Convair X-11

Convair X-11
	Atlas A, som av utseende var lik X-11
	Informasjon
Rolle	Eksperimentrakett
Produsent	Consolidated-Vultee Aircraft
Første flyvning	Aldri
Utfaset	Kansellert i 1954
Status	Ingen bevart
Brukt av	USAF
Antall produsert	0

Convair X-11 (opprinnelig kalt Convair XSM-16A) var en eksperimentrakett bestilt av USAs flyvåpen USAF, og skulle fungere som et utviklingstrinn mot en funksjonell Atlas-rakett til bruk i interkontinentale ballistiske missiler (ICBM). X-11-prosjektet ble kansellert før noen rakett var bygd, men en videreutvikling ledet til Atlas A-raketten, som suksessfullt ble skutt opp flere ganger.

Historie[rediger | rediger kilde]

Under utviklingen av Atlas ICBM foreslo Convair å bygge to testraketter for å løse de store teknologiske utfordringene prosjektet medførte. På dette stadiet var Atlas planlagt som en enorm rakett – 49 meter høy, 3,6 meter i diameter, 181,5 tonn og med 4 hjelperaketter og 1 hovedmotor. Den første av disse testrakettene var X-11, og den andre var X-12. X-11 skulle teste ut strukturen med bare 1 hovedmotor, mens X-12 skulle teste ut flere komponenter inkludert de 4 hjelperakettene.

Prøvesprengningen av hydrogen-bomben i Stillehavet i 1954 viste at den nødvendige størrelsen på det kjernefysiske stridshodet var mye mindre enn tidligere antatt. Basert på de nye tallene kunne størrelsen og vekten på Atlas ICBM reduseres betydelig, noe som reduserte motorbehovet fra 5 til 3 (2 hjelperaketter og 1 hovedmotor). X-11 var dermed ikke lenger nødvendig, men Convair ønsket fortsatt å foreta utviklingen trinnvis, og prosjektet ble viderført under navnet Atlas A. Atlas A hadde ingen hovedmotor, bare 2 hjelperaketter; hovedmotoren ble tilføyd senere på modellen Atlas B.

Formål[rediger | rediger kilde]

X-11s hovedformål var å teste styrken til det trykkstabiliserte skroget og hovedmotorens styresystem. Etterfølgeren Atlas A gjennomførte flere vellykkede oppskytninger og demonstrerte at de tekniske løsningene kunne brukes.

Design[rediger | rediger kilde]

X-11 /Atlas A var konstruert med trykkstabilisert skrog, noe som bidro til å redusere vekten. Hjelperakettene på Atlas A var 2 Rocketdyne LR89, og hovedmotoren planlagt til X-11 var 1 Rocketdyne LR105. Begge rakettmotorene brukte flytende oksygen og RP-1 (parafin) som drivstoff. 2 små Rocketdyne LR101-motorer ble brukt til å finjustere skyvekraften, og til kursjusteringer.