstyrt assosiert med New Zealand 4. august 1965 | ||||||
| Valuta | Newzealandsk dollar (NZD) | ||||||
| Nasjonalsang | Te Atua Mou E | ||||||
| ISO 3166-kode | CK | ||||||
| Toppnivådomene | .ck | ||||||
| Landskode for telefon | +682 | ||||||
Cookøyene er en øygruppe i Stillehavet. Landet er en assosiert stat og en del av Kongeriket New Zealand. Øygruppen består av 15 små øyer, hvorav Rarotonga er den største. Totalt areal er 237 km², og hovedstaden er Avarua. Landet har rundt 20 000 innbyggere.
[rediger | rediger kilde]
Før europeernes ankomst fantes det ikke noen fellesbetegnelse for øyene som utgjør Cookøyene. Briten James Cook ga Manuae, den første atollen han fant i området, navnet Hervey. Misjonærene benyttet betegnelsen Hervey-øyene om de nærliggende øyene. Navnet Cookøyene stammer fra atlaset over Stillehavet utgitt i 1824–1835 i St. Petersburg av Adam Johann von Krusenstern. Det omfattet bare de sørlige øyene.[1] Først etter at New Zealand overtok herredømmet over øyene kom navnet i bruk for alle de 15 øyene.[2] På engelsk er navnet Cook Islands, på rarotongansk Kūki 'Āirani.
I 1994 ble det holdt folkeavstemning om å skifte navn på landet, men det fikk ikke flertall blant velgerne. Avaiki var et aktuelt nytt navn.[3]
Geografi[rediger | rediger kilde]
Cookøyene består av mange øyer som strekker seg over et område som er like stort som Vest-Europa. Landet dekker en flate på 237 km².[4]
Øyene kan deles inn i to grupper av øyer.
De nordlige øyene[rediger | rediger kilde]
Disse øyene er lave atoller, dvs koralløyer som såvidt stikker opp av havet.
De sørlige øyene[rediger | rediger kilde]
Disse øyene er høye, vulkanske, fruktbare øyer med fjell, men også i denne gruppen er det noen atoller. Majoriteten av befolkningen bor på de sørlige øyene.
Befolkning[rediger | rediger kilde]
Foreløpige tall fra folketellingen i 2016 viste et innbyggertall på 17 459.[5]
De fleste av landets innbyggere, 74 %, bor på Rarotonga, mens 20 % bor på de øvrige av øyene i sør og 6 % på De nordlige Cookøyene. Rarotonga hadde ved folketellingen i 2011 en befolkningstetthet på 195 innbyggere per km². Befolkningstetthet varierte fra 347 innbyggere per km² på Pukapuka, til 8 personer per km² på Mitiaro.[6]
Religion[rediger | rediger kilde]
| Trossamfunn på Cookøyene (2011)[7] | ||||
|---|---|---|---|---|
| Cook Islands Christian Church | 49,1% | |||
| Den katolske kirke | 17,0% | |||
| Sjuendedagsadventister | 7,9% | |||
| Mormoner | 4,4% | |||
| Assemblies of God | 3,7% | |||
| Apostolic Church | 2,1% | |||
| Andre | 8,0% | |||
| Ingen religion | 5,6% | |||
Innbyggerne er for det meste kristne.
Det største kirkesamfunnet er den kongregasjonalistiske Cook Islands Christian Church (CICC), der 49 % av befolkningen hørte hjemme i 2011.[7] Kirkesamfunnet ble etablert av London Missionary Society og ble en selvstendig kirke i 1963.[8]
Folketellingen i 2011 viste at 17 % tilhørte den katolske kirke, mens 8 % var sjuendedagsadventister. Videre finnes Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, Assemblies of God, Apostolic Church og andre trossamfunn.[7]
Menneskerettigheter[rediger | rediger kilde]
Cookøyene har fengselsstraff inntil 14 år for homofili.[9]
Historie[rediger | rediger kilde]
Cookøyene ble trolig befolket første gang ca. år 500 – 800.
Første gang europeere fikk kontakt med øyene var i 1596, da spanske oppdagere var på de nordlige øyene. Den britiske kaptein Cook kom til øyene i 1773 og 1777. Øyene ble et britisk protektorat i 1888, og overført til New Zealand i 1901.
USA vedtok i 1856 Guano Islands Act som gjorde krav på 70 stillehavsøyer for å utnytte guanoforekomster.[10] Noen av de nordlige Cookøyene var omfattet av USAs krav. I 1980 undertegnet Cookøyene og USA en traktat om grensene i havet. Ved denne traktaten oppga USA kravet på Pukapuka, Manihiki, Penrhyn og Rakahanga.[11]
Den 4. august 1965 ble Cookøyene en assosiert stat i fri tilknytning til New Zealand.[12]
I 1994 ble det holdt en folkeavstemning, der det ble vedtatt å ikke endre styreform og flagg.
Sport[rediger | rediger kilde]
Rugby er den mest populære sporten på Cookøyene. Fotball og cricket er også populært. Cookøyenes herrelandslag i håndball tok bronse under Oseaniamesterskapet i 2008 og 2010.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kloosterman, Alphons M.J.: «17. Collective Names», i Discoverers of the Cook Islands and the Names They Gave, Cook Islands Library and Museum, 1976.
- ^ Kloosterman, Alphons M.J.: «18 Cook Islands», Discoverers of the Cook Islands and the Names They Gave, Cook Islands Library and Museum, 1976.
- ^ Crocombe, Ron og Marjorie Crocombe: «The Cook Islands, July 1992 to June 1994», The Contemporary Pacific, bd. 7, nr. 1, 1995, s. 142.
- ^ Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique, Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.
- ^ Census 2016 Arkivert 28. august 2017 hos Wayback Machine., Ministry of Finance and Economic Management. Lest 27. august 2017.
- ^ Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report Arkivert 2. mai 2013 hos Wayback Machine., Statistics Office, 2012, s. 10.
- ^ a b c Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report Arkivert 2. mai 2013 hos Wayback Machine., Statistics Office, 2012, s. 12 og Table 2.4.
- ^ Benedetto, Robert og McKim, Donald K.: Historical Dictionary of the Reformed Churches, 2. utgave, Lanham: Scarecrow Press, 2010, s. 291.
- ^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022.
- ^ «Guano Act of the United States», i Brij V. Lal og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 239.
- ^ «Formerly Disputed Islands», U.S. Department of the Interior. Lest 29. desember 2015.
- ^ Igarashi, Masahiro: Associated Statehood in International Law, Kluwer Law International, 2002, s. 95.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report, Statistics Office, 201
- Crocombe, Ron og Marjorie Crocombe: «The Cook Islands, July 1992 to June 1994», The Contemporary Pacific, bd. 7, nr. 1, 1995, s. 138–144
- Igarashi, Masahiro: Associated Statehood in International Law, Kluwer Law International, 2002. ISBN 9041117105
- Kloosterman, Alphons M.J.: «17. Collective Names», i Discoverers of the Cook Islands and the Names They Gave, Cook Islands Library and Museum, 1976
- Kloosterman, Alphons M.J.: «18 Cook Islands», Discoverers of the Cook Islands and the Names They Gave, Cook Islands Library and Museum, 1976
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Cook Islands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Cook Islands – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Hjemmeside for Cookøyenes turistbyrå
- (no) Statistikk og andre data om Cookøyene i FN-sambandets nettsted Globalis.no
Land og territorier i Oseania | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stater | Australia · Fiji · Kiribati · Marshalløyene · Mikronesiaføderasjonen · Nauru · New Zealand · Palau · Papua Ny-Guinea · Salomonøyene · Samoa · Tonga · Tuvalu · Vanuatu · Øst-Timor | .svg) | |||||||
| Biland og territorier |
| ||||||||